Grusomme tvangstanker, HJELP.

[AnonymBruker]

Jeg har den siste måneden slitt med tvangstanker som har gitt meg sterk angst. 
Tvangstankene kom ut av det blå en dag når jeg leste om alle grusomme handlingene som skjedde i Norge i media. 
«Hva om jeg plutselig blir psykotisk og skader barnet mitt?» startet det med, dette ga med panikkanfall og angst for å bli gal og plutselig klikke. Det har gått så langt at jeg tørr ikke være alene med barnet mitt. 

Jeg forstår ikke hvor dette kommer fra, barnet mitt er det kjæreste jeg har og jeg ville dødd for!! Jeg elsker henne så utrolig høyt og ville ALDRI skadet henne. De påtrengende tankene er grusomme og de gir meg angst og jeg tørr ikke være alene lenger i frykt for å plutselig miste kontroll. Det er helt grusomt, det er så vondt og jeg har så dårlig samvittighet og sliter med å forstå det. 
 

Har startet på ssri som demper angstsymptomer en del, men tankene er fortsatt her. Har også startet i metakognativ terapi som har gitt meg øvelser fram til neste time, men må ærlig innrømme at det er vanskelig for tankene er så vonde at jeg klarer ikke la vær å argumentere mot de. 
 

Jeg vet at det er mange flere som har opplevd det samme som meg, og dersom du har vært i denne båten vil jeg gjerne høre fra deg. Klarte du å bli «fri» fra det? Selvhjelpstips? Bare å høre andre i samme situasjon hjelper mye for dette er utrolig vondt for en mor som elsker barnet sitt over alt på jord. Hun er 3,5 år, og jeg har siden fødsel slitt med mild OCD om man kan si det sånn med vasking og smitte. Har også hele veien hatt katastrofetanker og er skikkelig hønemor for jeg er så redd for at det skal skje henne noe, men når tankene kom på at JEG gjør noe så ga det meg virkelig panikk og angst. 
Alle svar settes utrolig stor pris på, jeg håper å høre fra noen som står i eller har stått i samme situasjon🙏🏼 

Hilsen veldig fortvilt mor som bare vil nyte dagene igjen😞

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Jeg har forresten ikke fått noen tvangshandlinger, annet enn at jeg unngår å være alene med henne. Som er utrolig vondt

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Det høres ut som du trenger hjelp. De fleste dps har firedagers behandling for ocd. Det er et veldig bra opplegg. Be fastlegen henvise deg ❤️

Anonymkode: 46b1a...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tvangstankene kom ut av det blå en dag når jeg leste om alle grusomme handlingene som skjedde i Norge i media.

da kom de jo ikke ut av det blå. Slutt å lese nyheter. Begynn heller å skrive ned alt det positive som skjer hver dag. Så kan du heller lese det om igjen og om igjen istedenfor å høre nyheter. 

Det er faktisk ikke for ingenting at man snakker om at Insta og co kan være skadelig for ungdommen (og ikke bare dem). 

Anonymkode: cde84...fe7

[Rainstorm2.0]

Første tingen du skal slå fra deg er "hvor kommer dette fra". Tvangstanker er ikke uvanlig. Folk som ikke har OCD en gang har ofte perioder med litt tvangstanker. Forskjellen er at de som utvikler OCD har det i mye større grad, og tillegger disse tankene betydning og blir skremt av dem. Ofte er det det vi bryr oss mest om som vi får tvangstanker om. ❤️

Andre tingen: Ja, du kan bli helt frisk. Mest sannsynlig vil du ha en OCD-hjerne for alltid, og tvangstanker som popper opp, men det plager deg ikke. Og jeg blir irritert på alle de "ekspertene" som er så oppsatt på å si at man aldri kan bli frisk. Jeg vet ikke om jeg lenger kvalifiserer til diagnosen, og jeg gidder ikke bry meg, for jeg er opptatt av å få et godt liv i stedet. Men om jeg ikke gjør det, så er jeg ikke lenger syk. Men klart jeg har jo fremdeles tvangstanker, det er sånn hjernen min funker, men jeg bare sier "interessant" og går videre med dagen. 

