Grusomme tvangstanker, HJELP.

[AnonymBruker]

En engel er sendt deg ❤

Anonymkode: a6e60...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjære deg, så vondt❤️

Jeg hadde det slik med andremann, i den grad at jeg ble sykemeldt og far tok over permisjonen. Jeg gikk i behandling på dps, hvor jeg blant annet måtte sove med kniv under puta (dette var på et tidspunkt hvor jeg ba samboer gjemme alle knivene i huset fordi jeg livredd for å gå i søvne og knivstikke hele familien). 

Jeg er i dag i permisjon med nr.3, og det er en helt annen opplevelse. Jeg får fortsatt tvangstanker, de vil nok alltid være der i en grad, men der hvor jeg med andremann aldri kunne koke tevann klarer jeg nå veldig fint å ha tredjemann i tripptrappstol på kjøkkenet mens jeg lager meg te eller noe annet varmt.
 

Dog klarer jeg ikke å gå ut på dekk på fergen med barna, men det er ikke hemmende for hverdagen min, så den lar jeg fint få stå uten at det påvirker selvfølelsen min over hvor langt jeg har kommet😊

Ønsker det samme for deg❤️

Anonymkode: 932fa...e95

Tusen takk for svar❤️ Så sterk og modig du er!! Hvordan syntes du det var med eksponering som feks kniven under puta? Jeg er redd bare vi er alene hjemme, vet at vi bare må være det men jeg er jo så redd og det spilles av skrekkfilmer i hodet konstant. Slutta skrekkfilmene å være konstante etterhvert? 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har den siste måneden slitt med tvangstanker som har gitt meg sterk angst. 
Tvangstankene kom ut av det blå en dag når jeg leste om alle grusomme handlingene som skjedde i Norge i media. 
«Hva om jeg plutselig blir psykotisk og skader barnet mitt?» startet det med, dette ga med panikkanfall og angst for å bli gal og plutselig klikke. Det har gått så langt at jeg tørr ikke være alene med barnet mitt. 

Jeg forstår ikke hvor dette kommer fra, barnet mitt er det kjæreste jeg har og jeg ville dødd for!! Jeg elsker henne så utrolig høyt og ville ALDRI skadet henne. De påtrengende tankene er grusomme og de gir meg angst og jeg tørr ikke være alene lenger i frykt for å plutselig miste kontroll. Det er helt grusomt, det er så vondt og jeg har så dårlig samvittighet og sliter med å forstå det. 
 

Har startet på ssri som demper angstsymptomer en del, men tankene er fortsatt her. Har også startet i metakognativ terapi som har gitt meg øvelser fram til neste time, men må ærlig innrømme at det er vanskelig for tankene er så vonde at jeg klarer ikke la vær å argumentere mot de. 
 

Jeg vet at det er mange flere som har opplevd det samme som meg, og dersom du har vært i denne båten vil jeg gjerne høre fra deg. Klarte du å bli «fri» fra det? Selvhjelpstips? Bare å høre andre i samme situasjon hjelper mye for dette er utrolig vondt for en mor som elsker barnet sitt over alt på jord. Hun er 3,5 år, og jeg har siden fødsel slitt med mild OCD om man kan si det sånn med vasking og smitte. Har også hele veien hatt katastrofetanker og er skikkelig hønemor for jeg er så redd for at det skal skje henne noe, men når tankene kom på at JEG gjør noe så ga det meg virkelig panikk og angst. 
Alle svar settes utrolig stor pris på, jeg håper å høre fra noen som står i eller har stått i samme situasjon🙏🏼 

Hilsen veldig fortvilt mor som bare vil nyte dagene igjen😞

Anonymkode: 392ce...b9f

Du bør kontakte barnevernet

Anonymkode: 56173...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du bør kontakte barnevernet

Anonymkode: 56173...3f3

Takk for tips, nå følte jeg meg bedre:) 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (17 timer siden):

Første tingen du skal slå fra deg er "hvor kommer dette fra". Tvangstanker er ikke uvanlig. Folk som ikke har OCD en gang har ofte perioder med litt tvangstanker. Forskjellen er at de som utvikler OCD har det i mye større grad, og tillegger disse tankene betydning og blir skremt av dem. Ofte er det det vi bryr oss mest om som vi får tvangstanker om. ❤️

