Har gått ned 20 kg, mistet piffen og går opp igjen.... Tips til å holde på motivasjonen?

[AnonymBruker]

Begynte i mars i fjor og har gått ned drøyt 20 kilo. Nå merker jeg at det går tregere, og at motivasjonen går mer i rykk og napp. Har gått opp tre kilo på to uker nå (skjønner at det ikke bare er fett, men det er demotiverende) fordi jeg ikke har vært like "flink".

Jeg vet jo hva jeg må gjøre, men det går jo tregere også fordi jeg ikke har fullt så mye å ta av... Men jeg har fortsatt BMI på 33, så det burde definitivt være overkommelig å gå ned mer. Og jeg VIL jo mer ned, merker jo hvor mye lettere ting har blitt og jeg vil jo bare fortsette den reisen.

Hva gjør dere andre når dere mister motivasjonen? Jeg vil så gjerne ihvertfall vekk fra fedme-kategorien, og da må jeg ned 10-12 kilo til (avhengig av hvilken vekt jeg regner fra). Jeg har gitt litt "f" siden vinterferien, og det føles ikke bra, men jeg klarer som sagt bare å ta meg sammen noen dager før det sklir ut igjen. Vil ikke det! Hva gjør dere andre som skal ned MYE i vekt når/hvis dere møter samme vegg som jeg gjør?

Anonymkode: dd3d2...a66

[Gjest Luksusbia]

Biologien din føler seg truet. Grelinnivået og stress( kortisol) frigjøres i blodet, fordi fettcellene krymper. Derfor er risikoen for å legge på seg igjen høyere enn om du alltid hadde vært slank. Prøv å gå ned de tre kiloene igjen ved å faste 18:6, og spis to måltider med protein og lite sukker( gjelder både poly di og monosakkarider). Håndter sult med vann og svart kaffe. Ikke drikk kalorier

[AnonymBruker]

Du vil ikke klare å holde motivasjonen opp resten av livet. Du må finne en livsstil som blir en vane, og som passer deg. At du nå har jobbet et år, og fortsatt sliter med motivasjon, kan tyde på at du har valgt feil metode?

Hva legger du i å gi f? Hvilken metode bruker du for vektnedgang? 

Min personlige reise har vært at jeg for en del år siden kom dit at jeg så hva som var realistisk for meg, resten av livet, og hva som ikke var det. Jeg vil neppe klare å holde på et treningsregime, det vil komme i rykk og napp. Og at jeg ikke vil klare nei-mat over tid. Det som derimot var veldig enkelt for meg var å begrense antall måltider til to om dagen, men selvfølgelig med unntak når det sosiale krever det. Det som også var veldig enkelt for meg var å kutte sjokolade og snop. Så var ikke vektnedgang lenger målet, men enn konsekvens av de vanene jeg valgte for meg selv. 

Anonymkode: 5effd...f4f

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (13 minutter siden):

Biologien din føler seg truet. Grelinnivået og stress( kortisol) frigjøres i blodet, fordi fettcellene krymper. Derfor er risikoen for å legge på seg igjen høyere enn om du alltid hadde vært slank. Prøv å gå ned de tre kiloene igjen ved å faste 18:6, og spis to måltider med protein og lite sukker( gjelder både poly di og monosakkarider). Håndter sult med vann og svart kaffe. Ikke drikk kalorier

Takk! Det er akkurat det jeg har gjort i lange perioder, og det funker fint! Men i vinterferien ble det andre rutiner, og jeg har slitt med å komme tilbake til dem igjen. Klarte et par-tre dager i uka som gikk, men så nærmet det seg helg, feiret bursdag, mye kake, klarte ikke å motstå osv, i tillegg til helgesnop. Nå kastet jeg resten av kaka før jeg dro på jobb i morges, og jeg har ikke spist hittil i dag og det går fint, så det er jo ikke det at det er noe stort problem som sådan. Er vel bare fristelsene som ramler innom... Sto en godteskål her på jobb de tre-fire første dagene i forrige uke, og jeg tok ikke EN bit av det... Men så ballet det bare på seg da....

