Barn som blir veldig giret - normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 11 år som skal delta i en konkurranse som krever reise nå. Hun har deltatt på to konkurranser tidligere, men denne er større enn de andre. 

For oss er dette ganske krevende. Hun blir veldig giret i forkant, snakker ikke om annet, blir temperamentsfull, kan bruke måneder i forveien på å planlegge mat til turen, hva hun skal gjøre på reisen som er lang, hva hun skal pakke, spørsmål om hvem hun skal sove sammen med, hvordan hun skal gjøre med øredobbene som hun ikke får ha på under konkurransen, bekymrer seg for om drakten er i orden, pakke timesvis i forveien, osv osv osv. Kunne fortsatte  Det går i de samme spørsmålene hele tiden, og hun gjentar og gjentar samme tema og samtaleemner i ukesvis. 

Det blir også en del ekstra treninger i forkant, som også gjør henne giret, urolig og i dårlig humør/mer amper. Det er vanskeligere å roe henne ned, og vanskeligere å prate med henne. Hun er ikke engstelig, hun gleder seg mye men blir enormt stresset. 

Nå vet vi at det er en uke igjen til konkurransen, og vet at denne uka blir urolig i familien. Vi gleder oss enormt til dette er over og at det er en stund til neste gang. Vi vet at uken etterpå også kommer til å bli slitsom fordi hun da er sliten og urolig/amper. 

Det jeg lurer på - er dette normalt for en ellers moden 11 åring. Hun er ikke redd eller engstelig, om jeg hadde blitt med på turen hadde det ikke gjort noen forskjell. Hun gleder seg enormt mye, men det tar opp alle tanker hele tiden og skaper en enorm uro som er på vei til å drive meg til vanvidd. 

Dere andre som har barn som deltar på konkurranser og stevner - opplever dere det samme hos barn i hennes alder?

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

Typisk.  Snart en moden kvinne.  Blir bare værre....

Anonymkode: fb00b...e1d

[AnonymBruker]

Har hun andre symptomer på adhd/add?

Anonymkode: 7b8b1...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har hun andre symptomer på adhd/add?

Anonymkode: 7b8b1...13b

Ja, hun har det. Men det er litt derfor jeg lurer. Ikke alltid så lett å vite hvor giret som er innenfor normalen og når man burde tenke at det er noe mer.

Håper derfor på å få noen svar fra andre med barn i samme situasjon, for å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, hun har det. Men det er litt derfor jeg lurer. Ikke alltid så lett å vite hvor giret som er innenfor normalen og når man burde tenke at det er noe mer.

Håper derfor på å få noen svar fra andre med barn i samme situasjon, for å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: baccf...ffe

Har det gått i arv?

Anonymkode: fb00b...e1d

[AnonymBruker]

Haha. Mange ytterpunkter. Har selv en 12-åring som innimellom drar på treningsleir. Han har null koll. Hadde trolig slengt to boxere og Million-parfymen i en kiwi-pose og dratt om vi ikke detaljstyrte ham i fht pakking. (og ja, vi har latt ham dra før uten å detaljstyre. Det var altså bare null stress, for da brukte han klær og badetøy fra gjenglemt-kassa på den skolen hele uka 😵‍💫).

Anonymkode: 7f4b7...c87

[AnonymBruker]

Jeg tror forresten ikkebat datteren din har adhd TS, men at hun muligens sliter med angst. Stress og angst går som regel hånd i hånd. 

Anonymkode: 7f4b7...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har det gått i arv?

Anonymkode: fb00b...e1d

Spørsmålet er ikke om hun har ADHD, spørsmålet er hvilke erfaringer andre foreldre med barn som drar på større stevner har. Strever alle barn like mye som dette? Det er jo forsåvidt store ting det er snakk om, mye folk, landsdekkende treff osv. 

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror forresten ikkebat datteren din har adhd TS, men at hun muligens sliter med angst. Stress og angst går som regel hånd i hånd. 

