Folkens...jeg klarer ikke livet

[AnonymBruker]

Jeg er ikke skapt for dette og har aldri vært det. Det har vært klinkende klart helt siden jeg var liten. Jeg hører ikke til her og klarer ingenting. Livet holder på å bli altfor alvorlig og krever for mye av meg. Jeg har ikke mestret noen aspekter av livet mitt. Ikke skole/faglig, ikke sosialt, ikke romantisk, ikke utseendemessig, ikke helsemessig. Jeg bare orker ikke. 

Er så lei meg over at jeg ble født med dette utseendet og denne personligheten. Er skuffet over at foreldrene mine aldri har satt grenser, laget struktur, stilt krav, lært meg nødvendige ting eller forsøkt å forstå meg. Jeg har blitt overlatt til meg selv foran PC-en hele barndommen. Mamma lot storesøsteren min fullstendig knekke selvtilliten min som barn uten å si noe. Hun sa mye stygt til meg og kjeftet alltid på meg. Hun er 12 år eldre. Stefaren min som kom inn i bildet da jeg var 8 har aldri orket å prate med meg, om ikke se på meg engang. Han har alltid snakket med de andre søsknene mine og er hyggelige med dem. Pappa er helt emosjonelt fraværende og alle de gangene jeg har grått foran han så har jeg bare fått hørt "ti stille". Om jeg så skulle gråte foran mamma så delte hun hendelsen med alle samtidig som at hun ikke ville forstå seg på meg i det hele tatt. 

Fikk spise så masse sukker som jeg ville som barn og ble overvektig. Det knakk også kroppsbildet mitt, til og med så tidlig som i 4-årsalderen. Jeg husker enda den kommentaren fra den andre jenta i barnehagen - "du er tjukk". Den stakk så innmari. Jeg ville alltid bli tynnere som barn, men fikk bare masse kjeft av mamma om jeg i det hele tatt foreslo det. Som tenåring var jeg 100% dedikert til å bli tynn, men hadde ingen kunnskap om hvordan. Jeg bare kuttet ned spisingen min drastisk og raste ned i vekt. Fortsatte fordi det funket. Spiste så lite at jeg ble undervektig og mistet mensen i ca. 3 år. Det ble en besettelse. Hodet mitt var helt tomt og jeg hadde ingen energi til noe. Jeg var i tillegg utrolig deprimert. Jeg har sikkert fått langsiktige skader av hele spiseforstyrrelsen.

Jeg vil ikke legge skylden på alle mine dårlige trekk hos familien min, men jeg tror det ville vært urealistisk å frata dem noe som helst skyld for denne dårlige utviklingen min. Jeg tror det er 50% genetisk og 50% miljø. Uansett hvor denne ubrukeligheten min som menneske kommer fra, så hører jeg uansett ikke til her i verden. Ikke når jeg blir nødt til å oppnå alt jeg på oppnå for å bli sett på som et verdig menneske. Jeg bare har faktisk ikke sjans.

Anonymkode: 46dcc...763

[AnonymBruker]

Jeg greier ikke mye jeg heller, men merkelig hvordan jeg er glad hver dag😅

Handler kun om hvordan man takler livet, du har noen ekstremt rike folk som er deprimerte, men det finnes også folk som er fattige og smiler hver dag. 
Man kan ikke styre alt, særlig ikke oppvekst (du har ikke noe tidsmaskin) Snakk med psykolog, de har nok litt mer peiling på dette med lykke enn oss her inne

Men jeg velger å alltid se lyst på livet, uansett hvor dårlig helse og slit med jobb, er singel osv

Anonymkode: 1f265...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg greier ikke mye jeg heller, men merkelig hvordan jeg er glad hver dag😅

Handler kun om hvordan man takler livet, du har noen ekstremt rike folk som er deprimerte, men det finnes også folk som er fattige og smiler hver dag. 
Man kan ikke styre alt, særlig ikke oppvekst (du har ikke noe tidsmaskin) Snakk med psykolog, de har nok litt mer peiling på dette med lykke enn oss her inne

Men jeg velger å alltid se lyst på livet, uansett hvor dårlig helse og slit med jobb, er singel osv

Anonymkode: 1f265...314

Burde kanskje nevne at jeg også har OCD, noe som har ført til obsessive tanker om negative aspekter ved livet mitt (+ andre fæle temaer). Hjernen min er fysisk inkapabel til å dempe disse vonde tankene og følelsene. De går faktisk på repeat hele tiden og de kan ikke "løses" ved å tenke nøytraliserende tanker eller ved å forsøke å slappe av. Har prøvd terapi og forskjellige medikamenter, men det har dessverre ikke funket. 