Jeg vet jo hva jeg må gjøre... Og jeg kan jo ikke tenke at jeg ikke får til lenger pga en uke eller to! Men jeg vil bare prøve å hanke inn så mye som mulig....

Burde jeg gå til legen og be om mysimba feks nå, etter å ha gått ned 20 kilo? Eller blir det for dumt?

Anonymkode: dd3d2...a66

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (12 minutter siden):

Biologien din føler seg truet. Grelinnivået og stress( kortisol) frigjøres i blodet, fordi fettcellene krymper. Derfor er risikoen for å legge på seg igjen høyere enn om du alltid hadde vært slank. Prøv å gå ned de tre kiloene igjen ved å faste 18:6, og spis to måltider med protein og lite sukker( gjelder både poly di og monosakkarider). Håndter sult med vann og svart kaffe. Ikke drikk kalorier

Interessant! 
Eg vil berre tipse TS om ein nydeleg liten yoga-snutt for å senke stressnivået: https://www.youtube.com/watch?v=PedbotFF3zM&t=851s

Denne instuktøren har fleire veldig fine videoar for stress og traumer. Håpar du vil prøve nokre av dei ❤️ 

Anonymkode: 5195f...6ad

[AnonymBruker]

Min coach sa til meg at jeg må ikke stole på motivasjonen. Den vil garantert svikte meg. Jeg må ta valg, planlegge hverdagen, holde meg til planen, være disiplinert. Da vil motivasjonen komme når jeg har vært tro mot planen og har god samvittighet. Så skal jeg tenke aktivt «hvordan vil jeg føle meg om 2 timer» hver gang jeg vurderer å avvike fra trening eller kosthold. Jakte godfølelsen mestringen gir. Det fungerer for meg. Om jeg avviker fra planen så føler jeg meg crap, og det skaper en ond sirkel. 
 

 

Anonymkode: 89856...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du vil ikke klare å holde motivasjonen opp resten av livet. Du må finne en livsstil som blir en vane, og som passer deg. At du nå har jobbet et år, og fortsatt sliter med motivasjon, kan tyde på at du har valgt feil metode?

Hva legger du i å gi f? Hvilken metode bruker du for vektnedgang? 

Min personlige reise har vært at jeg for en del år siden kom dit at jeg så hva som var realistisk for meg, resten av livet, og hva som ikke var det. Jeg vil neppe klare å holde på et treningsregime, det vil komme i rykk og napp. Og at jeg ikke vil klare nei-mat over tid. Det som derimot var veldig enkelt for meg var å begrense antall måltider til to om dagen, men selvfølgelig med unntak når det sosiale krever det. Det som også var veldig enkelt for meg var å kutte sjokolade og snop. Så var ikke vektnedgang lenger målet, men enn konsekvens av de vanene jeg valgte for meg selv. 

Anonymkode: 5effd...f4f

Jeg har spist sunt i ukedagene (stort sett to måltider pr dag siden nyttår) og spist begrenset mengde snop i helga, litt mer utskeielser i ferier. Har stort sett gått greit å hanke seg inn igjen, og jeg har trivdes med å spise sunnere, men nå merker jeg at det er enklere å falle tilbake til gamle synder. Har hele tiden vært bevisst på at dette er en livsstilsendring og ikke en slankekur.

Kanskje det bare hjelper å "skrive av seg" litt her.... 

Anonymkode: dd3d2...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Min coach sa til meg at jeg må ikke stole på motivasjonen. Den vil garantert svikte meg. Jeg må ta valg, planlegge hverdagen, holde meg til planen, være disiplinert. Da vil motivasjonen komme når jeg har vært tro mot planen og har god samvittighet. Så skal jeg tenke aktivt «hvordan vil jeg føle meg om 2 timer» hver gang jeg vurderer å avvike fra trening eller kosthold. Jakte godfølelsen mestringen gir. Det fungerer for meg. Om jeg avviker fra planen så føler jeg meg crap, og det skaper en ond sirkel. 
 

 

Anonymkode: 89856...06b

Det er et veldig godt poeng, og jeg har tenkt sånn flere ganger. Og du har helt rett, det funker som regel! Hvorfor skal man spise sjokolade i ti minutter når det kun gir ti minutters "nytelse", for eksempel.... 

