Jeg tror jeg forakter min partner.. 😞

[AprilLudgate]

I Grosny skrev (23 timer siden):

Det er ikke sikkert det går så dårlig, mange menn tar sjelden ansvar før de får det kastet på seg, men når de får ansvaret så har de det.

Det praktiske ansvaret ja - for noen. 

Men han her egner seg jo ikke emosjonelt 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ingen her bor med dere, ikke ta fremmedes råd som en selvfølge å følge. Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier og husk ingen er perfekt. Det blir ikke enklere med en stefar i hus eller 50/50 opplegg eller samarbeid med en barnslig fyr som er bitter. Eller som du nevner uførhet alene med barn. Det beste for dere mener jeg er å bruke energien tiden og all hjelpen dere kan få til å bedre forholdet. Spander på dere parterapi og voksenhelg/tid osv. alt annet vil kreve mye energi og sorg så kan like gjerne gi enda mer her. Ta dere litt mer barnefri om mulig og snakk om ting som kan bedres. Uansett prøv alt og enda mer før du tar det valget om å splitte familien. Livet på andre siden er ikke dans på roser heller. Men om du velger å gå så er det forståelig også, bare husk det er lett for folk på nett å gi råd til andre, vanskeligere når man skal utføre det selv. 

Anonymkode: bee6e...34d

Flere nevner parterapi - dette har vi gått i for en liten tid tilbake. Fikk lite igjen for det. Samboer stort sett bare og jattet med, men det er tydelig at han er svært lite reflektert og egentlig heller ikke så empatisk. Han viser heller ingen interesse av å prate om ting ellers. Er alltid jeg som må ta initiativ, og da er det liten respons å få.. så kommunikasjonen er omtrent ikke eksisterende, og når vi prøver å prate, kommer vi egentlig ikke så langt.

Et av tiltakene vi gjorde etter terapien, var å skaffe mer barnevakt og sette av mer tid til oss. Vi kan gå ut og spise, men vi har omtrent ikke noe å prate om, i tillegg sitter samboer en del på telefonen. 

Jeg føler med andre ord at jeg har prøvd en del, uten at jeg helt ser hvordan vi skal få ting til å funke, og har hele veien tenkt at jeg skal holde ut så langt det lar seg gjøre for barnet sin del. Men når jeg ikke vet om det er det beste for barnet engang, blir man jo usikker på hvor hardt man skal kjempe. 

TS

Anonymkode: db879...b79

[AnonymBruker]

Er han i stand til å vise empati og omsorg? Kan han ha han autistiske trekk? 

Anonymkode: 8eedb...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er han i stand til å vise empati og omsorg? Kan han ha han autistiske trekk? 

Anonymkode: 8eedb...8f8

Ja, det vil jeg si. Tror ikke han har autistiske trekk..

TS

Anonymkode: db879...b79