Mann som kjefter, bli eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er i et forhold der mannen tjener tre ganger så mye som meg, selv om jeg jobber 100% og som leder. Privat og kommunalt er forskjellen her.  Vi har hytte på fjellet og et lite hus, så det er ikke synd i oss, men uten hans økonomi hadde vi ikke hatt noe. Vi har tre barn: 13, 11 og 6. Vært sammen i 15 år. Han jobber lengre dager, og jeg gjør alt i hjemmet og får barna rundt på aktiviteter. Han er den som fikser ting ute og bil mm.  Han har en far med demens, og dette preger han veldig. 

Jeg har lest flere artikler her inne som kan minne om min historier, og dere sier alle; Gå fra han! Men er det så lett? 

Ja han kjefter, og det er alltid min skyld. Gjerne det er det også, det er jeg usikker på, for han får alltid det siste ordet. Jeg sier noe han irriterer seg over, og da må jeg si unnskyld for det. Fordi han har følt seg krenket på et vis, og hvis jeg prøver å forklare hva jeg mente, så helder jeg bare bensin på bålet. Intensjonen med det jeg sier er aldri ond, eller ute etter å ta han, men gjerne den oppleves feil, og da jeg prøver å forklare han hva jeg mener så blir han bare sint! Skal jeg bare si unnskyld her? Er det min feil? Jeg blir så usikker! 
Jeg kan si unnskyld, og si ja hver gang. Men jeg er ikke skrudd sammen slik.

Vi krangler flere ganger i uken, og bare om småting, som alltid blir store. Han kan gå en uke uten å snakke til meg. Han krangler også forran barna, jeg prøver å si at vi kan ta det etterpå, men til ingen nytte. Jeg synes mest synd i barn, og han taper på det hver gang. og blir han sint går det utover dem også, for da er han ikke tålmodig, og neste dag er han verdens beste pappa igjen. Jeg går alltid opp til ungene og sier at pappa ikke har det så bra, at han har mye å tenke på, at det ikke er deres feil.

Det som er vanskelig her, er å gå fra han, gjør jeg det mister jeg alt. Ja det er egoistisk, barna mister muligheten til å være på fjellet, og hytten. De stortrives der. Men betyr det noe? 

De vil ikke at vi skal skilles, de er redd for at det skal skje. Jeg har hørt med de to eldste om det hadde vært greit, men det syns de ikke… Hadde de sagt ja, hadde det vært lettere gjerne.

Jeg håper dere har noen råd her.  Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe etter en evt skilsmisse. Han eier så og si alt. 

 

Anonymkode: ddf3e...3ad

[AnonymBruker]

Parterapi?

Så er det ikke nødvendigvis slik at du må gå uten å ta med noen verdier med mindre han har særeie på alt da.

Anonymkode: a0da8...ae5

[Helene]

Tenker også parterapi. 

[AnonymBruker]

Du har makten til å endre familiekulturen deres. Lukk ørene og si tydelig stopp når han begynner å kjefte. Ikke engasjer deg. Be ham skrive det ned og så kan dere snakke sammen når han har roet seg ned. Ikke diskuter med ham når han er opprørt. Ikke si unnskyld. Bare lukk ørene og gjenta at du ikke snakker med ham før han har roet seg/når dere har barnefri på søndag/annet passende tidspunkt.

Han må ta ansvar for sine følelser. Han må lære seg å roe seg ned. Det er ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: bb155...5d0

[AnonymBruker]

Når du sier noe han tar feil, ikke si unnskyld, ikke prøv å forklar. Bare løft på skuldra og gå og gjør noe annet. La hans humør og det at han søker etter konflikt, gå deg hus forbi. Når du sier unnskyld og prøver å forklare, gir du han makt. HAN blir offeret til tross for at han er den som kjefter og smeller. 

Personlig hadde jeg ikke orket å leve sånn, men det er opp til hver enkelt hva de ofrer for å holde på noen goder i livet. 

Parterapi bør sjekkes, i hvertfall

Anonymkode: 44342...a1f

[AnonymBruker]

Krangle? Bare tull. Er som regel en eller to som er stokk dumme i forholdet.

Skulle likt å se han slutte å bidra, hun være hjemme og ta seg av hus og hjem.  Han gjør jobben, men du må betale for nytt tak....

Anonymkode: 6fa59...268

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe etter en evt skilsmisse. Han eier så og si alt.

