Far etterlignet en handicap foran barnet. Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Noe som er veldig viktig for meg som forelder, er at barnet mitt vokser opp til å bli et respektfullt menneske - også mot de som er litt annerledes.

Her kommer min fortvilelse overfor far inn.

I går var vi ute og fikk forbi en mann som hadde en spesiell gange grunnet en sykdom/et syndrom (antar jeg). Far ser på barnet for å se om barnet får det med seg. Barnet virker ikke til å være oppmerksom på det, og far sier da «se på han» og påpeker at han går annerledes, for så å begynne og etterligne hvordan mannen går.

Jeg ser strengt på far for å få han til og slutte. Da ler han og sier at han bare tuller. Når jeg etterpå blir alene med far, sier jeg at jeg ikke synes noe om oppførselen hans og at han skal gå frem som et godt eksempel for barnet. Han sier til slutt unnskyld, og at det ikke skal gjenta seg.

Overreagerer jeg?

Er flere ganger jeg har lagt merke til at far skal påpeke for barnet om noen er syk/annerledes, men hendelsen i går ble jeg forbannet over. Har i ettertid lurt på hvem det er jeg har fått barn med…

Barnet er 4 år.

Anonymkode: a4a17...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Overreagerer jeg?

Nei. Lykke til med den videre oppdragelsen, jeg tror du kommer til å trenge det. Blir ofte vanskeligere når de har bikket 35. 

Anonymkode: 790cb...a7d

[MariaIsabel]

Herre min hatt, for en tosk. 🤦🏻‍♀️

Nei, du overreagerer ikke.

Endret 3. mars 2024 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnet er 4 år.

Anonymkode: a4a17...00b

Du skrev feil. Du mente å skrive:

Mannen er 4 år. 

Anonymkode: 507e0...e1d

[svartkatt]

Jeg ville sagt ifra med en gang.. 

[AnonymBruker]

Nei. Du overreagerer absolutt ikke. Skjønner godt at du lurer på hvem du har fått barn med. 

Han sa tross alt unnskyld. Men om dette fortsetter ...

Jeg tror uansett jeg ville tatt det opp med ham enda en gang, spurt han hva han tenker når han holder på sånn, forklart hvor viktig det er for deg. Jeg tenker det burde være innlysende, samtidig så vokser folk opp med så mangt. Jeg har faktisk en venninne som lager sånne "stemmer" og tror det er morsomt, hun er fullt ut oppegående på alt annet. Og selv om jeg har sagt tydelig fra at "dette er ikke morsomt" så hender det hun glemmer seg fordi dette er noe hun har hatt som "vane". Vet ikke hvor hun har plukket det opp. 

Om mannen ikke forstår hvorfor dette er problematisk hadde jeg vurdert å splitte familien. Det virker jo som en bagatell, men jeg hadde bare ikke greidd å ha et samliv med en person som syntes det der er OK selv etter en reflekterende samtale rundt det. 

Anonymkode: 17586...f5b

[AnonymBruker]

Var vel et forsøk på humor? Er vel ikke så innafor, men om det fikk barnet til å le er det godt for noe?

Anonymkode: dc158...aa6

[AnonymBruker]

Huff, dette fikk jeg helt vondt i hjertet av. Har selv en gutt med cerebral parese som går litt annerledes. Cerebral parese (som dette høres ut som) er for øvrig ikke verken sykdom eller syndrom, det er en medfødt skade, og man går gjerne annerledes fordi man har stramme muskler. Mange sliter med smerter, må trene masse, operere, ta masse sprøyter og er generelt sykehusbarn. De må stå i så utrolig mye tøft. Hvilke personer vil gjøre narr av noen som må gå gjennom sånt? Tenk så heldig man er som slipper å ha noe å slite med!

Gutten min er flink på skolen og verdens snilleste unge. Han har mange venner og er med på alt som skjer. Det tenker jeg er fordi de i klassen hans heldigvis ikke har sånne pappaer. 

Anonymkode: d1ffd...77b

[AnonymBruker]

Selvsagt har du rett.