Anonymkode: 7f4b7...c87

Diagnose er ikke det viktige her og ingen av oss kan si noe om det ut i fra denne situasjonen alene. Jeg ville bare høre om andres erfaringer. Jeg er bare litt oppgitt her jeg sitter, sliten og gleder med så!! til det er over. 

Hun er ikke engstelig for å reise, gleder seg masse, sover godt på turen, ikke nervøs for å  være borte fra oss. Men uro, en evigvarende indre uro og kontrollbehov i forkant det har hun. 

 

Men kanskje er dette bare helt innenfor normalen og bare jeg som overreagerer?

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spørsmålet er ikke om hun har ADHD, spørsmålet er hvilke erfaringer andre foreldre med barn som drar på større stevner har. Strever alle barn like mye som dette? Det er jo forsåvidt store ting det er snakk om, mye folk, landsdekkende treff osv. 

Anonymkode: baccf...ffe

Jeg kan for så vidt svare igjen. Min sønn på 12 er nr 3 nasjonalt i sitt årskull, i sin idrett. Han drar stadig på leire og ulike stevner med fly. Han stresser overhodet ikke slik, jeg har faktisk aldri sett ham nervøs eller stresset. Men han er altså i motsatt ende, og hadde trolig bare rasket sammen en bærepose med greier ti minutter før avgang om vi ikke maste på ham. Det er jo heller ikke greit, for man er helt avhengig av selvstendige og ansvarsfulle barn når de konkurrerer på så høyt nivå. Så vi jobber med saken og opplever noe bedring. 

Anonymkode: 7f4b7...c87

[AnonymBruker]

Min sønn på den alderen girer seg ikke noe særlig opp. Er spent men ikke mer enn det.

Anonymkode: c177c...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun er ikke engstelig, hun gleder seg mye men blir enormt stresset. 

Men er hun faktisk stresset? Eller bare oppglødd? 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det går i de samme spørsmålene hele tiden

Be henne skrive ned svarene på spørsmålene. Skrive pakkeliste. Skrive ned alle spørsmål. Lag en reisedagbok som fylles med minner, så blir det noe positivt. 

Anonymkode: 09d75...1b1

[AnonymBruker]

Høres ut som angst. 

Anonymkode: a2133...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men er hun faktisk stresset? Eller bare oppglødd? 

 

Be henne skrive ned svarene på spørsmålene. Skrive pakkeliste. Skrive ned alle spørsmål. Lag en reisedagbok som fylles med minner, så blir det noe positivt. 

Anonymkode: 09d75...1b1

Hun er både oppglødd og stresset. Litt som en fireåring på julaften...  men ja, stresset. Kroppen finner ikke ro, tankene spinner hele tiden. Å skrive det ned hjelper, da vet hun det står skrevet så hun ikke blir redd for å glemme det. 

Ser flere sier det er angst - men hun er ikke redd, engstelig for selve turen, hun er ikke redd for å delta på ting, gruer seg aldri til noe, å gjennomføre noe er alltid uproblematisk, men at det skal skje noe utenom det vanlige gjør henne stresst og veldig giret. Dette kan jo skje for andre ting også. Er stresset før hun skal til tannlegen - men ikke redt for tannlegen, gruer seg ikke og alt når vi først går dit er helt uproblematisk- men det st det er en ny setting, tannlegen har skiftet kontor osv gjør henne stresset. Stresset før bursdagen sin, da bruker hun ukesvis på p snakke om kaken, invitasjonen, hvem som skal komme, hva de skal de - bare oppglødd men på en måte som sliter henne ur. Hun har ting hun er tydelig redd for, men dette er noe annet. Dette med turen, bursdager osv er stress og tankekjør fra ende til annen. Blandt med masse oppglødd glede. Men hun blir jo sliten, av seg selv og vi av å høre på de samme tankene hennes om og om igjen . 

 

Men ut i fra svarene så langt tenker jeg at dette ikke er så vanlig og at ikke alle opplever det. Så da kan jeg med rette få lov å vare være bitte litt oppgitt en søndags kveld... Og glede meg til det er over. 