Jeg får ta litt tak i hodet mitt, kanskje....

Anonymkode: dd3d2...a66

[Frustrertoversøs]

Hva med om du prøver å bare vedlikeholde en periode da? Altså, ikke tenk at du skal ned, men heller stabilisere kroppen på den vekten du er nå. Også etter påske, begynne på ny dyst om å gå ned mer. Kanskje heller gjøre en endring på fysisk aktivitet? 
 

Veldig bra jobba forresten, stolt av deg👏👏👏❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Interessant! 
Eg vil berre tipse TS om ein nydeleg liten yoga-snutt for å senke stressnivået: https://www.youtube.com/watch?v=PedbotFF3zM&t=851s

Denne instuktøren har fleire veldig fine videoar for stress og traumer. Håpar du vil prøve nokre av dei ❤️ 

Anonymkode: 5195f...6ad

Takk! Jeg er stresset for tiden, det er helt sant. Ting jeg ikke har mulighet til å påvirke noe særlig akkurat nå. Men da må man kanskje prøve å finne roen på andre måter for å hjelpe litt på.

Skal sjekke videoen!

Anonymkode: dd3d2...a66

[AnonymBruker]

Frustrertoversøs skrev (5 minutter siden):

Hva med om du prøver å bare vedlikeholde en periode da? Altså, ikke tenk at du skal ned, men heller stabilisere kroppen på den vekten du er nå. Også etter påske, begynne på ny dyst om å gå ned mer. Kanskje heller gjøre en endring på fysisk aktivitet? 
 

Veldig bra jobba forresten, stolt av deg👏👏👏❤️

Tusen takk!

Vedlikehold hadde forsåvidt vært greit det også altså, en periode... Men jeg går jo opp (selv om ikke alt er fett da, jeg skjønner jo at jeg ikke har spist 21 000 kalorier ekstra på halvannen uke, det har jeg ikke rukket). Så selv om jeg vet hva jeg skal gjøre for å få det til, så "velger jeg" (i mangel av noe bedre ord) å ikke gjøre det allikevel.... Og det er det som irriterer/frustrerer meg litt for tiden....

Anonymkode: dd3d2...a66

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Takk! Det er akkurat det jeg har gjort i lange perioder, og det funker fint! Men i vinterferien ble det andre rutiner, og jeg har slitt med å komme tilbake til dem igjen. Klarte et par-tre dager i uka som gikk, men så nærmet det seg helg, feiret bursdag, mye kake, klarte ikke å motstå osv, i tillegg til helgesnop. Nå kastet jeg resten av kaka før jeg dro på jobb i morges, og jeg har ikke spist hittil i dag og det går fint, så det er jo ikke det at det er noe stort problem som sådan. Er vel bare fristelsene som ramler innom... Sto en godteskål her på jobb de tre-fire første dagene i forrige uke, og jeg tok ikke EN bit av det... Men så ballet det bare på seg da....

Jeg vet jo hva jeg må gjøre... Og jeg kan jo ikke tenke at jeg ikke får til lenger pga en uke eller to! Men jeg vil bare prøve å hanke inn så mye som mulig....

Burde jeg gå til legen og be om mysimba feks nå, etter å ha gått ned 20 kilo? Eller blir det for dumt?

Anonymkode: dd3d2...a66

Du tar egne valg, men kjente meg så igjen i det du skrev. Legen min sa at jeg måtte gå ned 60 kg midt i korona, da jeg kom hjem begynte tårene å trille for at jeg hadde havnet i fedme kategorien. Men på en måte fant jeg litt motivasjon og viljestyrke, og begynte å ta en kg av gangen. De første ukene gikk jeg ned en kg i uka, men nå som jeg er rett under 100 kg går det saktere. Hormoner og salt/ sukker kan også holde på vann i kroppen. Dette er en lang reise, og motgang vil du alltid møte. Da gjelder det å spise 2-3 ruter sjokolade, så begynner du på ny hver morgen❤️

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (2 minutter siden):