Andre tingen: Ja, du kan bli helt frisk. Mest sannsynlig vil du ha en OCD-hjerne for alltid, og tvangstanker som popper opp, men det plager deg ikke. Og jeg blir irritert på alle de "ekspertene" som er så oppsatt på å si at man aldri kan bli frisk. Jeg vet ikke om jeg lenger kvalifiserer til diagnosen, og jeg gidder ikke bry meg, for jeg er opptatt av å få et godt liv i stedet. Men om jeg ikke gjør det, så er jeg ikke lenger syk. Men klart jeg har jo fremdeles tvangstanker, det er sånn hjernen min funker, men jeg bare sier "interessant" og går videre med dagen. 

Mine tips er humor. Jeg fikk kjeft her for en stund tilbake da jeg mente at en mor som hadde seksuelle tanker om barna sine skulle le av dem, fordi hun tok dem jo på alvor. Men det er det som holder dem ved like. Det er tanker, ord som fyker gjennom hodet ditt, ikke sannheter. Det stritter mot alt av dine verdier å le av så grusomme tanker, samtidig, det tar piffen ut av dem skikkelig raskt. Og det er jo relativt sjokkerende hvor god hjernen er på å finne på grusomme ting, og det kan jeg greie å le av i alle fall. For meg gikk bedringen min i dobbelt tempo etter jeg begynte med dette. "Bring them on" sier jeg. 

Særlig pedofile tanker om barn er jo skremmende, og nå er sannheten at jeg har ikke hatt mine egne barn, og jeg forstår godt at det gjør det ekstra skremmende for deg, for "tenk om du handler på det". Så jeg har ikke vært i den posisjonen. Men jeg har vært i andre posisjoner med mennesker jeg elsker høyt, der jeg i aller høyeste grad har vært i en posisjon til å skade dem, både barn og voksne, og det er styrke, ikke ekkelhet, eller at jeg ikke tar det på alvor, som gjør at jeg da kan si "bring them on" til de syke tankene. For det gjør oss friskere, og det er det som vil gjøre at du blir en bedre mor. Våg å konfrontere dem, våg å la dem være der, omfavn dem, ønsk dem velkommen, og vit at for hver tanke du sier "Åjasså, er du der igjen assa" med stemmen til Karl i Mot i Brøstet, eller et eller annet annet banalt, så blir du en bedre og mer emosjonelt tilstede mor. 

Håper du får god ERP behandling hos den metakognitive terapeuten. 

BTW: unngåelse er en tvangshandling. 

Herregud.  Nå lyver du. Jeg hadde for det første ikke seksuelle tanker om barna mine, hva faen. Og jeg gav deg aldri kjeft. Jeg fortalte deg at jeg aldri kommer til å nærme meg slike tanker med humor. Ikke kom her og bruk min historie for å fremme deg selv og det du har å komme med.

 

Til TS:

Jeg har opplevd det, TS. Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg ble veldig preget  far tok over permisjon og det var et helvete. Føler deg 💕 Jeg fikk plass på angst- og OCD-kurset på DPS og er så og si helt frisk i dag 🙏🏻 Jeg var så ille preget at jeg ble tatt ut av gruppen og de trodde ikke jeg kom til å klare å gjennomføre, men jeg var så desperat etter å bli bedre at jeg gjennomførte og ble frisk. Så det er håp!! Bare så det er sagt!

 

Det høres ut som du er i et slags løp nå? Er det på DPS?

Anonymkode: adb77...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så vondt å høre at du også har/har hatt det sånn, det er helt forferdelig at det skal ramme en😞 Også med den man elsker høyest på jord, det gir liksom ikke mening. Men fint å høre at det er blitt litt bedre for deg! 
Vi var alene idag tidlig, det gikk så fint selvom jeg satt med klump i halsen og var utrolig redd, vil bare nyte tiden med barnet mitt😭 Sitter å vurderer om vi skal være alene senere idag også eller om vi skal dra til mine foreldre, angsten vinner om vi gjør det men tanken om at det fæleste kan skje gjør meg så utrolig redd. Forbanna dritt tanker og OCD!! 
Tusen takk for svaret ditt❤️

