AnonymBruker Skrevet 3. mars 2024 #1 Skrevet 3. mars 2024 TW igjen.. Jeg har vært i forhold hvor jeg har endelig kommet meg ut. Jeg har endelig klart å realisere det som har skjedd og det er seksuelle overgrep jeg har blitt utsatt for. Jeg elsket han så utrolig høyt og prøvde så lenge.. Jeg har ikke forstått det, trodd jeg har vært enig, men jeg har blitt manipulert til å tro at han fortjente å få det til en hver tid han ønsket. Selv når jeg ga tydelig beskjed presset han seg på og prøvde seg med å beføle og andre ting.. jeg er forvirret, føler meg ødelagt og svak. Jeg ønsker å være sterk så jeg utad virker tøff. Men inni meg merker jeg angst og vaginisme (sammentrekninger i underliv) av det som har skjedd meg. Hvordan skal jeg noen gang kunne starte på nytt? Stole på noen igjen? Eller verre.. utsette meg for noen på nytt igjen siden jeg ikke ser tegnene.. jeg håper noen andre der ute forstår hva jeg går gjennom, jeg kan ikke prate med veninner som aldri har vært i ett forhold før, de sier selv de skulle ønske de forsto. Jeg trodde aldri jeg var den som opplevde de grusomme historiene man hører, fordi det hørtes så mye verre ut når det kom fra folk du ikke kjenner. Til du har stått I det selv. Anonymkode: 0ad13...1aa 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2024 #2 Skrevet 4. mars 2024 R.I.P alle 90 personer som leste men ikke visste hva å svare🥲😂 Anonymkode: 0ad13...1aa 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2024 #3 Skrevet 4. mars 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): R.I.P alle 90 personer som leste men ikke visste hva å svare🥲😂 Anonymkode: 0ad13...1aa Ønsker du seriøse svar på tråden din er ikke slike innlegg spesielt oppmuntrende eller fruktbar for din egen situasjon. Ingen har plikt til å svare deg her. En trykker seg inn i en tråd av nysgjerrighet, en tror det handler om noe annet basert på overskriften etc men ingen har plikt til å svare deg og slike kommentarer får deg bare til å virke litt barnslig og trassig fordi tråden din ikke fikk den oppmerksomheten du ønsket. Det gir ikke videre lyst til å svare deg. Jeg tenker at det kan være lurt å lufte tanker om en såpass alvorlig situasjon for psykolog eller noen med kompetanse. Det finnes mange lavterskel kommunale tilbud som ikke kreves en lang venteliste som hos psykolog. Jeg har opplevd seksuelle overgrep i barndommen og har fått god tverrfaglig hjelp både hos psykolog, sexolog (men jeg er klar over at det ikke er en beskyttet tittel så jeg gjorde masse egen undersøkelse for å finne noen jeg selv ønsket å gå til), lege og fysioterapeut. Traumekurs med boken "tilbake til nåtid". Jeg har fått god hjelp men jeg har også jobbet hardt for det og for min egen bedring i å prosessere traumene. Mine traumer er anerledes enn fra dine så jeg vet ikke nøyaktig hva du går igjennom men med seksuelle overgrep uansett overgriper er det ofte slik at en må vinne psyke, tillit og kroppen tilbake. Fordi dette er tatt fra deg og du må opparbeide deg disse fra grunnen igjen. I dag har jeg samboer og et godt tillitsfullt liv igjen men det har ikke kommet gratis. Du er ikke ødelagt og svak men du trenger kanskje hjelp til å se hvor sterk du egentlig er. Det er ikke gjort i en kvikk fix men krever stor tålmodighet av deg selv og å jobbe med dette i terapi. Du har opplevd store tillitsbrudd og det tar tid å komme seg igjennom det. Vær snill med deg selv i denne prosessen❤️ Dixi senteret er også et lavterskel tilbud for mennesker som har opplevd seksuelle overgrep. Du kan ringe eller sende E post https://www.dixi.no/. De har taushetsplikt. De er flinke på å lytte og å kanskje guide deg i veien videre på en erfaren måte. Anonymkode: bd89c...9c3 5 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #4 Skrevet 5. mars 2024 AnonymBruker skrev (11 timer siden): R.I.P alle 90 personer som leste men ikke visste hva å svare🥲😂 Anonymkode: 0ad13...1aa Du setter så mange ord på dine følelser selv, så du har allerede kommet veldig langt. Det neste nå er kun tid. Anonymkode: 30d49...593
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #5 Skrevet 5. mars 2024 Jeg får god hjelp på NOK-senteret i Oslo. Hvordan man kommer videre? Vet ikke jeg, i perioder fungerer jeg, i andre perioder fungerer jeg ikke. Har fortrengt/dissosiert bort masse. Søker hjelp på nett, bøker, terapi når ting blusser opp. Anonymkode: 775c0...06e