- TS

Anonymkode: 46dcc...763

[AnonymBruker]

Dette høres leit ut, Og voldsomt deterministisk. Du er voksen nå og har ansvar for deg selv. Ta det ansvaret og prøv å lage et bedre liv for deg selv - heier på deg!

Anonymkode: fcba1...d83

[AnonymBruker]

Psykolog❤

Anonymkode: 5e7e2...e63

[AnonymBruker]

Den beste tiden for å plante ett eple tre er 20 år siden. 
Den nest beste tiden for å plante ett eple tre er i dag.

Hvis målet ditt er å etterape folk du ser på tiktok/instagram/whatever, så har ikke dem kontroll på sitt eget liv.

Min eks (og der må jeg slå på å være anonym, oh well) var og er ei som synes det er veldig viktig å fremstå som beundringsverdig. 
Men egentlig så er hun ett nevrotisk vrak som går til ett psykolog team, sover knapt og sulter seg selv. 
Hun smiler og er boblende positiv og så hyggelig mot alt og alle, og så krasjer hun når hun kommer hjem.

Hun har en høy offentlig stilling her i norge, er ettertraktet og står personlig bak en del offentlige retningslinjer som blir brukt den dag i dag. 
 

Anonymkode: b6656...8d1

[AnonymBruker]

Det er fortsatt ikke for sent å gjøre noe med det for å få det bedre, det velger du helt selv.

Anonymkode: a4c71...1d8

[AnonymBruker]

Når livet slår deg ned så reiser du deg igjen. Sterkere enn noensinne. Dette klarer du ❤️❤️ masse klemmer til deg !! Vis de alle at du klarer og kan ! 

Anonymkode: d1809...4f7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det tungsinnet du beskriver her. Forstår at du er fortvilet, forstår at du er sint på din familie. Forstår at du skulle ønske du var utdelt noen andre kort. Jeg kjenner på mye av de samme tankene. Samtidig så får vi ikke noe annet, vi har bare dette livet. 

Jeg laget en tråd i dag, om å ha nådd bunnen, er her inne på Kropp og helse. Det er en tråd over tid der vi kan dele om hvordan vi forsøker å ta tak i livene våres. Du er velkommen til å bli med der, hvis du føler det kan motivere å dele til noen som står litt i noe av det samme. 

Anonymkode: b52cc...15a

[AnonymBruker]

Du er skapt for å leve og å ha det bra. Du hører til her og er like verdig som alle andre på planeten, men du har blitt skadet av oppveksten din og det er derfor du føler det annerledes. ❤️ Det er ikke din skyld og det er urettferdig. Likevel er det du som er den eneste som kan gjøre noe med det nå. De gode nyhetene er at du behøver ikke gjøre det alene, du kan få veiledning og støtte i helsevesenet. Dra til fastlegen, legg alle kortene på bordet.

Anonymkode: 34a56...6fd

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke skapt for dette og har aldri vært det. Det har vært klinkende klart helt siden jeg var liten. Jeg hører ikke til her og klarer ingenting. Livet holder på å bli altfor alvorlig og krever for mye av meg. Jeg har ikke mestret noen aspekter av livet mitt. Ikke skole/faglig, ikke sosialt, ikke romantisk, ikke utseendemessig, ikke helsemessig. Jeg bare orker ikke. 

