Treåring som vil være alene når hun gråter

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer litt på hvordan jeg skal møte dette...

Jeg har ei datter som blir fire år om et par måneder. Ikke så sjeldent kan hun ville gå på rommet sitt og være alene når hun gråter.

Oftest vil hun bli holdt og trøstet, men så er det da disse gangene hun vil gråte alene... helst med lukket dør.

Hvordan burde jeg møte dette? Til nå har vi latt henne være i et par minutter før vi banker på og spør om hun vil ha litt trøst. Da er hun alltid i bedre humør igjen og vil være med oss.

Men er der riktig av oss å la henne være alene slik med gråten? Det føles så feil når hun gråter sånn alene og jeg er redd vi har gjort noe feil.

Hva ville du gjort?

Anonymkode: ef568...f50

[AnonymBruker]

La barnet være alene når barnet ber om det. 

Se til henne med gjerne mellomrom, gjør det klart og tydelig at mamma/pappa er der om hun ønsker/trenger dem. 

Respekter barnets ønske om å være alene, men ikke trekk deg for langt unna eller la det gå for lang tid. Snakk gjerne om situasjonen etterpå. 

Anonymkode: 58ede...67a

[AnonymBruker]

For et modig lite barn. Hun greier å kommunisere noe mange voksne ikke greier. Skjønner at det er vondt og tøft for mammahjertet ditt 💔 Samtidig høres det ut som hun er veldig sunn og modig. 

Pass bare på at når dere trøster henne, at dere ikke forsøker å oppmuntre henne før dere har vært med henne ned i følelsene. Jeg får inntrykk av at hun gjør dette fordi hun faktisk allerede lærer å regulere følelsene sine selv. Men bare et lite obsobs i tilfelle det er fordi hun føler seg avvist av dere, og føler hun ikke "får lov" å bli så trist som hun er og derfor vil gjøre det alene. 

God mamma du er, alle skulle hatt en som deg! 

Anonymkode: 29d70...242

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, så snille dere er❤️ Da skal jeg fortsette å la henne få litt tid for seg selv, og huske på å anerkjenne følelser før jeg hjelper med å regulere❤️ Å være en ok forelder er litt av et mysterie noen ganger, det er godt å kunne spørre her🥰

Anonymkode: ef568...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for svar, så snille dere er❤️ Da skal jeg fortsette å la henne få litt tid for seg selv, og huske på å anerkjenne følelser før jeg hjelper med å regulere❤️ Å være en ok forelder er litt av et mysterie noen ganger, det er godt å kunne spørre her🥰

Anonymkode: ef568...f50

Og husk at du kan snakke om dine følelser også, at alle har følelser. De lærer mye av modellæring, ikke skam deg over dine følelser. Selvsagt ikke la henne være den som skal trøste (finnes noen gode Instagram kontoer om dette faktisk, hvordan man kan snakke om voksnes følelser, der du sier at du tar vare på deg selv, og det er ingenting hun kan gjøre eller ikke gjøre som vil endre din kjærlighet for henne), det er bare så viktig at barna vet at det er helt normalt at vi trenger trøst innimellom, små og store. 

En familie jeg kjenner så gjemte mor og far alltid at de hadde følelser og barnet gikk alltid for seg selv, og ville aldri ha klem og trøst. Fordi hun skammet seg, fordi foreldrene skammet seg. 

Ja det er det vakreste mysteriet på jord, og en skikkelig ansvarsfull jobb. Tungt, og vakker. 🥰

Anonymkode: 29d70...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og husk at du kan snakke om dine følelser også, at alle har følelser. De lærer mye av modellæring, ikke skam deg over dine følelser. Selvsagt ikke la henne være den som skal trøste (finnes noen gode Instagram kontoer om dette faktisk, hvordan man kan snakke om voksnes følelser, der du sier at du tar vare på deg selv, og det er ingenting hun kan gjøre eller ikke gjøre som vil endre din kjærlighet for henne), det er bare så viktig at barna vet at det er helt normalt at vi trenger trøst innimellom, små og store. 

En familie jeg kjenner så gjemte mor og far alltid at de hadde følelser og barnet gikk alltid for seg selv, og ville aldri ha klem og trøst. Fordi hun skammet seg, fordi foreldrene skammet seg. 

Ja det er det vakreste mysteriet på jord, og en skikkelig ansvarsfull jobb. Tungt, og vakker. 🥰

Anonymkode: 29d70...242

Ja, vi er åpne om det de gangene vi er slitne, lei oss eller frustrerte akkurat pga. det du nevner. Sunt for at de skal se egne følelser som normale og for at de skal utvikle empati. Det er noe av det nydeligste når jeg er sliten eller litt trist, og så tar hun på meg teppe eller stryker meg på armen i forbifarten mens hun leker😂🥰

Anonymkode: ef568...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei, jeg lurer litt på hvordan jeg skal møte dette...

Jeg har ei datter som blir fire år om et par måneder. Ikke så sjeldent kan hun ville gå på rommet sitt og være alene når hun gråter.

Oftest vil hun bli holdt og trøstet, men så er det da disse gangene hun vil gråte alene... helst med lukket dør.

Hvordan burde jeg møte dette? Til nå har vi latt henne være i et par minutter før vi banker på og spør om hun vil ha litt trøst. Da er hun alltid i bedre humør igjen og vil være med oss.

Men er der riktig av oss å la henne være alene slik med gråten? Det føles så feil når hun gråter sånn alene og jeg er redd vi har gjort noe feil.

Hva ville du gjort?

Anonymkode: ef568...f50

Har ei av den typen. Har gitt henne space, sittet rett utenfor døra, gjerne på gløtt, så hun vet at jeg er der når hun er klar. Alltid vært slik, er 8 år nå og er slik fortsatt. Vil håndtere i fred først, så trenger hun trøst og en prat. Har et barn som er en helt annen type også, så antar det bare er forskjell på folk.

Anonymkode: e1c54...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har ei av den typen. Har gitt henne space, sittet rett utenfor døra, gjerne på gløtt, så hun vet at jeg er der når hun er klar. Alltid vært slik, er 8 år nå og er slik fortsatt. Vil håndtere i fred først, så trenger hun trøst og en prat. Har et barn som er en helt annen type også, så antar det bare er forskjell på folk.

Anonymkode: e1c54...341

Ja, det er nok det. Godt å høre at det er normalt😊 Hun er flink til å trekke vekk for å få ro ellers også når det blir mye liv så er vel bare det som føles best. Og ikke at hun ikke føler hun kan søke trøst hos oss. For hun gjør jo det også😅

Anonymkode: ef568...f50

[AnonymBruker]

Datteren min er også sånn. Barnehagen er veldig tydelig på at vi, og de, skal respektere det når hun så tydelig uttrykker det. Men vi sjekker alltid jevnlig innom og holder oss i nærheten, og mer og mer kommer hun til oss ganske raskt. 

Anonymkode: f29cf...1eb