Men samtidig så tenker jeg at det må bære innafor å være litt «feil» også av og til. Hele verden kan ikke bare være dønn seriøs hele tidrn heller. 
 

Lær mannen din forskjell på hva vi gjør/ sier i offentlighet, og hva som holdes innenfor husets fire vegger, så tenker jeg dette går helt fint. 
 

Du bør kanskje gå en runde med deg selv også, på hvor korrekt alt skal være rundt barnet ditt. 

Anonymkode: 8c9d7...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Huff, dette fikk jeg helt vondt i hjertet av. Har selv en gutt med cerebral parese som går litt annerledes. Cerebral parese (som dette høres ut som) er for øvrig ikke verken sykdom eller syndrom, det er en medfødt skade, og man går gjerne annerledes fordi man har stramme muskler. Mange sliter med smerter, må trene masse, operere, ta masse sprøyter og er generelt sykehusbarn. De må stå i så utrolig mye tøft. Hvilke personer vil gjøre narr av noen som må gå gjennom sånt? Tenk så heldig man er som slipper å ha noe å slite med!

Gutten min er flink på skolen og verdens snilleste unge. Han har mange venner og er med på alt som skjer. Det tenker jeg er fordi de i klassen hans heldigvis ikke har sånne pappaer. 

Anonymkode: d1ffd...77b

Ok, beklager, da tok jeg feil.

Poenget mitt var hvertfall at han fremfor barnet mobbet noen som var annerledes, noe jeg overhodet ikke mener er greit. Andre kan ikke noe for hvordan de er (og som du sier, er vi heldige som slipper å ha noe sånt og slite med), og skal behandles like fint og respektfullt som alle andre.

Derfor ble jeg så skuffet over at samboers oppførsel her. Jeg prøvde å forklare samboer at det er jo slike ting som får barn til å mobbe, men da mente han at jeg overdrev veldig, og forsikret meg om at han aldri har vært en mobber.

Det gjør meg glad å høre at barnet ditt slipper å oppleve sånt.

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (21 minutter siden):

Jeg ville sagt ifra med en gang.. 

Har ved et par anledninger hatt samtaler med barnet om at noen er annerledes, og at alle er like mye verdt uansett. Håper det er denne type ting som streifer igjennom hos barnet.

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Var vel et forsøk på humor? Er vel ikke så innafor, men om det fikk barnet til å le er det godt for noe?

Anonymkode: dc158...aa6

Vel, barnet lo ikke. Og er det greit å le på bekostning av andre?

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei. Du overreagerer absolutt ikke. Skjønner godt at du lurer på hvem du har fått barn med. 

Han sa tross alt unnskyld. Men om dette fortsetter ...

Jeg tror uansett jeg ville tatt det opp med ham enda en gang, spurt han hva han tenker når han holder på sånn, forklart hvor viktig det er for deg. Jeg tenker det burde være innlysende, samtidig så vokser folk opp med så mangt. Jeg har faktisk en venninne som lager sånne "stemmer" og tror det er morsomt, hun er fullt ut oppegående på alt annet. Og selv om jeg har sagt tydelig fra at "dette er ikke morsomt" så hender det hun glemmer seg fordi dette er noe hun har hatt som "vane". Vet ikke hvor hun har plukket det opp. 

Om mannen ikke forstår hvorfor dette er problematisk hadde jeg vurdert å splitte familien. Det virker jo som en bagatell, men jeg hadde bare ikke greidd å ha et samliv med en person som syntes det der er OK selv etter en reflekterende samtale rundt det. 

Anonymkode: 17586...f5b

Jeg må innrømme at denne type oppførsel gjør at jeg mister litt respekten for han. Jeg føler ofte at jeg ikke bare må oppdra barnet, men også mannen på visse punkter.

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvsagt har du rett.

Men samtidig så tenker jeg at det må bære innafor å være litt «feil» også av og til. Hele verden kan ikke bare være dønn seriøs hele tidrn heller. 
 

Lær mannen din forskjell på hva vi gjør/ sier i offentlighet, og hva som holdes innenfor husets fire vegger, så tenker jeg dette går helt fint. 
 