Anonymkode: 392ce...b9f

Såg du har svart meg på min tråd. Men svarer deg her❤️

 

Ja, det går fortsatt opp og ned. Hadde noen tanker på lørdag. Da blir jeg redd. Må alltid tenke gjennom det, og tenke «hva om jeg blir gal nå da?» så plutselig forsvant dei igjen. Men tidligere så hadde jeg disse tankene fra jeg sto opp til jeg la meg. Den angsten er helt jævlig. Har alltid hatt mye angst. Men dette er det verste. Når det er barnet ditt som du elsker så høyt!  Jeg får helt vondt av deg! For jeg vet hvor grusomt det er 😭❤️ 

du må bare tvinge deg selv til å være alene med barnet ditt! Jeg vet det er vanskelig. Jeg syns det var helt forferdelig selv. Jeg gråt til mannen min hver gang han gikk ut av huset og sa « tenk om jeg skader barnet idag da????» han hadde aldri gått fra meg om han visste at jeg kom til å gjør det. Han var aldri redd for det, og det hjalp å se at han nesten ikke brydde seg. Han prøvde å roe meg ned og sa alltid « du kommer aldri til å gjør det!» 

jeg snakka også med psykolog om det. Han sa det var normalt og ikke bekymra i det hele tatt. 
 

jeg har forresten sluttet å lese vg, Dagbladet og sånne ting. Ser ikke på nyheter osv. det klarer jeg ikke. Da kan tvangstankene fort komme tilbake.. 

 

håper du klarer å være alene med barnet ditt senere idag! Hvis ikke, så gjør ikke det noe.     Da prøver du igjen senere 🥰

Anonymkode: ae3f7...454

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Herregud.  Nå lyver du. Jeg hadde for det første ikke seksuelle tanker om barna mine, hva faen. Og jeg gav deg aldri kjeft. Jeg fortalte deg at jeg aldri kommer til å nærme meg slike tanker med humor. Ikke kom her og bruk min historie for å fremme deg selv og det du har å komme med.

 

Anonymkode: adb77...282

Synes dette var en vond møte å bli snakket til når jeg deler åpent om mine strategier. Opplever deg som direkte ufin. 

Jeg har hatt konto her i nærmere ti år, du kan du trygt anta at det ikke er deg det var snakk om når du ikke kjenner deg igjen i noe av det jeg skrev. Det finnes mange mødre som har tvangstanker, om en lang rekke ting. 

Seksuelle tanker om barna sine er bare enda en av temaene OCD kan koble seg på, og det er ingen grunn til å skrive på en måte som får det til å virke som at den type tankene er mer unormale enn andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du bør kontakte barnevernet

Anonymkode: 56173...3f3

Fordi? Det er liksom svaret på alt? 

Håper virkelig ikke folk her inne kontakter barnevernet på mange av de grunnlagene som kommer frem på KG, snakk om å misbruke ressurser. Hvis du oppriktig mener at TS burde kontakte barnevernet så burde du i det minste ha respekt nok til å komme med en begrunnelse og si noe mer enn bare det! Hun forstår jo selv at det ikke er sånn det skal være, og hun ønsker jo åpenbart å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 5a7a3...c4d

[AnonymBruker]

TS, vil først og fremst si at du må prøve å senke skuldrene og ta innomver deg at dette er et problem som kan gjøres noe med 🙂 Det er selvfølgelig vondt å ha det sånn, men det finnes tilbud der ute som kan hjelpe deg med å få det mye bedre ❤️ Begynn hos fastlegen, og sjekk hvilke tilbud kommunen din har! 

