Går forholdet mitt mot slutten?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger råd og tips til hva jeg gjøre i min situasjon. Vært i et forhold i 12år og vi har to barn på 5 og 8år. Forholdet vårt er så som så. Jeg føler meg alene i forholdet, alt han gjør irriterer meg og jeg vil ikke ha sex lenger. Han er flink å tar barna når jeg jobber men ellers er det jeg som styrer det meste. Jeg er jo glad i han og får så dårlig samvittighet. 
Jeg er livredd for å være alene og vet ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk osv da han har mest penger fordi jeg har vært dum.. vi har gått i parterapi flere ganger og vi klarer ikke å bli bedre… 

Anonymkode: 031cd...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei! Jeg trenger råd og tips til hva jeg gjøre i min situasjon. Vært i et forhold i 12år og vi har to barn på 5 og 8år. Forholdet vårt er så som så. Jeg føler meg alene i forholdet, alt han gjør irriterer meg og jeg vil ikke ha sex lenger. Han er flink å tar barna når jeg jobber men ellers er det jeg som styrer det meste. Jeg er jo glad i han og får så dårlig samvittighet. 
Jeg er livredd for å være alene og vet ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk osv da han har mest penger fordi jeg har vært dum.. vi har gått i parterapi flere ganger og vi klarer ikke å bli bedre… 

Anonymkode: 031cd...ae5

Vet ikke hva dere har pratet om i parterapi, men er jo bra dere har vært der. Om dere ikke allerede har pratet om det, så er det lurt å prate om fordeling av husarbeid, evnt lage en liste. Slik at det blir ca likt fordelt. Å ta gjerne barna litt med på husarbeid, la de tømme oppvaskmaskinen i lamme dere eller av og til alene. Sliter selv med å finne på noe med mannen min, siden han er deprimert og ikke synes noe er morsomt. Å sliter selv med å vite om forholdet egentlig er over. Føles litt sånn fra min side. 

Kanskje dere kan gjøre noe sammen av og til, dra på bowling, gå tur, spille noe sammen etc. Å ha barna med av og til. 

Å at dere begge to kan tenke på hva dere føler dere mangler og trenger i forholdet. Gi og ta litt. Jeg føler jeg mest "tar" for han har ingenting han vil ha. Det er heller ikke bra for min del. 

Om du vil ha et klask på rompa, en klem eller noe, si i fra at du trenger mere av det i hverdagen. Det igjen kan jo øke sexlysten på sikt. Mye må jo stemme for at man skal ha lyst. Å til og med husarbeid kan jo påvirke negativt til sexlysten. 

Anonymkode: d5d46...0b6

[AnonymBruker]

Ja føler vi har prøvd det og, men har ikke noe å snakke om lenger og jeg har mistet litt interessen. Usikker på om jeg er sammen med han pga økonomi og selvfølgelig barna.. og at vi ikke vet om noe annet.. det er skummelt! 

Anonymkode: 031cd...ae5

[AnonymBruker]

Kan du ikke omskolere deg eller vieereutdanne deg da? 

Vær din egen lykkes smed. Så kan du greie deg økonomisk alene om ikke annet.

Har dere datenight noen gang? Kanskje prøvd det en gang i mnd?

Anonymkode: f98fd...d31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja føler vi har prøvd det og, men har ikke noe å snakke om lenger og jeg har mistet litt interessen. Usikker på om jeg er sammen med han pga økonomi og selvfølgelig barna.. og at vi ikke vet om noe annet.. det er skummelt! 

Anonymkode: 031cd...ae5

Ja, skjønner deg. Føler vi har vokst i fra hverandre. Ja, det ukjente er skummelt. Vet ikke hvordan det ville blitt om man forlater noen, hvor man skal bo, mye styr med å kjøpes ut eller hva som ville skjedd. Hvem skal ha hvilke møbler/ting. Endring av forsikringer osv. Har laget meg en slags plan i hodet mitt og ser på finn etter plass å bo, men tør ikke å dra på visning i frykt for rykter og føles litt feil å gå bak ryggen hans med det. Føles mere vanskelig å forlate noen når man har barn og så mange år sammen. Å ikke minst såre både den man er sammen med og barna. Å gi barna en utrygg hverdag og 2 delt hjem. 