Er så lei meg over at jeg ble født med dette utseendet og denne personligheten. Er skuffet over at foreldrene mine aldri har satt grenser, laget struktur, stilt krav, lært meg nødvendige ting eller forsøkt å forstå meg. Jeg har blitt overlatt til meg selv foran PC-en hele barndommen. Mamma lot storesøsteren min fullstendig knekke selvtilliten min som barn uten å si noe. Hun sa mye stygt til meg og kjeftet alltid på meg. Hun er 12 år eldre. Stefaren min som kom inn i bildet da jeg var 8 har aldri orket å prate med meg, om ikke se på meg engang. Han har alltid snakket med de andre søsknene mine og er hyggelige med dem. Pappa er helt emosjonelt fraværende og alle de gangene jeg har grått foran han så har jeg bare fått hørt "ti stille". Om jeg så skulle gråte foran mamma så delte hun hendelsen med alle samtidig som at hun ikke ville forstå seg på meg i det hele tatt. 

Fikk spise så masse sukker som jeg ville som barn og ble overvektig. Det knakk også kroppsbildet mitt, til og med så tidlig som i 4-årsalderen. Jeg husker enda den kommentaren fra den andre jenta i barnehagen - "du er tjukk". Den stakk så innmari. Jeg ville alltid bli tynnere som barn, men fikk bare masse kjeft av mamma om jeg i det hele tatt foreslo det. Som tenåring var jeg 100% dedikert til å bli tynn, men hadde ingen kunnskap om hvordan. Jeg bare kuttet ned spisingen min drastisk og raste ned i vekt. Fortsatte fordi det funket. Spiste så lite at jeg ble undervektig og mistet mensen i ca. 3 år. Det ble en besettelse. Hodet mitt var helt tomt og jeg hadde ingen energi til noe. Jeg var i tillegg utrolig deprimert. Jeg har sikkert fått langsiktige skader av hele spiseforstyrrelsen.

Jeg vil ikke legge skylden på alle mine dårlige trekk hos familien min, men jeg tror det ville vært urealistisk å frata dem noe som helst skyld for denne dårlige utviklingen min. Jeg tror det er 50% genetisk og 50% miljø. Uansett hvor denne ubrukeligheten min som menneske kommer fra, så hører jeg uansett ikke til her i verden. Ikke når jeg blir nødt til å oppnå alt jeg på oppnå for å bli sett på som et verdig menneske. Jeg bare har faktisk ikke sjans.

Anonymkode: 46dcc...763

KJenner meg igjen i dette.

[Bombasi]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn å gi deg medfølelse. ❤️

Men jeg tror du garantert er bedre enn du gir uttrykk for. Kanskje du ikke vet hvor god du egentlig er.

Uansett håper jeg du ser framover, at du får hjelp og støtte, at du finner glede i de tingene du har og det du får til, og at du får det fint framover. 

Det er alltids håp både for det ene og det andre. Finn håpene. Og selv om du ikke føler du lykkes på veien så er alltids håpene gode å ha.

Ønsker deg det beste. ❤️

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Den beste tiden for å plante ett eple tre er 20 år siden. 
Den nest beste tiden for å plante ett eple tre er i dag.

Hvis målet ditt er å etterape folk du ser på tiktok/instagram/whatever, så har ikke dem kontroll på sitt eget liv.

Min eks (og der må jeg slå på å være anonym, oh well) var og er ei som synes det er veldig viktig å fremstå som beundringsverdig. 
Men egentlig så er hun ett nevrotisk vrak som går til ett psykolog team, sover knapt og sulter seg selv. 
Hun smiler og er boblende positiv og så hyggelig mot alt og alle, og så krasjer hun når hun kommer hjem.

Hun har en høy offentlig stilling her i norge, er ettertraktet og står personlig bak en del offentlige retningslinjer som blir brukt den dag i dag. 
 

Anonymkode: b6656...8d1

Epletre i ett ord, menneske! 

Anonymkode: 2f5bc...8f9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg svært godt igjen. 

Den gode nyheten er at du er voksen nå. Nei, du har kanskje ikke de beste forutsetningene med det oppvekstmiljøet du har hatt, men mennesker kan endre seg. Det krever mye arbeid og dedikasjon. Jeg har ikke lært meg hva selvkontroll og dedikasjon er, til tross for at jeg faktisk er temmelig fornuftig og rasjonell, men jeg lar følelsene mine styre meg. Har gått lenge i terapi bare for å innse hvordan tankene mine fungerer og hvordan jeg handler, og nå jobber jeg med å kontrollere meg selv og være dedikert. Mer fornuft, mindre følelser. 