Er dere gift?

Hvis dere er gift, og han ikke har særeie så eier dere vel i utgangspunktet halvparten hver. Det kan bli snakk om skjevdeling hvis han feks. har arvet hytten, evt hvis han eide huset før dere ble gift, men det er ingen selvfølge at han får skjevdeling.

Det et sikkert ikke lett å skilles, men det er problematisk at han oppfører seg sånn med ungene til stede.

Endret 2. mars 2024 av petterm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, jeg er i et forhold der mannen tjener tre ganger så mye som meg, selv om jeg jobber 100% og som leder. Privat og kommunalt er forskjellen her.  Vi har hytte på fjellet og et lite hus, så det er ikke synd i oss, men uten hans økonomi hadde vi ikke hatt noe. Vi har tre barn: 13, 11 og 6. Vært sammen i 15 år. Han jobber lengre dager, og jeg gjør alt i hjemmet og får barna rundt på aktiviteter. Han er den som fikser ting ute og bil mm.  Han har en far med demens, og dette preger han veldig. 

Jeg har lest flere artikler her inne som kan minne om min historier, og dere sier alle; Gå fra han! Men er det så lett? 

Ja han kjefter, og det er alltid min skyld. Gjerne det er det også, det er jeg usikker på, for han får alltid det siste ordet. Jeg sier noe han irriterer seg over, og da må jeg si unnskyld for det. Fordi han har følt seg krenket på et vis, og hvis jeg prøver å forklare hva jeg mente, så helder jeg bare bensin på bålet. Intensjonen med det jeg sier er aldri ond, eller ute etter å ta han, men gjerne den oppleves feil, og da jeg prøver å forklare han hva jeg mener så blir han bare sint! Skal jeg bare si unnskyld her? Er det min feil? Jeg blir så usikker! 
Jeg kan si unnskyld, og si ja hver gang. Men jeg er ikke skrudd sammen slik.

Vi krangler flere ganger i uken, og bare om småting, som alltid blir store. Han kan gå en uke uten å snakke til meg. Han krangler også forran barna, jeg prøver å si at vi kan ta det etterpå, men til ingen nytte. Jeg synes mest synd i barn, og han taper på det hver gang. og blir han sint går det utover dem også, for da er han ikke tålmodig, og neste dag er han verdens beste pappa igjen. Jeg går alltid opp til ungene og sier at pappa ikke har det så bra, at han har mye å tenke på, at det ikke er deres feil.

Det som er vanskelig her, er å gå fra han, gjør jeg det mister jeg alt. Ja det er egoistisk, barna mister muligheten til å være på fjellet, og hytten. De stortrives der. Men betyr det noe? 

De vil ikke at vi skal skilles, de er redd for at det skal skje. Jeg har hørt med de to eldste om det hadde vært greit, men det syns de ikke… Hadde de sagt ja, hadde det vært lettere gjerne.

Jeg håper dere har noen råd her.  Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe etter en evt skilsmisse. Han eier så og si alt. 

 

Anonymkode: ddf3e...3ad

De får jo være med mannen til hytten,  og hvis du har leder jobb så lever dere ikke i nød uansett.. 

Det jeg tenkte på mest er om det ble en endring i det siste? Kan der være han er overtrøtt,  stresset,  misfornøyd, utro, har følelser til noen andre?

Anonymkode: fa6b4...de3

[AnonymBruker]

Jeg er en kjefter. Mitt råd er å svare hardt tilbake.
Bare si hold kjeft. Vær stille. Slutt. Nei. Stopp! Etc

Penger har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: 7ad10...a64

[AnonymBruker]

petterm skrev (1 time siden):

Er dere gift?

Hvis dere er gift, og han ikke har særeie så eier dere vel i utgangspunktet halvparten hver. Det kan bli snakk om skjevdeling hvis han feks. har arvet hytten, evt hvis han eide huset før dere ble gift, men det er ingen selvfølge at han får skjevdeling.

Det et sikkert ikke lett å skilles, men det er problematisk at han oppfører seg sånn med ungene til stede.

Ja faktisk, legalisert prostitusjon.  Men har den "rike" mannen vettet i behold så lar han seg ikke utnytte.  Om jeg var han hadde jeg selvfølgelig pantsatt  alt av verdier. Sagt opp alt av forsikringer. Sluttet å jobbe.    