Anonymkode: d5d46...0b6

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, skjønner deg. Føler vi har vokst i fra hverandre. Ja, det ukjente er skummelt. Vet ikke hvordan det ville blitt om man forlater noen, hvor man skal bo, mye styr med å kjøpes ut eller hva som ville skjedd. Hvem skal ha hvilke møbler/ting. Endring av forsikringer osv. Har laget meg en slags plan i hodet mitt og ser på finn etter plass å bo, men tør ikke å dra på visning i frykt for rykter og føles litt feil å gå bak ryggen hans med det. Føles mere vanskelig å forlate noen når man har barn og så mange år sammen. Å ikke minst såre både den man er sammen med og barna. Å gi barna en utrygg hverdag og 2 delt hjem. 

Anonymkode: d5d46...0b6

KLem til deg! Jeg er i litt samme situasjon, men uten barn. Det er uhyre vanskelig. Jeg føler meg så ferdig og ensom, men så har jeg også så stor respekt for våre 15 år sammen og lurer veldig på om jeg vil bli lykkeligere alene.
Det jeg syns hjelper, er å snakke med ham direkte om problemene og se hvordan han reagerer. Her har sambo reagert med at "det var upassende tidspunkt å ta det opp", eller med taushet. Det forteller meg at han ikke er veldig klar for å ta i et tak for å redde forholdet. Det hjelper også å si ting fordi jeg da føler meg mer ærlig og ikke så slem.
 

Anonymkode: 07e85...f9a

[Akkarogg]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Han har mest penger fordi jeg har vært dum.. 

Anonymkode: 031cd...ae5

Hvordan har du vært dum?

[Akkarogg]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, skjønner deg. Føler vi har vokst i fra hverandre. Ja, det ukjente er skummelt. Vet ikke hvordan det ville blitt om man forlater noen, hvor man skal bo, mye styr med å kjøpes ut eller hva som ville skjedd. Hvem skal ha hvilke møbler/ting. Endring av forsikringer osv. Har laget meg en slags plan i hodet mitt og ser på finn etter plass å bo, men tør ikke å dra på visning i frykt for rykter og føles litt feil å gå bak ryggen hans med det. Føles mere vanskelig å forlate noen når man har barn og så mange år sammen. Å ikke minst såre både den man er sammen med og barna. Å gi barna en utrygg hverdag og 2 delt hjem. 

Anonymkode: d5d46...0b6

Så hva er det han gjør feil i følge deg?

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg trenger råd og tips til hva jeg gjøre i min situasjon. Vært i et forhold i 12år og vi har to barn på 5 og 8år. Forholdet vårt er så som så. Jeg føler meg alene i forholdet, alt han gjør irriterer meg og jeg vil ikke ha sex lenger. Han er flink å tar barna når jeg jobber men ellers er det jeg som styrer det meste. Jeg er jo glad i han og får så dårlig samvittighet. 
Jeg er livredd for å være alene og vet ikke hvordan jeg skal klare meg økonomisk osv da han har mest penger fordi jeg har vært dum.. vi har gått i parterapi flere ganger og vi klarer ikke å bli bedre… 

Anonymkode: 031cd...ae5

Eneste som stopper deg fra å gå ut den døra for siste gang er frykten?

Tror ikke du bør tenke i terminiologen " bedre" fordi det som trolig er sannheten er at dere er to fremmede som bor under samme tak og driver a/s familien nå.

Ingen av dere er dårlige og trenger å bli bedre tror jeg, er det ikke mer sånn at dere ikke passer sammen egentlig?

Og den tosomheten, samhørigheten du ønsker kan aldri lokkes fram hvis kjemien mangler..ikke tale om. 

Jeg tror du kommer til å gå, enten nå eller etter noen år til med frustrasjon.

[AnonymBruker]

Akkarogg skrev (22 minutter siden):

Så hva er det han gjør feil i følge deg?

Jeg er ikke ts, men jeg kan svare for mine problemer. Mannen min er deprimert og har ptsd. Så han ser liten glede i ting og vi har ikke noe felles vi kan gjøre sammen som jeg føler han trives med. Barna er blitt større og trenger oss litt mindre. Så føler ikke vi har noen felles interesser. Han kan f.eks bli med å gå en tur, men det gir han ingen glede. Han gjør det kun for min del. Hadde vært godt å gjort noe han også vil, men det er liksom ingenting. Så jeg føler meg til bry om vi går tur, siden han ikke liker å gå tur. Jeg føler at jeg også trenger å "gi". Men klarer ikke å finne noe jeg kan gi, har spurt han om det er noe han vil, men nei. Å det er slitsomt å være pårørende i lengden, med de hensynene som må tas pga diverse triggere han har. Men akkurat nå prøver jeg å finne noe som gir meg glede, for jeg har ting som kan gjøre meg glad. Så får jeg se om det holder eller ikke. 