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

Synes du tar en litt passiv holdning her. Dette er helt klart ikke normalt, og det er jo tydelig at jenta di, og også hennes omgivelser, plages ganske kraftig av dette. Da er du forpliktet, som forelder, til å hjelpe. Du må ta kontakt med lege og be om utredning så hun kan få det bedre. Ikke bare la det skure og gå og vente til arrangementet er over. Det kommer jo alltid nye ting som vil plage henne på samme måte seinere. Det er mye hjelp å få i helsevesenet. Å få en diagnose som adhd eller lignende er ikke et nederlag. 

Anonymkode: 7b8b1...13b

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en datter på 11 år som skal delta i en konkurranse som krever reise nå. Hun har deltatt på to konkurranser tidligere, men denne er større enn de andre. 

For oss er dette ganske krevende. Hun blir veldig giret i forkant, snakker ikke om annet, blir temperamentsfull, kan bruke måneder i forveien på å planlegge mat til turen, hva hun skal gjøre på reisen som er lang, hva hun skal pakke, spørsmål om hvem hun skal sove sammen med, hvordan hun skal gjøre med øredobbene som hun ikke får ha på under konkurransen, bekymrer seg for om drakten er i orden, pakke timesvis i forveien, osv osv osv. Kunne fortsatte  Det går i de samme spørsmålene hele tiden, og hun gjentar og gjentar samme tema og samtaleemner i ukesvis. 

Det blir også en del ekstra treninger i forkant, som også gjør henne giret, urolig og i dårlig humør/mer amper. Det er vanskeligere å roe henne ned, og vanskeligere å prate med henne. Hun er ikke engstelig, hun gleder seg mye men blir enormt stresset. 

Nå vet vi at det er en uke igjen til konkurransen, og vet at denne uka blir urolig i familien. Vi gleder oss enormt til dette er over og at det er en stund til neste gang. Vi vet at uken etterpå også kommer til å bli slitsom fordi hun da er sliten og urolig/amper. 

Det jeg lurer på - er dette normalt for en ellers moden 11 åring. Hun er ikke redd eller engstelig, om jeg hadde blitt med på turen hadde det ikke gjort noen forskjell. Hun gleder seg enormt mye, men det tar opp alle tanker hele tiden og skaper en enorm uro som er på vei til å drive meg til vanvidd. 

Dere andre som har barn som deltar på konkurranser og stevner - opplever dere det samme hos barn i hennes alder?

Anonymkode: baccf...ffe

Hoho! Jeg og vår eldste er sånn. Vi har begge adhd uoppmerksom type😆 Men nå skal jeg selvfølgelig ikke kaste rundt meg med diagnoser. Det er ikke pent. Har hun andre greier andre steder? Skolen? Med venner?

Anonymkode: f110c...db0

[Mt3]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hun er både oppglødd og stresset. Litt som en fireåring på julaften...  men ja, stresset. Kroppen finner ikke ro, tankene spinner hele tiden. Å skrive det ned hjelper, da vet hun det står skrevet så hun ikke blir redd for å glemme det. 

Ser flere sier det er angst - men hun er ikke redd, engstelig for selve turen, hun er ikke redd for å delta på ting, gruer seg aldri til noe, å gjennomføre noe er alltid uproblematisk, men at det skal skje noe utenom det vanlige gjør henne stresst og veldig giret. Dette kan jo skje for andre ting også. Er stresset før hun skal til tannlegen - men ikke redt for tannlegen, gruer seg ikke og alt når vi først går dit er helt uproblematisk- men det st det er en ny setting, tannlegen har skiftet kontor osv gjør henne stresset. Stresset før bursdagen sin, da bruker hun ukesvis på p snakke om kaken, invitasjonen, hvem som skal komme, hva de skal de - bare oppglødd men på en måte som sliter henne ur. Hun har ting hun er tydelig redd for, men dette er noe annet. Dette med turen, bursdager osv er stress og tankekjør fra ende til annen. Blandt med masse oppglødd glede. Men hun blir jo sliten, av seg selv og vi av å høre på de samme tankene hennes om og om igjen . 

