Hva kan jeg gjøre for å få tilbake gnisten etter 20 år sammen?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i snart 20 år. Vi har 2 barn og er så og si bestevenner.

Dessverre sliter vi også med at «kjæreste følelsene har blitt borte. Eller hvertfall fra min side.

Vi har et barn med diagnoser som de siste årene har hatt mye angst og derfor har vært borte fra skolen. Jeg har sluttet på jobb pga. dette for å være hjemme og ta vare på han. Det har vært tunge tider og vi har derfor ikke fått så mye alene tid.

Han jobber 100% mens jeg er hjemme og tar meg av alt av barn, legetimer, tannlegetimer, vask og innkjøp av klær, handling, matlaging osv.

Jeg føler meg som en prosjektleder som må finne på alt som skal gjøres med familien, alt av utflukter, bursdager, bestilling av ferier osv må gjøres og planlegges av meg. Hvis jeg og mannen skal ha alene tid så må jeg finne barnevakt, finne ut hva vi skal gjøre, hvor vi evnt. skal spise ute osv. Mannen min kjøper ikke bursdagsgaver eller julegaver til meg, han gir meg sjeldent komplimenter og han spør meg sjeldent om hvordan jeg har det.

Det som er positivt er han er hysterisk morsom og vi har det veldig gøy når vi snakker om useriøse ting. Vi elsker dyr begge to og er veldig familiekjære. Han jobber og betaler mesteparten av regningene. Han er alltid hjemme og tilbringer masse tid sammen med familien sin. Hvis jeg spør han om hjelp til noe stiller han alltid opp!! Han måker bilen min om morgenen om det har snødd, han lager innimellom kaffe til meg på morgenen, han skrur på dusjen for meg slik at den skal bli varm osv. Dette er ting jeg tolker som at han er glad i meg, siden han ikke sier det med ord.

Mannen min har de siste årene blitt mer fysisk enn det jeg er. Jeg var mer fysisk de første årene, men har ikke klart å opprettholde interessen for å være fysisk med mannen min.

Han savner mer sex noe jeg forstår. Men, jeg klarer ikke komme i «sex» modus når absolutt all romantikk er borte fra forholde vårt. Han oppfører seg helt likt mot meg som søsteren sin. All prat er kun om morsomme ting, jobb, barna eller div. Tv programmer.

Jeg vet ikke helt hva jeg savner.. Kanskje litt mer initiativ? Jeg føler vi er mer som bror og søster.

Vi har det jo bra i hverdagen. Krangler sjeldent og har det greit i familien AS. Men, jeg klarer liksom ikke være kjæresten hans på de premissene som vi står i nå.

Hva kan jeg gjøre for å få tilbake gnisten? Jeg har arrangert 100 vis av parturer for oss de siste årene. Men, jeg føler så lite initiativ fra han, annet enn at han ønsker fysisk kontakt på disse turene såklart. Jeg syns bare det er så vondt at vi har falt helt ut av kjæreste modusen.

Anonymkode: a7eb3...b19

[AnonymBruker]

Glem illusjonen om «gnisten», og gled deg over at forholdet fortsatt er godt etter så mange år. Det høres ut som om dere er langt bedre stilt enn mange andre i så langvarige forhold.

Anonymkode: 05121...1d0

[AnonymBruker]

Det er begrenset hvor spennende sex med en person er for 2456 gang i samme stilling. 

Trening, komme i god fysisk form selv kan fungere. Bli ny. 

At mannen personen er fysisk deilig og veltrent tilbake, er også inspirerende. 

Nå nye mål sammen. 

Utbytte av sex. Føle at man er tilfredsstilt og kommer, hver gang. Tar det som en selvfølge. Orgasmegaranti for begge. 

Anonymkode: 88a43...3ad

[Tvist]

Hva med et dansekurs sammen, eller lære noe sammen? Dans har den fordelen at det er fysisk. Kan anbefale tango.  Men du må få ham med på det da. 

[AnonymBruker]

Syns han gjør masse for deg egentlig:) Men kanskje du sliter med å se det? Vil det hjelpe med litt avstand? At du reiser bort og kjenner at du savner han litt? Bare en tanke. 
 