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #6 Skrevet 5. mars 2024 Jeg tror jeg har vært i lignende situasjon, men vi var ikke sammen. Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg ble manipulert da vi hadde sex. Kan jeg spørre hvordan du oppdaget at du ble manipulert? Jeg anbefaler deg ellers til å få noe profesjonell hjelp ❤️ Anonymkode: 656d4...282
Honey Dew Skrevet 5. mars 2024 #7 Skrevet 5. mars 2024 Jeg rettet ryggen og bestemte meg for at opplevelsene i barndommen aldri skulle få ødelegge livet. Jeg har gått videre og nekter å synke ned i bitterhet og depresjon. Jeg antar at jeg er en sterk person siden jeg har klart dette.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #8 Skrevet 5. mars 2024 Jeg forlot fyren og valgte å ikke la han ødelegge mer av livet. Å kverne over dritt har jeg aldri sett på som en gunstig løsning. Han er en dritt, og det hjelper ikke å tenke mer på det. Mange fastastiske menn her i verden, så en tosk skal ikke koste meg livsgleden. Anonymkode: bfb2b...24b 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #9 Skrevet 5. mars 2024 6 hours ago, Honey Dew said: Jeg rettet ryggen og bestemte meg for at opplevelsene i barndommen aldri skulle få ødelegge livet. Jeg har gått videre og nekter å synke ned i bitterhet og depresjon. Jeg antar at jeg er en sterk person siden jeg har klart dette. Jeg har også tøffe opplevelser i barndommen, og slet virkelig i flere tiår. Medfødt positivitet og resiliens har stor betydning for hvordan man klarer seg. Mine erfaringer er ganske like AB...9c3 sine, bortsett fra at jeg har fått minimalt med hjelp fra helsevesenet fordi jeg ansees som for traumatisert for vanlig behandlig, og fordi ventelistene hos traumeeksperter er for lange. Heldigvis er jeg resilient, har et godt nettverk privat, og jobber selv med å lese alt jeg kommer over av faglitteratur og bøker. Kan anbefale Bessel van der Kolk og hans bok "The body keeps the score" (finnes også på norsk). Prioriter deg selv og din fysiske og psykiske helse. Prøv å unngå å gruble for mye over det som skjedde og evt hvorfor det skjedde, bruk tid på å kjenne etter hva som skjer i kroppen din når du tenker på det som skjedde. Og selv om jeg aldri ville sagt til noen "har du prøvd yoga", så var yoga medvirkende til å bringe meg tilbake til min egen kropp. Nå er jeg yogainstruktør med spesialisering i traumeinformert yoga. Fremhever dette fra Ab...9c3; 19 hours ago, AnonymBruker said: Jeg tenker at det kan være lurt å lufte tanker om en såpass alvorlig situasjon for psykolog eller noen med kompetanse. Det finnes mange lavterskel kommunale tilbud som ikke kreves en lang venteliste som hos psykolog. Du er ikke ødelagt og svak men du trenger kanskje hjelp til å se hvor sterk du egentlig er. Anonymkode: bd89c...9c3 Anonymkode: aae4e...dc9
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #10 Skrevet 5. mars 2024 Aksepter det som skjedde og gå videre. Høres kaldt ut, men det er det beste rådet jeg fikk. Anonymkode: 70ce3...ea5
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2024 #11 Skrevet 5. mars 2024 Opplevelser fra tidlig barndom her, samt en voldtekt i voksen alder. Det har preget livet mitt, gitt meg livsvarige traumer, og tidvis sliter jeg såpass mye med det at det går utover f.eks jobb (slik som nå, er langtidssykemeldt og venter på plass på Modum Bad). Likte å tro at mine opplevelser ikke har preget meg i noen særlig stor grad, da jeg har vært i 100% jobb de siste 14 årene, fått to flotte barn og livet på stell. Jeg måtte jo bare, hadde jeg lagt meg ned for å dø da jeg ønsket det som 15/16-åring, ville jeg gått glipp av så mye. Jeg er glad jeg ikke gjorde det. Jeg er glad for at dødsangsten var sterkere enn sosial angsten, PTSD’en og depresjonen, for den reddet livet mitt da. Bestemte meg for å ta en dag av gangen, steg for steg. Og det hjalp, jeg fikk det bedre og det varte lenge. Nå har jeg fått en smell igjen. Den er påvirket av andre faktorer også, men da blusset samtlige traumeplager opp igjen også. Men jeg er heldigvis ikke den samme jenta jeg var som 15/16-åring, så noe dødsønske har jeg ikke. Altfor mye å leve for, så jeg må bare, nok engang, ta en dag av gangen. Steg for steg. Så blir det lysere tider igjen, med tiden. Det er slik man går videre. Anonymkode: fb7d5...de7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå