Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi fikk barn for et par år siden, og ekteskapet rakner helt.

Til tross for å være en mann som både vasker, handler og lager mat, gjøres alt med klaging. Det er som om han føler seg straffet for å være i et likestilt hjem, og jeg merker bitterheten hans fra sekundet vi treffes på ettermiddagen. Det bør jo være en selvfølge at begge bidrar, og det gjør vi, men det virker som om han tenker at hans innsats skal vekte mer siden han er mann. Jeg har ikke tid til å dyrke meg selv, og det har ikke han heller. Livet er slitsomt med små barn fos begge to. Forskjellen er at jeg holder kjeft og kan være tilfreds med en flink mann som bidrar likt. 

Han klager over hvor lite jeg bidrar med hjemme og antyder ofte at " det er min skyld", hva nå enn dette " det" er. 

Jeg rydder, jeg underholder barna så han kan lage mat, jeg vasker klær, jeg støvsuger, jeg smører niste, følger opp ukesplan, legetimer. Mannen handler, lager middag, vasker badet og tar barna litt.

Et eksempel fra i går. Minsten stod på kjøkkenet og lekte med et redskap som krever at vi er tilstede og følger med. ( Vi er begge på kjøkkenet). Han ber meg se om vi har brød i fryseren i kjelleren. Jeg løper ned for å se, men får et brøl " Du kan da ikke bare løpe fra guttungen når han holder på med det der".  Først ber han meg om hjelp, så får jeg kjeft.

Tar jeg ut en klesvask hører jeg at jeg er ineffektiv og han tar over. Tilbyr jeg meg å hjelpe til med feks. tannpuss, får jeg beskjed om å stikke. Han er både nedlatende og frekk. Jeg ber han om hjelp med påkledningen fordi det går kjappere når vi er to. Han sukker og mener jeg er hjelpesløs. Han derimot trenger ikke hjelp når han kler på de, så da blir det heller kjefting.

Han vil lage middagene, og jeg tar ungene. Vi har aldri fisk, aldri rene råvarer. Dette tas som krtikk dersom jeg påpeker det. Da får jeg høre " du kan jo lage middagen du". Men, det får jeg jo heller ikke lov til.

I går fikk ungene eple, rester av boller og nøtter til middag mens mannen hadde stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage indisk til oss voksne med så mye krydder at det ikke var barnevennlig. Dette legger han selvsagt ut bilder av, som en perfekt middag med familien. 

Min far har sagt ved et par anledninger at " han kan da ikke bestemme alt hjemme hos dere"

Men jo, til og med hva vi skal snakke om bestemmer han ved at han ikke svarer hvis temaet ikke er interessant eller han er sliten.

I går sa jeg nei da minsten ville skru på og av en lampe. Deretter kommer mannen og ser at jeg sier nei. Han sier det er greit og setter minsten tilbake ved lampen.

Mannen klagde på for lite sex og nærhet. Jeg har gitt mer av begge deler, men nå er fokuset på hva annet jeg ikke strekker til på.

Han fremstår som en helt på sosiale medier, for tenk så raus og flink! For en moderne mann! Sannheten er at han hater dette livet.

 

 

Anonymkode: 822a8...e30

  • Liker 1
  • Hjerte 13
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Mannen din høres ut som ren gift.

Har dere snakket ilag om dette? Har du adressert det du beskriver her?

Anonymkode: 551f9...6d3

  • Liker 7
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som dere begge er gørrslitne og lengter etter mer enn familielivet, ikke klarer å være konstruktiv nok til å lage barnevennlig mat eller ta fra ungene en farlig leke når dere ikke kan ha ham i nært oppsyn. 

 

Anonymkode: 49a22...4c1

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

I denne historia er det jo like mye du som vil micro manage hva han skal gjøre, forsåvidt. Men mulig han har mer aggressiv stil enn deg siden faren din reagerer på det og også du opplever ham som å ha en nedlatende tone. 

Anonymkode: 49a22...4c1

Skrevet

Ser ut som du leter etter ting å tolke. Du bør være mere positiv til han så blir han nok inspirert. 

Gjest WhisperingWind
Skrevet

For en bitterkuk. Eksen min var sånn. Klagde på alt. Var SÅ flink pappa, men var aldri til stede og veldig flink å kritisere hvordan jeg oppdro han når han fikk innfall av de merkeligste ting.

Er nå 100% alenemamma der han investerer et par timer på dagtid et par helger i mnd. Spør aldri om ungen👀

Er mye lykkeligere og fått en herlig kjæreste som setter pris på meg❤️

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi fikk barn for et par år siden, og ekteskapet rakner helt.

Til tross for å være en mann som både vasker, handler og lager mat, gjøres alt med klaging. Det er som om han føler seg straffet for å være i et likestilt hjem, og jeg merker bitterheten hans fra sekundet vi treffes på ettermiddagen. Det bør jo være en selvfølge at begge bidrar, og det gjør vi, men det virker som om han tenker at hans innsats skal vekte mer siden han er mann. Jeg har ikke tid til å dyrke meg selv, og det har ikke han heller. Livet er slitsomt med små barn fos begge to. Forskjellen er at jeg holder kjeft og kan være tilfreds med en flink mann som bidrar likt. 

Han klager over hvor lite jeg bidrar med hjemme og antyder ofte at " det er min skyld", hva nå enn dette " det" er. 

Jeg rydder, jeg underholder barna så han kan lage mat, jeg vasker klær, jeg støvsuger, jeg smører niste, følger opp ukesplan, legetimer. Mannen handler, lager middag, vasker badet og tar barna litt.