Mine tips er humor. Jeg fikk kjeft her for en stund tilbake da jeg mente at en mor som hadde seksuelle tanker om barna sine skulle le av dem, fordi hun tok dem jo på alvor. Men det er det som holder dem ved like. Det er tanker, ord som fyker gjennom hodet ditt, ikke sannheter. Det stritter mot alt av dine verdier å le av så grusomme tanker, samtidig, det tar piffen ut av dem skikkelig raskt. Og det er jo relativt sjokkerende hvor god hjernen er på å finne på grusomme ting, og det kan jeg greie å le av i alle fall. For meg gikk bedringen min i dobbelt tempo etter jeg begynte med dette. "Bring them on" sier jeg. 

Særlig pedofile tanker om barn er jo skremmende, og nå er sannheten at jeg har ikke hatt mine egne barn, og jeg forstår godt at det gjør det ekstra skremmende for deg, for "tenk om du handler på det". Så jeg har ikke vært i den posisjonen. Men jeg har vært i andre posisjoner med mennesker jeg elsker høyt, der jeg i aller høyeste grad har vært i en posisjon til å skade dem, både barn og voksne, og det er styrke, ikke ekkelhet, eller at jeg ikke tar det på alvor, som gjør at jeg da kan si "bring them on" til de syke tankene. For det gjør oss friskere, og det er det som vil gjøre at du blir en bedre mor. Våg å konfrontere dem, våg å la dem være der, omfavn dem, ønsk dem velkommen, og vit at for hver tanke du sier "Åjasså, er du der igjen assa" med stemmen til Karl i Mot i Brøstet, eller et eller annet annet banalt, så blir du en bedre og mer emosjonelt tilstede mor. 

Håper du får god ERP behandling hos den metakognitive terapeuten. 

BTW: unngåelse er en tvangshandling. 

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

da kom de jo ikke ut av det blå. Slutt å lese nyheter. Begynn heller å skrive ned alt det positive som skjer hver dag. Så kan du heller lese det om igjen og om igjen istedenfor å høre nyheter. 

Det er faktisk ikke for ingenting at man snakker om at Insta og co kan være skadelig for ungdommen (og ikke bare dem). 

Anonymkode: cde84...fe7

Godt tips, for vanlige folk. For noen med OCD blir dette fort en tvangshandling. Det kalles nøytralisering. For å motvirke tvangstankene så nøytraliserer man dem med positive budskap "om igjen og om igjen". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det høres ut som du trenger hjelp. De fleste dps har firedagers behandling for ocd. Det er et veldig bra opplegg. Be fastlegen henvise deg ❤️

Anonymkode: 46b1a...c27

Tenkte å be om henvisning til dette dersom terapien jeg har startet i nå ikke fungerer❤️

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

da kom de jo ikke ut av det blå. Slutt å lese nyheter. Begynn heller å skrive ned alt det positive som skjer hver dag. Så kan du heller lese det om igjen og om igjen istedenfor å høre nyheter. 

Det er faktisk ikke for ingenting at man snakker om at Insta og co kan være skadelig for ungdommen (og ikke bare dem). 

Anonymkode: cde84...fe7

For min del kom de ut av det blå i den stand at jeg aldri før har hatt en vond tanke om å gjøre noen noe vondt. Jeg har allerede slutta å lese nyheter, men det er veldig dumt da vi også får mye nyttig informasjon gjennom nyheter. Dette var selvsagt ikke instagram nyheter, men et grusomt trippeldrap jeg leste om. Men takk for tips😊

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (16 minutter siden):

Første tingen du skal slå fra deg er "hvor kommer dette fra". Tvangstanker er ikke uvanlig. Folk som ikke har OCD en gang har ofte perioder med litt tvangstanker. Forskjellen er at de som utvikler OCD har det i mye større grad, og tillegger disse tankene betydning og blir skremt av dem. Ofte er det det vi bryr oss mest om som vi får tvangstanker om. ❤️

Andre tingen: Ja, du kan bli helt frisk. Mest sannsynlig vil du ha en OCD-hjerne for alltid, og tvangstanker som popper opp, men det plager deg ikke. Og jeg blir irritert på alle de "ekspertene" som er så oppsatt på å si at man aldri kan bli frisk. Jeg vet ikke om jeg lenger kvalifiserer til diagnosen, og jeg gidder ikke bry meg, for jeg er opptatt av å få et godt liv i stedet. Men om jeg ikke gjør det, så er jeg ikke lenger syk. Men klart jeg har jo fremdeles tvangstanker, det er sånn hjernen min funker, men jeg bare sier "interessant" og går videre med dagen. 