Anonymkode: d5d46...0b6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er ikke ts, men jeg kan svare for mine problemer. Mannen min er deprimert og har ptsd. Så han ser liten glede i ting og vi har ikke noe felles vi kan gjøre sammen som jeg føler han trives med. Barna er blitt større og trenger oss litt mindre. Så føler ikke vi har noen felles interesser. Han kan f.eks bli med å gå en tur, men det gir han ingen glede. Han gjør det kun for min del. Hadde vært godt å gjort noe han også vil, men det er liksom ingenting. Så jeg føler meg til bry om vi går tur, siden han ikke liker å gå tur. Jeg føler at jeg også trenger å "gi". Men klarer ikke å finne noe jeg kan gi, har spurt han om det er noe han vil, men nei. Å det er slitsomt å være pårørende i lengden, med de hensynene som må tas pga diverse triggere han har. Men akkurat nå prøver jeg å finne noe som gir meg glede, for jeg har ting som kan gjøre meg glad. Så får jeg se om det holder eller ikke. 

Anonymkode: d5d46...0b6

Kjenner meg også så igjen i dette!  Er ikke TS, men har en mann som har vært deprimert lenge, uten å innse det selv, og som ikke har tatt tak i noen ting og kun gått på rutine. Det er ingen ting som gleder ham veldig, hverdagen er tung og jeg har bekymret meg så utrolig mye. Etter noen år slik kjenner jeg meg helt tom, jeg har null lyst på sex, jeg kjeder meg sammen med ham og gleder meg hele tiden til å gjøre ting utenfor hjemmet, da er jeg plutselig så mye gladere.
Enormt strevsomt når man har vært så mange år sammen, redd for å bli evig single, men vi kan jo ikke ha det sånn heller!

Anonymkode: 07e85...f9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner meg også så igjen i dette!  Er ikke TS, men har en mann som har vært deprimert lenge, uten å innse det selv, og som ikke har tatt tak i noen ting og kun gått på rutine. Det er ingen ting som gleder ham veldig, hverdagen er tung og jeg har bekymret meg så utrolig mye. Etter noen år slik kjenner jeg meg helt tom, jeg har null lyst på sex, jeg kjeder meg sammen med ham og gleder meg hele tiden til å gjøre ting utenfor hjemmet, da er jeg plutselig så mye gladere.
Enormt strevsomt når man har vært så mange år sammen, redd for å bli evig single, men vi kan jo ikke ha det sånn heller!

Anonymkode: 07e85...f9a

Ok. Jeg har troa på at jeg kunne funnet en annen kjæreste om jeg dro fra mannen min, har ikke veldig god selvtillit, men tenker det er mange menn der ute. Meget mulig du også ville funnet det, men at man ikke trenger å stresse. Jeg kjenner at jeg ikke vil være alene, jeg vil være i et forhold.  Eneste er jo at jeg ville hatt en del mere krav nå som jeg har barn, å ville jo tatt litt mere tid også. Å enkelte ting jeg ville satt ekstra pris på med et nytt forhold, blandt annet den vanlige gleden en frisk person har. Merker det av og til nå, jeg ser glade menn og tenker hva jeg egentlig kunne fått. For tror ikke mannen min noen gang blir frisk dessverre. Å jeg er veldig sikker på at mange hadde dratt for lenge siden, men jeg klarer det ikke riktig enda. Men vet ikke om jeg noen sinne vil innse når det er på tide å dra. Så ikke egen helse blir for dårlig. Dessverre setter mye av skilsmisse stresset seg i ryggen min. Merker at både psyke og kroppen kjenner på det. Så jeg har tenkt, kanskje det er lurt å sette seg et tidspunkt, å hvis jeg enda tenker like mye på skilsmisse og ikke føler dette er bra, så kanskje det er på tide å forlate. Han er villig til å gjøre alt for at jeg skal bli, men vil bare ha den gamle mannen tilbake og han kan ikke trylle seg frisk. Ikke blir han å jobbe med å få psyken frisk, han har ikke troa på psykolog. Håper du har noen å prate med om dette. 

Anonymkode: d5d46...0b6