Du bør kanskje gå en runde med deg selv også, på hvor korrekt alt skal være rundt barnet ditt. 

Anonymkode: 8c9d7...d6b

Men det vi sier hjemme, plukker ungene også opp. Vi ler og tøyser mye her hjemme. Kan absolutt ikke kalle oss dønn seriøse. Men det er ikke mobbing av andre. Å sparke nedover har vi aldri fått noe ut av. Er det noe jeg ikke vil at ungene skal bli, så er det mobbere. 

Anonymkode: d1ffd...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvsagt har du rett.

Men samtidig så tenker jeg at det må bære innafor å være litt «feil» også av og til. Hele verden kan ikke bare være dønn seriøs hele tidrn heller. 
 

Lær mannen din forskjell på hva vi gjør/ sier i offentlighet, og hva som holdes innenfor husets fire vegger, så tenker jeg dette går helt fint. 
 

Du bør kanskje gå en runde med deg selv også, på hvor korrekt alt skal være rundt barnet ditt. 

Anonymkode: 8c9d7...d6b

Min samboer vil nok være helt enig med deg, og jeg er ganske opptatt av at vi foreldre setter gode eksempler for barnet. Kanskje setter jeg for høye krav, men jeg mener det er vår oppgave å oppdra barna til å bli snille, respektfulle mennesker.

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Noe som er veldig viktig for meg som forelder, er at barnet mitt vokser opp til å bli et respektfullt menneske - også mot de som er litt annerledes.

Her kommer min fortvilelse overfor far inn.

I går var vi ute og fikk forbi en mann som hadde en spesiell gange grunnet en sykdom/et syndrom (antar jeg). Far ser på barnet for å se om barnet får det med seg. Barnet virker ikke til å være oppmerksom på det, og far sier da «se på han» og påpeker at han går annerledes, for så å begynne og etterligne hvordan mannen går.

Jeg ser strengt på far for å få han til og slutte. Da ler han og sier at han bare tuller. Når jeg etterpå blir alene med far, sier jeg at jeg ikke synes noe om oppførselen hans og at han skal gå frem som et godt eksempel for barnet. Han sier til slutt unnskyld, og at det ikke skal gjenta seg.

Overreagerer jeg?

Er flere ganger jeg har lagt merke til at far skal påpeke for barnet om noen er syk/annerledes, men hendelsen i går ble jeg forbannet over. Har i ettertid lurt på hvem det er jeg har fått barn med…

Barnet er 4 år.

Anonymkode: a4a17...00b

Nei du overreagerer ikke. Bra du satte han på plass. Hva faen tenkte han på?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Var vel et forsøk på humor? Er vel ikke så innafor, men om det fikk barnet til å le er det godt for noe?

Anonymkode: dc158...aa6

Godt for noe å få barnet til å le av folk som har sykdommer eller funksjonsutfordringer?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, barnet lo ikke. Og er det greit å le på bekostning av andre?

Ts

Anonymkode: a4a17...00b

God leveregel er at vi ler med andre og ikke av. Det å "være morsom" på bekostning av andre som har et handicap eller sykdom er like mye klasse som å bruke mongo som en nedsettende term eller same. Jeg lurer på hva mannen til TaS beklaget for i etterkant? Pga det ble dårlig stemning eller fordi han faktisk skjønte at han har skjemt seg ut med elendige holdninger?  Jeg vet ikke men har en teori.

Anonymkode: a0fab...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Var vel et forsøk på humor? Er vel ikke så innafor, men om det fikk barnet til å le er det godt for noe?

Anonymkode: dc158...aa6

Jeg ser absolutt ingenting godt i å lære et barn å le av mennesker som skiller seg ut pga. sykdom, skader, nedsatt funksjon etc. 

Anonymkode: c1c7e...c45

[AnonymBruker]

Oh herregud for en idiot. Han lærer jo barnet til å mobbe... Snakk om å ødelegge for sitt eget barn 

Anonymkode: 26523...1f2