Mine tips er humor. Jeg fikk kjeft her for en stund tilbake da jeg mente at en mor som hadde seksuelle tanker om barna sine skulle le av dem, fordi hun tok dem jo på alvor. Men det er det som holder dem ved like. Det er tanker, ord som fyker gjennom hodet ditt, ikke sannheter. Det stritter mot alt av dine verdier å le av så grusomme tanker, samtidig, det tar piffen ut av dem skikkelig raskt. Og det er jo relativt sjokkerende hvor god hjernen er på å finne på grusomme ting, og det kan jeg greie å le av i alle fall. For meg gikk bedringen min i dobbelt tempo etter jeg begynte med dette. "Bring them on" sier jeg. 

Særlig pedofile tanker om barn er jo skremmende, og nå er sannheten at jeg har ikke hatt mine egne barn, og jeg forstår godt at det gjør det ekstra skremmende for deg, for "tenk om du handler på det". Så jeg har ikke vært i den posisjonen. Men jeg har vært i andre posisjoner med mennesker jeg elsker høyt, der jeg i aller høyeste grad har vært i en posisjon til å skade dem, både barn og voksne, og det er styrke, ikke ekkelhet, eller at jeg ikke tar det på alvor, som gjør at jeg da kan si "bring them on" til de syke tankene. For det gjør oss friskere, og det er det som vil gjøre at du blir en bedre mor. Våg å konfrontere dem, våg å la dem være der, omfavn dem, ønsk dem velkommen, og vit at for hver tanke du sier "Åjasså, er du der igjen assa" med stemmen til Karl i Mot i Brøstet, eller et eller annet annet banalt, så blir du en bedre og mer emosjonelt tilstede mor. 

Håper du får god ERP behandling hos den metakognitive terapeuten. 

BTW: unngåelse er en tvangshandling. 

Tusen millioner takk for et så fint og utfyllende svar! Dette ga meg motivasjon og styrke til å jobbe enda mere på mot denne dritten!👊🏼 

Har forstått det slik at det er de vi er mest glad i tvangstankene ofte gjelder, så det er jo like vondt selvom du ikke har egne barn! Din historie inspirerer meg til veien mot en lettere og bedre hverdag!❤️ 

Jeg har i skrivende stund utrolig mye angst og har ikke klart å forholde meg til hjemmeleksa mi fra psykologen om å utsette og kun bruke 15 minutter til tenking fordi vi er alene imorgen tidlig og jeg er så redd😞 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen millioner takk for et så fint og utfyllende svar! Dette ga meg motivasjon og styrke til å jobbe enda mere på mot denne dritten!👊🏼 

Har forstått det slik at det er de vi er mest glad i tvangstankene ofte gjelder, så det er jo like vondt selvom du ikke har egne barn! Din historie inspirerer meg til veien mot en lettere og bedre hverdag!❤️ 

Jeg har i skrivende stund utrolig mye angst og har ikke klart å forholde meg til hjemmeleksa mi fra psykologen om å utsette og kun bruke 15 minutter til tenking fordi vi er alene imorgen tidlig og jeg er så redd😞 

Anonymkode: 392ce...b9f

Bekymringsutsettelse har jeg også lært meg fra psykologen. Det som er er at det er en teknikk som man må øve på. Noen ganger funker det, andre ganger tar det lenger tid, og noen dager er ikke riktig dag å gjøre det på😊 Etter hvert så blir det bedre, det tar litt tid. For selve øvelsen er enkel i teori, men veldig vanskelig i praksis. 

 

 

Anonymkode: d0f36...ca6

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen millioner takk for et så fint og utfyllende svar! Dette ga meg motivasjon og styrke til å jobbe enda mere på mot denne dritten!👊🏼 

Har forstått det slik at det er de vi er mest glad i tvangstankene ofte gjelder, så det er jo like vondt selvom du ikke har egne barn! Din historie inspirerer meg til veien mot en lettere og bedre hverdag!❤️ 

Jeg har i skrivende stund utrolig mye angst og har ikke klart å forholde meg til hjemmeleksa mi fra psykologen om å utsette og kun bruke 15 minutter til tenking fordi vi er alene imorgen tidlig og jeg er så redd😞 

Anonymkode: 392ce...b9f

Bare hyggelig ❤️ Så bra! Bare glad hvis mitt mareritt kan hjelpe deg i ditt. 

