Sårt at farmor forskjells behandler ungene

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn.

Fikk barn tidlig, de er nå 11 9 og 4

Så fikk bror til mannen også barn som er nå 9, så 3 og 1 år. 

Farmor til ungene har vert mye skjør phykisk og har hatt sitt oppgjennom. Men kontakten har vert god mellom henne og hennes to sønner. Deler av livet kan ikke svigermor møte på ting for det kommer helt ann på dagsformen så hun strever fortsatt med sitt. Vi legger opp alltid slik hun blir inkludert. Og mannen min og meg  føler et stort ansvar for henne. Mannen min kjører om hun trenger å handle på vinterstid eller når det er mørkt , når hun trenger hjelp ringer hun mannen min og han spretter avgårde når hun trenger det. Hun er hos oss hver eneste jul å nytt år der jeg  lager til hjemme hos oss til  alle og mannen min må attpåtil kjøre henne frem og tilbake. Samme på nyttår. Min manns bror har valgt å feire jul kun med sin sambo's familie etter de fikk barn. Dermed har svigermor risikert å være alene og derfor har vi sakt at vi skal feire sammen hver år. Mannen min ville aldri tillatt sin mor å feire jul alene. Beundrer han for det. Vi feiret annenhver jul helt til broren fikk barn da bestemte de at de kun skulle være hos hennes familie. Derfor har vi nå i mange år slått sammen min familie og svigermor. Slik at hun ikke blir alene. Broren og samboeren ønsker ikke å ha annenhver. Det er greit. Det har vi infunnet oss med. 

Men dilemma. Farmor tar stadig med seg deres barn ut på ting.  Turer, resturantbesøk, klarteparker, lekeland osv. Flere ganger i mnd tar hun dem med seg ut på ting. De overnatter hos henne, og er en del sammen reiser hjem til henne lager middager osv. Som jeg tror kommer av at svigermor føler hun må avlaste broren og sambo, for de har alltid gitt uttrykk for at ting er så vanskelig. Nå ble vår yngste datter spørt om å bli med, og da reiser hun å henter de andre barna (kjører kun når det ikke er vinter mnd og det er lyst) så leverer vi yngstejenta. Vår sønn på 9 ber om å få bli med. Men farmor har sakt det blir for mye. Våre to eldre barn blir aldri spurt, har aldri blitt bedt med alene elle lignende som de andre.  Og idag kjenner jeg  det var dråpen da vi kjører og leverer minste mens de eldre er med og lurer på om de også kan bli med og vi må si nei fordi det er for mange barn for farmor. Hun burde jo ha byttet litt. Ungene våre har nå blitt så store at de selv ser at farmor tar deres søskenbarn med ut på kjekketing. Jeg sier til mannen min at neste gang får vi si ifra at det nå bør bli et av de andre barna som får bli med. Hvor min mann da sier han er redd om vi sier noe så kommer hun til å slutte å ta med yngstejenta. Fordi hun er så "skjør" og han er redd for å irettesette henne. Men jeg kjenner jeg kan på en måte fårstå svigermor hun mangler en del sosiale antenner og har som sakt ekte diagnoser. Men jeg blir sur på mannen min som mener vi bare skal la være og si noe. Som sakt er det  kun vår yngste som blir invitert med en gang hver 3 mnd kanskje. Om hun ikke kan går farmor med søskenbarna som vanlig. Er noen av søskenbarna syke eller ikke kan utsetter hun til de kan.  Føler rett å slett hun ønsker å bygge relasjon til de andre og ikke intressert i våre. Og akkuratt nå er jeg så sur på mannen min, han egentlig så snill at jeg føler han blir utnyttet og at han må stå opp for sine barn og irriterer meg grenseløst at han ikke ønsker å si noe ang dette. Han sier han kommer aldri livet til å ta det opp for hun kommer til å bli lei seg. Det får bare være slik sier han. Hva hadde dere gjort? Jeg tenker at jeg skal ta meg en prat med henne om mannen min ikke tørr. Men kjenner jeg syns det et så turn off at han er så konfliktsky.  

Anonymkode: c47b4...430