Om det er noen trøst, så har de aller fleste av oss dårlig selvbilde. De pene jentene du ser på sosiale medier, de har også sine usikkerheter og ting ved seg selv de ikke liker. Det er fort gjort å tenke at ingen hater seg selv så mye som en selv gjør, men det er mange som kjenner på selvforakt. Jeg jobber med selvforakten selv, jeg ville aldri behandlet noen andre slik som jeg behandler meg selv. Det er en god pekepinn. 

Verdig er du, uansett. Du må finne din vei i livet og begynne å gå, noen ganger går man seg vill eller man går rundt i ring, og det er greit. Bare fortsett. ❤️ 

Anonymkode: 69d74...231

[AnonymBruker]

Trist at du har møtt motgang og slitt/sliter fortsatt. Trøsten oppi dette er at det aldri er for sent å gjøre endringer. Som voksen må du bestemme deg for at du skal være i kontroll, du skal være sjef over egne tanker, utseende og ellers.

Første skritt er å isolere ut tanker om fortiden, ta et oppgjør og prøv å få det på avstand. Finn en venn, kollega eller noen du stoler på og sett deg små overkommelige mål hvor du tar små skritt i riktig retning. 
Lærte under militærutdannelse at når du føler deg totalt utkjørt så yter du/ har du like store reserver som du har brukt. Noe jeg både har sett, kjent på og opplevd, vi mennesker er fantastisk bygget og klarer det meste. Det må derimot starte innvendig, egen psyke må være på lag.

Anonymkode: a55a0...c2e

[Tradegy]

 Du er veldig god på å uttrykke deg. Bra at du skriver og får ned tankene.

HÅP (Husk. Å. Puste) ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Hva sier dere til at vi sammen starter morgendagen med noe nytt? Noe som gjør oss glade. Om det så bare er for noen minutter.

Jeg tror på det at en kan forandre på ting. Ikke alt, men hvertfall noe. Og når man har begynt å skape endring så er det lettere å skape mer endring. 

Bli med å sett noen realistiske mål og ta fatt på veien mot dem. 

Dette klarer vi alle.

I morgen skal jeg gå en tur, gå til jeg ikke gidder mer for å så gå hjem igjen. 

Jeg skal prøve å kose meg på turen!

Og så skal jeg unne meg noe godt når jeg kommer hjem.

Anonymkode: 09bd1...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva sier dere til at vi sammen starter morgendagen med noe nytt? Noe som gjør oss glade. Om det så bare er for noen minutter.

Jeg tror på det at en kan forandre på ting. Ikke alt, men hvertfall noe. Og når man har begynt å skape endring så er det lettere å skape mer endring. 

Bli med å sett noen realistiske mål og ta fatt på veien mot dem. 

Dette klarer vi alle.

I morgen skal jeg gå en tur, gå til jeg ikke gidder mer for å så gå hjem igjen. 

Jeg skal prøve å kose meg på turen!

Og så skal jeg unne meg noe godt når jeg kommer hjem.

Anonymkode: 09bd1...f98

Gode intensjoner! 

Anonymkode: b52cc...15a

[AnonymBruker]

Leit at du føler det slik, men du er da altså ikke alene om å ikke være modell pen, ei heller å ha en god oppvekst og barndom, eller helse ❤️ Kan du ikke bare forsøke å se fremover og ikke bakover? Har du depresjon evt en diagnose bør du søke å få hjelp med den og ev utredning, eks DPS. Veldig mange har stort sett ett eller annet problem eller noe de føler skam over, det er  en del av livet det, mye vi ikke rår over men må gjøre det beste ut av det vi har. Men det viktige er å prøve å se fremover, få annen holdning, bli mer fornøyd med deg selv. For du er like mye verdt som akkurat som alle andre! Hvordan du skal få til det vet nok bare du ❤️ Om du må ta små steg fremover, pushe deg selv i ulike ubehagelige situasjoner, fikse litt på det ytre (hårklipp, sminke, klær etc)  eller annet som kan hjelpe deg. Lykke til. 

Anonymkode: 5897e...ada