Jeg forstår også at det kan føles umulig å tro på at du også kan føle deg fri igjen, jeg var også overbevist om at jeg ikke kunne det, fordi jeg holdt på med det tvangsprosjektet 16 timer om dagen, og drømte om det om natten, det var ganske ekstremt, var mildt sagt ikke-fungerende. Og så med riktig hjelp så ble jeg plutselig fri. Det vil du også bli. Det kan være en tung prosess frem til det, og jeg sender deg all styrke og omsorg på veien dit. Husk at du er en mektig, og flott kvinne! 

You can do it! Nervesystemsregulering har også hjulpet mye, men hvis du har affektfobi eller sliter med følelsene dine kan jo dette også trigge. Når man stopper fra flukten, og grublingen og kjenner på følelsene. Men for meg tror jeg det også har vært en del av det som gjør at jeg nå knapt blir plaget av de "interessante tankene" lenger. F.eks John loupos somatics, yoga nidra, enkle grunningsøvelser.

Heier på deg! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bekymringsutsettelse har jeg også lært meg fra psykologen. Det som er er at det er en teknikk som man må øve på. Noen ganger funker det, andre ganger tar det lenger tid, og noen dager er ikke riktig dag å gjøre det på😊 Etter hvert så blir det bedre, det tar litt tid. For selve øvelsen er enkel i teori, men veldig vanskelig i praksis. 

 

 

Anonymkode: d0f36...ca6

Ja, jeg merker at noen dager klarer jeg det bedre enn andre. Idag var krise fordi jeg vet at vi er alene imorgen og jeg er så redd, vil bare beskytte henne mot alt i hele verden😞 Jeg skal ikke gi opp selvom det ikke gikk idag!

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (1 time siden):

Bare hyggelig ❤️ Så bra! Bare glad hvis mitt mareritt kan hjelpe deg i ditt. 

Jeg forstår også at det kan føles umulig å tro på at du også kan føle deg fri igjen, jeg var også overbevist om at jeg ikke kunne det, fordi jeg holdt på med det tvangsprosjektet 16 timer om dagen, og drømte om det om natten, det var ganske ekstremt, var mildt sagt ikke-fungerende. Og så med riktig hjelp så ble jeg plutselig fri. Det vil du også bli. Det kan være en tung prosess frem til det, og jeg sender deg all styrke og omsorg på veien dit. Husk at du er en mektig, og flott kvinne! 

You can do it! Nervesystemsregulering har også hjulpet mye, men hvis du har affektfobi eller sliter med følelsene dine kan jo dette også trigge. Når man stopper fra flukten, og grublingen og kjenner på følelsene. Men for meg tror jeg det også har vært en del av det som gjør at jeg nå knapt blir plaget av de "interessante tankene" lenger. F.eks John loupos somatics, yoga nidra, enkle grunningsøvelser.

Heier på deg! 

Forhåpentligvis kan en dag mitt mareritt hjelpe noen andre!❤️ For det er jo det dette er, et helvetes mareritt rett og slett. Tankene er som en skrekkfilm som spilles av i hodet. 
 

Tusen tusen takk!❤️ Og du er virkelig en mektig flott kvinne selv, og sterk som har kommet deg ut av dette faenskapet! 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Uff så vondt! Jeg har/hatt det sånn siden fødselen. Barnet er nå over 1 år. Er heldigvis blitt litt mindre. Jeg har ocd fra før. Men fikk stygge tanker om barnet. Samme tanker som du har. Jeg var redd for å bli gal. 
når du tenker at du ikke vil være alene med barnet så skal du vær alene! Det går helt fint. Du kommer ikke til å gjør noe. Det er KUN tanker. 
husker en dag jeg så på ungen og tenkte « tenk om jeg bare kaster deg ned trappa nå?» og fikk panikk, og ville ikke røre ungen. Jeg tvang meg til å ta opp ungen, gå ned trappa, og gikk på tur! Det hjalp. Den dagen. Man må jobbe med det hele tiden!  Jeg fikk hjelp. Og fikk høre at det VELDIG normalt å ha disse tankene. Du kommer ikke til å gjør det!  Du kan søke på :  intrusive thoughts. 
 

