Snu døgnrytme på 4 uker gammel baby?

[Gjest februargjest]

Er det mulig å snu døgnrytmen til en 4 uker baby? Datteren min sover og sover på dagen, men med en gang kvelden og natten kommer er hun lys våken og umulig å få til å sove Er det noe jeg kan gjøre for å endre på dette, eller vil det gå seg til etterhvert? Det eneste som til slutt kan roe henne er at jeg ammer henne i søvn i senga sammen med meg, men føler at jeg "skjemmer" henne bort ved at jeg lar henne sammen med meg.. Huff, det er ikke alltid lett å være mamma for første gang

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at det er slitsomt. Det går seg nok til etterhvert. I mellomtiden bør du innføre rutiner som forteller henne at nå er det natten. For eksempel bading og stelling avsluttet med en kosestund og pupp. Skru ned på belysningen og sørg for at det er stille og rolig rundt dere.

Griner hun så ta henne opp - men bli værende på rommet med dempet belysning. Trøst og kos henne og legg henne ned igjen. Lærer hun at det bare er å grine så kommer hun opp igjen har dere det gående.

Du bør absolutt slutte å amme henne i søvn i senga sammen med deg (vet det er lettere sagt en gjort). Min svigerinne ammet sine barn i søvn. Da de ble større og sluttet med pupp (hun ammet dem i flere år også) så måtte foreldrene ligge sammen med dem til de sovnet. Leggerutinen varte i flere timer. De sluttet ikke med det før ungene kom i skolealder...

Skremt av dette har jeg vært veldig "steng" med mine barn når det gjelder legging.

Som sagt så vet jeg at rådene mine er vanskelige å følge. Og av og til glipper det litt for fredens skyld. Hun er jo enda liten, men prøv så godt det lar seg gjøre å holde ut så blir det nok bedre etter hvert.

Forøvrig så gråt jeg og ville ha pupp om natten da jeg var 3 mnd. Det fant mamma ut at var unødvendig siden hun hadde sørget for at jeg var godt og mett da jeg la meg. Hun la meg på badet (hvor de ikke kunne høre meg så godt), festet dynen godt under madrassen så jeg ikke fikk sparket den over hodet og lot meg grine. Etter to netter sov jeg hele natten.... (men da var jeg jo litt større enn din datter som jo trenger nattmat enda).

LYKKE TIL!!!

[14062003]

Med storebroren hjalp det å gå til kiropraktor. Han hadde masse luft, selv om han ikke skreik om kvelden/natta.

Men lillesøster har kiropraktor så vidt hjulpet (hun skriker), men det mest effektive har vært at jeg har endret kost (ikke melk, sjokolade, brus, sitrus, løk, erter og kål) - i tillegg til litt veiledning med søvnen. Hun får sove en dupp i vippestolen på formiddagen. Så nærmere 11 legger jeg henne i vogna ute. Da sover hun en lang lur. På ettermiddagen sover hun en dupp i vippestolen igjen. Kl 18 er det bading med storebroren og i seng. Det funker ikke hver kveld, men ofte.

[Smørblomsten]

Jeg hadde samme problem, min link:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=165763&hl=

Nå er lillegutt 7 uker og sover veldig bra. Det har han gjort de siste 2 ukene ca.

Det hjalp å legge han litt før vi selv legger oss. Så nå har han leggetid kl 22 ca. Men av og til er han FOR VÅKEN til at det er vits å tvinge han i senga, da ender det bare med X antall turer inn og ut av soverommet for å putte i smokken...

Men noe annet har vi faktisk ikke gjort for at han skal sove mer om natta!

Lykke til

[Gjest Gjest_Daisy_*]

Det kan være lurt å vise barnet når det er natt og når det er dag. Vi la alltid ungene våre i en reiseseng ute på stua når de sov på dagtid, og vi hadde på masse lyder (tv`n, oppvaskmaskin, musikk osv )og så var det mørkt og stille når vi sov på natta. Begge mine sov hele natta igjennom fra de var ca 2 mnd gamle. Jeg har sikkert vært heldig med mine unger, men det er et godt råd syns jeg Det er vanskelig for et barn å vite forskjell på natt og dag hvis det sover i samme senga,på samme rommet, i mørket hele tiden.