Også vil jeg også understreke at selv om du sikkert føler deg som en dårlig mor som ikke tør være alene med barnet ditt, så lider jo ikke ungen din noe sånn sett. Så lenge du er nær henne følelsesmessig og opptrer kjærlig rundt henne så er det viktigst! Jeg fikk en voldsom angst for å kjøre bil etter min første fødsel. Var litt usikker trafikant fra før av, og når jeg skulle kjøre med babyen i bilen ble ansvaret helt overveldende og jeg begynnte å unngå å kjøre selv. Sakte men sikkert gikk det så langt at jeg ikke likte sitte på i samme bil som henne en gang bare fordi jeg ble minnet på at jeg burde være sterk nok til å kjøre selv og følte meg mislykket (ja, det er sånn en bekymret hjerne holder på). Pga lange ventelister osv i psykiatrien så tok jeg mot til meg og ba om en time med helsesøster på helsestasjonen. Var skikkelig nervøs og var sikker på at hun kom til å dømme meg nord og ned. Men så skjedde det helt motsatte! Hadde flere samtaler med henne og det hjalp meg veldig til å innse at jeg faktisk er en god nok mor! Og hun sa at de folka de bekymrer seg minst over at ikke kan ta vare på ungene sine er de som søker hjelp og viser på den måten at de er ansvarsfulle. 

Også er det slik med psykose (jobber med dette daglig), at på mange måter så er angst for å bli gal det motsatte av psykose. Ved psykose så hadde du sannsynligvis vært redd for bakterier og vasket hendene på ungen din masse fordi du var helt overbevist om at det er det riktige å gjøre. Mens jeg vil tro at du er mer i kategorien som vasker hendene på ungen mye fordi du føler du må, samtidig som du vet med deg selv at det ikke er nødvendig eller "normalt". Det er to veldig forskjellige ting 🙂

Anonymkode: 5a7a3...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herregud.  Nå lyver du. Jeg hadde for det første ikke seksuelle tanker om barna mine, hva faen. Og jeg gav deg aldri kjeft. Jeg fortalte deg at jeg aldri kommer til å nærme meg slike tanker med humor. Ikke kom her og bruk min historie for å fremme deg selv og det du har å komme med.

 

Til TS:

Jeg har opplevd det, TS. Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg ble veldig preget  far tok over permisjon og det var et helvete. Føler deg 💕 Jeg fikk plass på angst- og OCD-kurset på DPS og er så og si helt frisk i dag 🙏🏻 Jeg var så ille preget at jeg ble tatt ut av gruppen og de trodde ikke jeg kom til å klare å gjennomføre, men jeg var så desperat etter å bli bedre at jeg gjennomførte og ble frisk. Så det er håp!! Bare så det er sagt!

 

Det høres ut som du er i et slags løp nå? Er det på DPS?

Anonymkode: adb77...282

Tusen takk for svaret ditt og historien din❤️ Du er sterk og dere gir meg alle så mye håp!🥰 

Jeg ble desperat etter hjelp uten ventetid og fikk komme privat inn til psykolog som bruker metakognativ terapi, så planen nå er å fullføre der og dersom det ikke fungerer så skal jeg be om henvisning til 4 dagers kurs☺️

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Såg du har svart meg på min tråd. Men svarer deg her❤️

 

Ja, det går fortsatt opp og ned. Hadde noen tanker på lørdag. Da blir jeg redd. Må alltid tenke gjennom det, og tenke «hva om jeg blir gal nå da?» så plutselig forsvant dei igjen. Men tidligere så hadde jeg disse tankene fra jeg sto opp til jeg la meg. Den angsten er helt jævlig. Har alltid hatt mye angst. Men dette er det verste. Når det er barnet ditt som du elsker så høyt!  Jeg får helt vondt av deg! For jeg vet hvor grusomt det er 😭❤️ 

du må bare tvinge deg selv til å være alene med barnet ditt! Jeg vet det er vanskelig. Jeg syns det var helt forferdelig selv. Jeg gråt til mannen min hver gang han gikk ut av huset og sa « tenk om jeg skader barnet idag da????» han hadde aldri gått fra meg om han visste at jeg kom til å gjør det. Han var aldri redd for det, og det hjalp å se at han nesten ikke brydde seg. Han prøvde å roe meg ned og sa alltid « du kommer aldri til å gjør det!» 

jeg snakka også med psykolog om det. Han sa det var normalt og ikke bekymra i det hele tatt. 
 

jeg har forresten sluttet å lese vg, Dagbladet og sånne ting. Ser ikke på nyheter osv. det klarer jeg ikke. Da kan tvangstankene fort komme tilbake.. 