Et eksempel fra i går. Minsten stod på kjøkkenet og lekte med et redskap som krever at vi er tilstede og følger med. ( Vi er begge på kjøkkenet). Han ber meg se om vi har brød i fryseren i kjelleren. Jeg løper ned for å se, men får et brøl " Du kan da ikke bare løpe fra guttungen når han holder på med det der".  Først ber han meg om hjelp, så får jeg kjeft.

Tar jeg ut en klesvask hører jeg at jeg er ineffektiv og han tar over. Tilbyr jeg meg å hjelpe til med feks. tannpuss, får jeg beskjed om å stikke. Han er både nedlatende og frekk. Jeg ber han om hjelp med påkledningen fordi det går kjappere når vi er to. Han sukker og mener jeg er hjelpesløs. Han derimot trenger ikke hjelp når han kler på de, så da blir det heller kjefting.

Han vil lage middagene, og jeg tar ungene. Vi har aldri fisk, aldri rene råvarer. Dette tas som krtikk dersom jeg påpeker det. Da får jeg høre " du kan jo lage middagen du". Men, det får jeg jo heller ikke lov til.

I går fikk ungene eple, rester av boller og nøtter til middag mens mannen hadde stått på kjøkkenet i 2 timer for å lage indisk til oss voksne med så mye krydder at det ikke var barnevennlig. Dette legger han selvsagt ut bilder av, som en perfekt middag med familien. 

Min far har sagt ved et par anledninger at " han kan da ikke bestemme alt hjemme hos dere"

Men jo, til og med hva vi skal snakke om bestemmer han ved at han ikke svarer hvis temaet ikke er interessant eller han er sliten.

I går sa jeg nei da minsten ville skru på og av en lampe. Deretter kommer mannen og ser at jeg sier nei. Han sier det er greit og setter minsten tilbake ved lampen.

Mannen klagde på for lite sex og nærhet. Jeg har gitt mer av begge deler, men nå er fokuset på hva annet jeg ikke strekker til på.

Han fremstår som en helt på sosiale medier, for tenk så raus og flink! For en moderne mann! Sannheten er at han hater dette livet.

 

 

Anonymkode: 822a8...e30

Jeg bare lurer på jeg, hvor mange menn i Norge lever under akkurat det regimet der ? Da må vi huske på at det er mannens feil, alltid ! I dette tilfellet blilr det åpenbart kvinnens feil, men samme greia. Fantastisk. 

Anonymkode: 08cae...718

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja, han er kontrollerende. 

Men du er også helt hjelpeløs. 

Det blir aldri et godt forhold. 

Anonymkode: d0f8d...582

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hadde jeg aldri orket. Ekstremt dominerende. Personlighetsforstyrrelse?

Samarbeid, respekt, kommunikasjon og kjærlighet virker totalt fraværende. 

Og når andre påpeker det i tillegg!!

Du får det mye bedre alene.
 

Anonymkode: c2b25...a9f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan prater dere to sammen om livet og fremtiden?

Prater dere voksene sammen uten om når barna er våkne?

Er dere kjærester, eller driver dere bare Familien AS sammen?

 

Det du beskriver, hadde jeg ikke orket. Det virker jo ikke til å være noe kjærlighet, bare ett familiejag. 

Anonymkode: 33017...b4a

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Han er en dott. Dere har ikke en sunn og god relasjon. 

Anonymkode: 808e2...df4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg foreslår at dere deler dere. Jeg har blitt alene ned tre barn under 7 år, så det er mulig å lage middag og passe barn. Dere går hverandre på nervene og dere har elendig samarbeid. Noe så uharmonisk! 

Du tar middag 2/ 3 dager i uka, og setter på potet og laks i ovnen, OG har ungene, mens han får streng beskjed om å holde seg langt unna til middagen er klar. Så er det han oppgave å være hyggelig. 

Neste dag er det du som holder unna. 

Så får dere holde på slik til dere kan oppføre dere som folk. Og du virker litt passiv aggressiv/ hjelpeløs...og jeg tviler på at du egentlig er det. Han ekstremt irritert og han må ta oppgjør med sin lite koselige oppførsel. 

Anonymkode: f857c...745

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Når faren din reagerer, så er det ekstra grunn til å tenke deg om. 
 

Men hvorfor hører du på alt han sier? Fiks ting slik du ønsker og slutt å please han hele tiden. Hvis du vil lage middag, så lager du middag. Enkelt og greit. 

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Parterapi! Dette vil dere ikke greier å fikse selv.

Vil han/dere ikke gå i parterapi er det bedre å avslutte, for nå skaper dere et veldig usunt hjem for hverandre og ungene.

Bra din far sier fra!

Anonymkode: 77401...9ee

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg foreslår at dere deler dere. Jeg har blitt alene ned tre barn under 7 år, så det er mulig å lage middag og passe barn. Dere går hverandre på nervene og dere har elendig samarbeid. Noe så uharmonisk! 

Du tar middag 2/ 3 dager i uka, og setter på potet og laks i ovnen, OG har ungene, mens han får streng beskjed om å holde seg langt unna til middagen er klar. Så er det han oppgave å være hyggelig. 

Neste dag er det du som holder unna. 

Så får dere holde på slik til dere kan oppføre dere som folk. Og du virker litt passiv aggressiv/ hjelpeløs...og jeg tviler på at du egentlig er det. Han ekstremt irritert og han må ta oppgjør med sin lite koselige oppførsel. 

Anonymkode: f857c...745

Enig her! 

Vi har 3 unger hvor minste er 2 mnd. 

Når mannen kommer fra jobb med de eldste har jeg enten middagen klar, eller en av oss lager middag og har alle ungene. 

Den andre drar da på trening, går en tur, drikker kaffe ned en venn eller lignende.  

 

Anonymkode: c4a3c...395

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...