Du tar egne valg, men kjente meg så igjen i det du skrev. Legen min sa at jeg måtte gå ned 60 kg midt i korona, da jeg kom hjem begynte tårene å trille for at jeg hadde havnet i fedme kategorien. Men på en måte fant jeg litt motivasjon og viljestyrke, og begynte å ta en kg av gangen. De første ukene gikk jeg ned en kg i uka, men nå som jeg er rett under 100 kg går det saktere. Hormoner og salt/ sukker kan også holde på vann i kroppen. Dette er en lang reise, og motgang vil du alltid møte. Da gjelder det å spise 2-3 ruter sjokolade, så begynner du på ny hver morgen❤️

Det er akkurat der jeg er også... Rett under 100 kilo altså... Og jeg har ligget en god stund på akkurat tresifret vekt, så det er tydeligvis vanskelig å bikke akkurat den vekta (jeg lå nok en god stund på den vekta for mange år siden før jeg begynte å gå opp til 120 kg....)

Hvis jeg bare hadde holdt meg til 2-3 ruter sjokolade, så tror jeg dette fortsatt hadde funket. Men i helga har jeg ikke akkurat holdt meg til det, for å si det sånn. 
 

Men som sagt: jeg vet jo hva jeg må gjøre. Jeg bare velger annerledes, på et vis....

Vi får tenke på målet vi har (selv om jeg ikke har noe konkret vektmål annet enn å komme ut av fedme-kategorien) og at det får oss til å føle oss bedre enn det de tortillachipsene og den sjokoladen gjør i øyeblikket. Føler at det akkurat nå hjelper å skrive litt om det ihvertfall, så kanskje man bare av og til må lufte og spille litt ball med andre i samme situasjon! Tusen takk!

Anonymkode: dd3d2...a66

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er akkurat der jeg er også... Rett under 100 kilo altså... Og jeg har ligget en god stund på akkurat tresifret vekt, så det er tydeligvis vanskelig å bikke akkurat den vekta (jeg lå nok en god stund på den vekta for mange år siden før jeg begynte å gå opp til 120 kg....)

Hvis jeg bare hadde holdt meg til 2-3 ruter sjokolade, så tror jeg dette fortsatt hadde funket. Men i helga har jeg ikke akkurat holdt meg til det, for å si det sånn. 
 

Men som sagt: jeg vet jo hva jeg må gjøre. Jeg bare velger annerledes, på et vis....

Vi får tenke på målet vi har (selv om jeg ikke har noe konkret vektmål annet enn å komme ut av fedme-kategorien) og at det får oss til å føle oss bedre enn det de tortillachipsene og den sjokoladen gjør i øyeblikket. Føler at det akkurat nå hjelper å skrive litt om det ihvertfall, så kanskje man bare av og til må lufte og spille litt ball med andre i samme situasjon! Tusen takk!

Anonymkode: dd3d2...a66

Det er viktig å støtte hverandre. Føler noen ganger at egen familie er mer glad i meg som slank enn overvektig. Da er det lite logisk å spise usunt i smug, fordi jeg skader jo bare meg selv. Hadde også planlagt bra/ sunn mat i går. Men så ville mannen bestille Peppes i stedet for eggerøre og salat, og da spiste jeg to stykker. Tenker så kortsiktig når jeg er sulten😅🙏 Nesten lettere da jeg bodde alene. Da kunne jeg i hvert fall gå fort forbi sjokolade og øl😉 Men ønsker deg lykke til. Ikke gi opp helt. Plutselig løsner det igjen. Nå kommer sola, og da er det lettere å gå turer ute🌞

[AnonymBruker]

For meg er det helt, helt avgjørende at når jeg begynner føle det sånn som deg så må jeg prioritere meg selv i den grad det er mulig. Det er alltid den mentale kapasiteten min som styrer om jeg klarer ha energi til å ta de rette, fornuftige valgene. 
 

Det kan være feks: sove nok, droppe alt som ikke er viktig som ikke gir meg energi, prioritere alt som gir meg energi, etc. Først da begynner godfølelsen å komme og da baller det på seg: plutselig har jeg også lyst til å gi kroppen god mat som gir meg mer energi feks: 

 

Lykke til - dette klarer du! Du er verdt det!

Anonymkode: c4126...223