 

håper du klarer å være alene med barnet ditt senere idag! Hvis ikke, så gjør ikke det noe.     Da prøver du igjen senere 🥰

Anonymkode: ae3f7...454

Ja det er liksom det som er så jævlig med dette, at det handler om den vi elsker mest over alt og bare vil beskytte mot alt vondt på jord!😭 Det er jo god framgang da at det har blitt bedre og de forsvant🥰 

Samboer og mamma virker også veldig lite bekymra og prøver å roe meg ned med at det går bra, og vet du hva? Idag har vi vært masse alene, i skrivende stund også! Hun sover vel og merke nå, men det har gått fint selvom jeg har vært redd❤️ Det er mestringsfølelse og jeg håper det blir bedre og bedre jo mer eksponering! 
Jeg leser heller ingen nyheter og scrolle fort forbi dersom det dukker opp på facebook osv.. Vil ikke høre om noe vondt da det trigger😭

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi? Det er liksom svaret på alt? 

Håper virkelig ikke folk her inne kontakter barnevernet på mange av de grunnlagene som kommer frem på KG, snakk om å misbruke ressurser. Hvis du oppriktig mener at TS burde kontakte barnevernet så burde du i det minste ha respekt nok til å komme med en begrunnelse og si noe mer enn bare det! Hun forstår jo selv at det ikke er sånn det skal være, og hun ønsker jo åpenbart å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 5a7a3...c4d

Jeg er desperat etter hjelp og ønsker bare å bli kvitt denne dritten som jeg står i fordi jeg elsker barnet mitt høyere enn noe annet og jeg setter henne ALLTID først og ønsker bare at hun skal være trygg mot alt vondt i verden!💔 Barnet mitt er det kjæreste jeg har så den kommentaren var vond. Takk for at du svarte h*n❤️

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS, vil først og fremst si at du må prøve å senke skuldrene og ta innomver deg at dette er et problem som kan gjøres noe med 🙂 Det er selvfølgelig vondt å ha det sånn, men det finnes tilbud der ute som kan hjelpe deg med å få det mye bedre ❤️ Begynn hos fastlegen, og sjekk hvilke tilbud kommunen din har! 

Også vil jeg også understreke at selv om du sikkert føler deg som en dårlig mor som ikke tør være alene med barnet ditt, så lider jo ikke ungen din noe sånn sett. Så lenge du er nær henne følelsesmessig og opptrer kjærlig rundt henne så er det viktigst! Jeg fikk en voldsom angst for å kjøre bil etter min første fødsel. Var litt usikker trafikant fra før av, og når jeg skulle kjøre med babyen i bilen ble ansvaret helt overveldende og jeg begynnte å unngå å kjøre selv. Sakte men sikkert gikk det så langt at jeg ikke likte sitte på i samme bil som henne en gang bare fordi jeg ble minnet på at jeg burde være sterk nok til å kjøre selv og følte meg mislykket (ja, det er sånn en bekymret hjerne holder på). Pga lange ventelister osv i psykiatrien så tok jeg mot til meg og ba om en time med helsesøster på helsestasjonen. Var skikkelig nervøs og var sikker på at hun kom til å dømme meg nord og ned. Men så skjedde det helt motsatte! Hadde flere samtaler med henne og det hjalp meg veldig til å innse at jeg faktisk er en god nok mor! Og hun sa at de folka de bekymrer seg minst over at ikke kan ta vare på ungene sine er de som søker hjelp og viser på den måten at de er ansvarsfulle. 

Også er det slik med psykose (jobber med dette daglig), at på mange måter så er angst for å bli gal det motsatte av psykose. Ved psykose så hadde du sannsynligvis vært redd for bakterier og vasket hendene på ungen din masse fordi du var helt overbevist om at det er det riktige å gjøre. Mens jeg vil tro at du er mer i kategorien som vasker hendene på ungen mye fordi du føler du må, samtidig som du vet med deg selv at det ikke er nødvendig eller "normalt". Det er to veldig forskjellige ting 🙂

Anonymkode: 5a7a3...c4d

Tusen takk for fint svar og for din historie, det setter jeg stor pris på❤️ 

Samvittigheten tærer på, men barnet mitt mangler absolutt ingenting og har en mor som gir henne uendelig kjærlighet selvom jeg har det vondt inni meg, jeg vil bare holde rundt henne døgnet rundt egentlig og aldri slippe taket❤️ 