håper du får det det bedre ❤️❤️

Anonymkode: ae3f7...454

[AnonymBruker]

Inger Johanne fikk OCD etter fødsel: – Man forsvinner i et mørke (tv2.no)

Anonymkode: 4bf09...509

[AnonymBruker]

Jeg ble psykotisk etter fødsel, men å skade barnet mitt var det siste i verden jeg hadde gjort da. Ble sykelig opptatt av å ta vare på barnet mitt.

Anonymkode: 63856...098

[lillevill]

Synes det høres ut som det er ikke er ut av det blå, men at det er ting du lett kan få hjelp med som du har slitt med en stund? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uff så vondt! Jeg har/hatt det sånn siden fødselen. Barnet er nå over 1 år. Er heldigvis blitt litt mindre. Jeg har ocd fra før. Men fikk stygge tanker om barnet. Samme tanker som du har. Jeg var redd for å bli gal. 
når du tenker at du ikke vil være alene med barnet så skal du vær alene! Det går helt fint. Du kommer ikke til å gjør noe. Det er KUN tanker. 
husker en dag jeg så på ungen og tenkte « tenk om jeg bare kaster deg ned trappa nå?» og fikk panikk, og ville ikke røre ungen. Jeg tvang meg til å ta opp ungen, gå ned trappa, og gikk på tur! Det hjalp. Den dagen. Man må jobbe med det hele tiden!  Jeg fikk hjelp. Og fikk høre at det VELDIG normalt å ha disse tankene. Du kommer ikke til å gjør det!  Du kan søke på :  intrusive thoughts. 
 

håper du får det det bedre ❤️❤️

Anonymkode: ae3f7...454

Så vondt å høre at du også har/har hatt det sånn, det er helt forferdelig at det skal ramme en😞 Også med den man elsker høyest på jord, det gir liksom ikke mening. Men fint å høre at det er blitt litt bedre for deg! 
Vi var alene idag tidlig, det gikk så fint selvom jeg satt med klump i halsen og var utrolig redd, vil bare nyte tiden med barnet mitt😭 Sitter å vurderer om vi skal være alene senere idag også eller om vi skal dra til mine foreldre, angsten vinner om vi gjør det men tanken om at det fæleste kan skje gjør meg så utrolig redd. Forbanna dritt tanker og OCD!! 
Tusen takk for svaret ditt❤️

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

lillevill skrev (7 timer siden):

Synes det høres ut som det er ikke er ut av det blå, men at det er ting du lett kan få hjelp med som du har slitt med en stund? 

Som tidligere sagt så kom det ut av det blå med at jeg aldri har hatt en slik vond tanke før, altså nyheter har jeg kunne lese om uten å bli redd for at en selv kan bli til et monster. Har startet i terapi, men skulle ønske jeg kunne starte hver eneste dag med terapi og bli frisk fort. 

Anonymkode: 392ce...b9f

[AnonymBruker]

Kjære deg, så vondt❤️

Jeg hadde det slik med andremann, i den grad at jeg ble sykemeldt og far tok over permisjonen. Jeg gikk i behandling på dps, hvor jeg blant annet måtte sove med kniv under puta (dette var på et tidspunkt hvor jeg ba samboer gjemme alle knivene i huset fordi jeg livredd for å gå i søvne og knivstikke hele familien). 

Jeg er i dag i permisjon med nr.3, og det er en helt annen opplevelse. Jeg får fortsatt tvangstanker, de vil nok alltid være der i en grad, men der hvor jeg med andremann aldri kunne koke tevann klarer jeg nå veldig fint å ha tredjemann i tripptrappstol på kjøkkenet mens jeg lager meg te eller noe annet varmt.
 

Dog klarer jeg ikke å gå ut på dekk på fergen med barna, men det er ikke hemmende for hverdagen min, så den lar jeg fint få stå uten at det påvirker selvfølelsen min over hvor langt jeg har kommet😊

Ønsker det samme for deg❤️

Anonymkode: 932fa...e95