 

Men ut i fra svarene så langt tenker jeg at dette ikke er så vanlig og at ikke alle opplever det. Så da kan jeg med rette få lov å vare være bitte litt oppgitt en søndags kveld... Og glede meg til det er over. 

Anonymkode: baccf...ffe

Det blir jo som en slags 'reisefeber' og jeg vet jo om mange voksne også som kan pakke kofferten og tenke og gruble og stresse rundt alt mulig før en ferietur. 

Men du skriver også at hun har litt add/adhd og det vil nok gjøre at det blir litt overvekt av lykke, stress, forventninger.... så om det hjelper å skrive ned ting, så få henne til å skrive lister, notere timeplan for avreise f.eks stå opp xx, dusje xx, kjøre til flyplassen xx, flyavgang xx, mellomlanding xx, ankomst xx. Hjelp henne å dempe den overgirede hjernen litt, selv om en såklart også skal dele en god slump entusiasme for det som skal skje

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja, hun har det. Men det er litt derfor jeg lurer. Ikke alltid så lett å vite hvor giret som er innenfor normalen og når man burde tenke at det er noe mer.

Håper derfor på å få noen svar fra andre med barn i samme situasjon, for å høre andres erfaringer. 

Anonymkode: baccf...ffe

Du trenger ikke henge deg opp i diagnoser om hun ellers er FUNKSJONSFRISK! Adhd defineres ut fra FUNKSJON ikke symptomer!!!!

NÅ MÅ DERE NORSKE FORELDRE SKJERPE DERE! DERE LIGGER IVERDENSTOPPEN I DIAGNOSTISERING AV BARNA DERES!

Anonymkode: f66cc...7a9

[AnonymBruker]

Her var det mange meninger. Det er jo fint at dere forsøker å hjelpe. Grunnen til at jeg skriver er jo fordi tilrettelegging for henne i hverdagen sliter meg totalt ut. Jeg må hele tiden passe på at hun ikke faller sammen, at hun klarer å finne ro. Vi bruker alle verktøy, avkrysningslister, tankebøker, dagsovrrsikt, pakke i forkant, gi henne alt hun ønsker for p finne ro osv. Jeg har en streng struktur på alt. Vi er i kontakt med lege - siden hun selv nå uttrykker ønske om hjelp Før den tid tenkte jeg at jeg bare fikk ta byrden og tilrettelegge som jeg kan. 

 

Men noe ganger blir man bare selvkritisk. Og lurer på om man selv bare misforstår, har for høye forventninger osv. Man kan tvile på seg selv som foreldrene. 

Denne gangen var det et hjertesukk - jeg er sliten og ønsket hjelp til å enten si "ts det med ro, mange er slik" da må jeg jo bare ta det til meg eller så kunne jeg så "ja, dette høres slitsomt ut. Nei alle familier i din situasjon har det ikke slik". Jeg er hverken ute eller diagnoser eller et tafatt. Jeg har jobbet intenst med hennes oppdragelse, å gi henne struktur, forsøke å kanalisere hennes energi på en god måte og begrense uroen, alt for alt for st hun skal mestre og ikke falle sammen i gråt av utmattelse av seg selv. Jeg klarer det med unntak av jul bursdag og slike situasjoner som dette. De andre klarer jeg å tilpasse etter henne. Men når jeg forteller om utredning til familien min blir de så overrasket, men det er jo mye fordi de ser versjonen av henne som jeg har bearbeidet og støttet i forkant.  Så ja, da lurer jeg på det enkle spørsmålet. Et dette normalt og bare jeg som overreagerer. Det er vel ikke så ille å lure på det inn i mellom?

Anonymkode: baccf...ffe

[AnonymBruker]

Du mener det ikke er angst? Hvorfor ikke? 

Å ha angst før en reise med alt det hun stresser og "gleder" seg til + amper høres ut som angst. Å må ha full kontroll på drn måten kan være angst. 

Men at hun faktisk ser på oppholdet som noe helt fint. Kan ligge angst der også siden du sier hun er påvirket uken etterpå også. 

Virker som hele kroppen til jenta de står i spenn. 

 

Anonymkode: e51a0...22f