Min fastlege og psykolog virket også lite bekymra for at noe faktisk skulle skje, jeg så liksom for meg at jeg måtte i tvangstrøye når jeg gikk til legen første gang. Han sa ordrett «du blir ikke gal, du har bare angst og tvangstanker» som selvfølgelig letta litt, men man argumenterer jo med tankene igjen etter en liten stund med lettelse. Hjernen er virkelig fucka! 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2024 den 19.48):

Tenkte å be om henvisning til dette dersom terapien jeg har startet i nå ikke fungerer❤️

Anonymkode: 392ce...b9f

Det kan være noe ventetid hos OCD-teamene, så jeg anbefaler deg varmt å sende henvisning nå så får du startet prosessen. I beste fall takker du nei til tilbudet når det skulle komme. Jeg fikk selv behandling der, og har fått mye hjelp. Anbefales. 

Anonymkode: 559dd...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det kan være noe ventetid hos OCD-teamene, så jeg anbefaler deg varmt å sende henvisning nå så får du startet prosessen. I beste fall takker du nei til tilbudet når det skulle komme. Jeg fikk selv behandling der, og har fått mye hjelp. Anbefales. 

Anonymkode: 559dd...ecc

Jeg har legetime igjen neste uke, jeg skal be om det da!🥰 Vil virkelig bare bli fri fra dette!

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig takknemlig for alle dere fine mennesker som har svart meg på mitt desperate innlegg om dette marerittet jeg lever i!❤️ 

Oppdatering: igår og idag har vi vært noen timer alene, det har gått fint og jeg har nytt tiden selvom jeg har vært redd❤️ Jeg elsker virkelig det lille mennesket så høyt at det gjør vondt, har så konstant dårlig samvittighet for tilstanden min😞

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme helvetet og er kvitt diagnosen ❤️

 

Skal skrive mer når jeg kommer hjem etterpå. 

- Mia

Anonymkode: a0b9a...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2024 den 12.49):

Tusen takk for svar❤️ Så sterk og modig du er!! Hvordan syntes du det var med eksponering som feks kniven under puta? Jeg er redd bare vi er alene hjemme, vet at vi bare må være det men jeg er jo så redd og det spilles av skrekkfilmer i hodet konstant. Slutta skrekkfilmene å være konstante etterhvert? 

Anonymkode: 392ce...b9f

Eksponeringen var grusom, og jeg sov ikke de første nettene. Men man klarer seg ikke uten søvn, så starten ble rett og slett at jeg sov på dagtid, og klarte å stole på at mannen min var sterk nok til å overmanne meg dersom jeg kom ned for å drepe dem med kniven. Etter et par dager tørte jeg å sove på natt😊

Skrekkfilmene slutter absolutt å være konstante! Jeg kan få dem opp i hodet innimellom enda, men nå har jeg verktøyet som skal til for at jeg ikke setter meg ned og ser de på storskjerm, slik jeg gjorde tidligere. Jeg lar de passere, for de er ikke farlig, jeg er ikke farlig😊

Og så fint å komme inn i tråden og lese at du allerede er i gang med å være alene med henne, og faktisk nyter tiden❤️ Ønsker deg all lykke videre og håper du kommer raskt til hos dps/OCD-teamet🤞

Anonymkode: 932fa...e95

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tid til å skrive så mye, men vil bare si at jeg har hatt det NØYAKTIG sånn som deg da barnet mitt var lite. I dag er jeg helt frisk, takket være OCD-behandling❤️ Det kommer du til å bli også, men du må komme til et OCD-team hvor de har kompetanse på OCD. Det er en særegen, og retrospektivt sett litt artig sykdom, hvor mange av de strategiene som brukes ved «vanlig» angst og av «vanlige» mennesker, snarere heller ikke virker men bidrar til å forsterke tvangstankene og angsten. 
Nå kan jeg le av alle de kompliserte og innfløkte og elleville tankescenariene som dominerte hjernen min da det sto på, men det var helt og aldeles grusomt og forferdelig. 
Nådeløs sykdom, takknemlig å behandle! Lykke til. 

Anonymkode: b81d0...a20