Ønsker deg masse lykke til!

datteren din er jo ikke så stor enda, men det går seg nok snart til

[Plym]

Skjønner godt at det er slitsomt. Det går seg nok til etterhvert. I mellomtiden bør du innføre rutiner som forteller henne at nå er det natten. For eksempel bading og stelling avsluttet med en kosestund og pupp. Skru ned på belysningen og sørg for at det er stille og rolig rundt dere.

Griner hun så ta henne opp - men bli værende på rommet med dempet belysning. Trøst og kos henne og legg henne ned igjen. Lærer hun at det bare er å grine så kommer hun opp igjen har dere det gående.

Du bør absolutt slutte å amme henne i søvn i senga sammen med deg (vet det er lettere sagt en gjort). Min svigerinne ammet sine barn i søvn. Da de ble større og sluttet med pupp (hun ammet dem i flere år også) så måtte foreldrene ligge sammen med dem til de sovnet. Leggerutinen varte i flere timer. De sluttet ikke med det før ungene kom i skolealder...

Skremt av dette har jeg vært veldig "steng" med mine barn når det gjelder legging.

Som sagt så vet jeg at rådene mine er vanskelige å følge. Og av og til glipper det litt for fredens skyld. Hun er jo enda liten, men prøv så godt det lar seg gjøre å holde ut så blir det nok bedre etter hvert.

Forøvrig så gråt jeg og ville ha pupp om natten da jeg var 3 mnd. Det fant mamma ut at var unødvendig siden hun hadde sørget for at jeg var godt og mett da jeg la meg. Hun la meg på badet (hvor de ikke kunne høre meg så godt), festet dynen godt under madrassen så jeg ikke fikk sparket den over hodet og lot meg grine. Etter to netter sov jeg hele natten.... (men da var jeg jo litt større enn din datter som jo trenger nattmat enda).

LYKKE TIL!!! 

←

Jeg håper du ikke følger disse rådene. Dette er noe av det verste jeg har hørt på lenge. Avvenningen til moren din vil jeg kalle barnemishandling.

Min erfaring er at du godt kan amme babyen i søvn. Det har jeg gjort med begge mine, og de har etterhvert gått over i gode soverutiner av seg selv. Og skulle du få problemer, så kan du starte med strengere rutiner når barnet er større. Masse kroppskontakt og kos gir trygge barn, og gladere mamma.

[Gjest gaja ii]

vil anbefale boka "alt om barnet" av Penelope Leach. Hun beskriver hvordan du kan forandre ting uten å ty til metoder som går ut på å plage barnet. Et 4 uker gammelt barn skal ikke oppdras. De trenger mye kos og oppmerksomhet for å bli trygge på at du alltid er der for dem. Det er noen få måneder i livet ditt at du har så små barn. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi dem det du føler de trenger

[Gjest en mor på besøk]

Dette går seg til av seg selv etterhvert. Gi masse kos, pupp, nærhet. Det er det hun trenger nå, ikke "oppdragelse". Jeg får helt vondt av unger når foreldrene på død og liv skal "vise hvem som er sjefen" - en unge på fire uker ER sjefen i huset nå! Så enkelt er det.

Soverutinene går seg til. Du "skjemmer" henne ikke bort ved å gi henne det hun ønsker. Du gjør henne trygg og det gir god ballast til å tørre å sove alene når hun blir større. Hun vet at du er der og at du kommer når hun trenger deg.

Jeg har "skjemt bort" mine fire sånn som det advares mot her. De tre som ikke er babyer har ikke "tatt skade" av det - de legger seg og de sover akkurat som andre unger. Men jeg har hele tiden visst at de er trygge og glade og får det de trenger og det de vil ha.

Er du trøtt på dagtid får du sove når babyen din sover:)