Ellers så hører dates ut som en god ide! Kanskje snakke om dypere ting? Hva med hvordan dere opplevde noe sammen fra hvert deres perspektiv? En krise eller noe bra? Snakke dypt om slike ting, og hvordan dere hadde det og opplevde det individuelt. Hva gleder dere dere til, hva ser dere frem til, hvordan ser dere for dere hverdagen når barna flytter ut?  

Anonymkode: 8a58c...674

[Gjest WhisperingWind]

Synes du burde ta en skikkelig prat med han.
 

Det kan jo fort gnage nok til å bli verre når du føler på at det emosjonelle forsvinner når han aldri tar seg tid til å gi deg komplimenter, gi deg kjærtegn og aldri gir deg noe oppmerksomhet på merkedager som bursdager etc.

Det slår jo ut med at du ikke føler deg sett og verdsatt som kjæreste og dermed svinner seksuell lyst. 

Hadde tatt en åpen og ærlig prat om at du savner disse tingene, inkludert sex, og at du er villig til å jobbe for å få tilbake litt lidenskap i forholdet. Se hva han føler og tenker.

[AnonymBruker]

Høres ut som «tjenester» og «kvalitetstid» er hans kjærlighetsspråk og at han dermed viser deg at han setter pris på deg og elsker deg med det han gjør. Tror dere har det bedre enn veldig mange etter så mange år. 
Vi hadde det likt (bortsett fra at vi har hele veien opprettholdt tenning begge to), og her hjalp det veldig å bli bedre kjent med hverandres kjærlighetsspråk. Det har også gjort oss bedre til å kommunisere. 
 

Anbefaler testen på 5lovelanguages.com samt sette av tid til å snakke sammen om forholdet og følelser 😊

Anonymkode: 84b4f...1ac

[Epictetus]

Problemet ligger i et medielandskap som bygger oppunder en forventning om at "gnist" er viktig for å ha det bra.

Lykkefølelse handler om avstanden mellom forventning og virkelighet. Du har en fin virkelighet, men dessverre bygget opp urealistiske forventinger.

Løsningen er ikke å justere virkeligheten, men forventningene.

[AnonymBruker]

Vi har det ganske likt, og når jeg har vært som mest sliten over diagnosebarnet vårt, så har begjæret til mannen forsvunnet helt. Jeg er liksom spist opp, og vil helst være fysisk i fred. 

 

Det jeg rett og slett har gjort da er å tenke på sex litt som med trening. Det er ikke så kjekt å gå ut døra, men det er jo godt når man kommer i gang. 

Så jeg har drukket et glass vin (alkohol er skikkelig afrodisium for meg), og så har jeg lest en erotisk novelle eller noe annet som pirrer litt. Og så har jeg lagt an på mannen. 

Det er ikke alltid jeg er så gira når jeg begynner - men jeg blir jo det underveis. 

 

Og så, når vi har hatt sex igjen. Så blir det fort mer sex. Og så er brått flørten tilbake.  

 

Og så er det jo det å snakke sammen I fredstid. Å si at du setter uendelig pris på at han fikser varmt vann i dusjen og måking av bil og at han jobber masse slik at du kan være hjemme,  men at du også trenger.... 

 

Det vi også har gjort er at vi har avtalt kjærestekvelder sammen. At jeg fikser alt den ene gangen, og så skal han fikse alt neste gang - og da alt fra aktiviteter til restaurantbooking osv, eller tursekk med kaffe på termos. Hva vi gjør betyr ingenting. Det som betyr noe er at den ene fikser alt. Det er veldig koselig. Og så begynner jeg jo å glede meg til å vise ham daten jeg har planlagt. Og brått er flørten igang igjen. 

 

Jeg antar vi har det som dere. Egentlig kjempefint, imponerende fint etter tjue år sammen.  Det er bare begjæret som blir tappet av krevende barn. 

Anonymkode: 35788...042

[AnonymBruker]

Her var det utrolig mange gode svar og tips jeg skal ta med meg!

Tusen takk for svar. Her skal det prøves ut diverse.

TS

Anonymkode: a7eb3...b19