Ja nå kan skjøgen arbeide for verdiene.

Klarer hun å betale,så får hun kanskje beholde både hytter,hus og ikke minst barn.

Anonymkode: 6fa59...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja faktisk, legalisert prostitusjon.  Men har den "rike" mannen vettet i behold så lar han seg ikke utnytte.  Om jeg var han hadde jeg selvfølgelig pantsatt  alt av verdier. Sagt opp alt av forsikringer. Sluttet å jobbe.    

Ja nå kan skjøgen arbeide for verdiene.

Klarer hun å betale,så får hun kanskje beholde både hytter,hus og ikke minst barn.

Anonymkode: 6fa59...268

Så du hadde ødelagt livet ditt bare for å være kjip?.... jeg vet ikke om man trenger å skrive og forklare mer her 😂😂😂🤣🤣🤣🥲

Anonymkode: fa6b4...de3

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som mannen din ikke er så god å være sammen med. Er det sånn hele tiden, eller har han og gode sider som veier opp for de dårlige? Noen av oss blir sinte og kjefter og blir desverre revet med.

Jeg kan og bli sint og miste kontrollen noen ganger, det er gjerne fordi jeg føler meg tatt for gitt eller at ingen hører på meg.

jeg tror helt ærlig at du klarer deg bra uten mannen din, om du vil gå så klarer du det. Og barna tåler det.

Anonymkode: 14338...d5f

[Cosmolly]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De får jo være med mannen til hytten,  og hvis du har leder jobb så lever dere ikke i nød uansett.. 

Det jeg tenkte på mest er om det ble en endring i det siste? Kan der være han er overtrøtt,  stresset,  misfornøyd, utro, har følelser til noen andre?

Anonymkode: fa6b4...

 

Hytten blir solgt hvis vi skilles, det er mange lederjobber, trenger ikke være så godt betalt… Ingen endring, han har egentlig vært verre før, men alltid slik som dette… Han har en far med demens, og det bekymrer han en del. med tanke på om han har det selv. 

[Cosmolly]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det høres jo ut som mannen din ikke er så god å være sammen med. Er det sånn hele tiden, eller har han og gode sider som veier opp for de dårlige? Noen av oss blir sinte og kjefter og blir desverre revet med.

Jeg kan og bli sint og miste kontrollen noen ganger, det er gjerne fordi jeg føler meg tatt for gitt eller at ingen hører på meg.

jeg tror helt ærlig at du klarer deg bra uten mannen din, om du vil gå så klarer du det. Og barna tåler det.

Anonymkode: 14338...d5f

Vanskelig beslutning. Vi har gode sider også, heldigvis. men er så lei av denne kranglingen om småting hele tiden.

Bare litt vanskelig, for en vet ikke når en sier noe feil… 
 

Jeg kan også bli sint, men jeg er ikke skremmende sint. 

 

Dette er vanskelig ass!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en kjefter. Mitt råd er å svare hardt tilbake.
Bare si hold kjeft. Vær stille. Slutt. Nei. Stopp! Etc

Penger har ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: 7ad10...a64

Det hadde jeg ikke våget, jeg kan godt diskutere, men å komme med slike kommentarer hardt tilbake hadde ikke godt. Ikke verdt det!

 

Penger ikke med saken å gjøre?

Det er bare at ingen snakker om de!

og blir værende!

Anonymkode: ddf3e...3ad

[Anonym90059005]

Hvis du er leder i kommunal stilling og jobber 100 %, men allikevel tjener han 3 ganger så mye som deg, så må jo dere ha enormt god økonomi? Så skjønner ikke at det skal være så stort hinder for deg. Er dere i tillegg gift har jo du krav på felles verdier dere har opparbeidet dere gjennom 15 år sammen. Og om ikke hytta skal selges, så får da fortsatt barna vært der, men kanskje uten deg... 

 

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han kan gå en uke uten å snakke til meg. Han krangler også forran barna, jeg prøver å si at vi kan ta det etterpå, men til ingen nytte. Jeg synes mest synd i barn, og han taper på det hver gang. og blir han sint går det utover dem også, for da er han ikke tålmodig, og neste dag er han verdens beste pappa igjen.

Les nøye gjennom disse ordene dine. Dette er silent treatment og psykisk vold. Du skjønner sikkert selv hva du bør gjøre her hvis du tenker deg om. Verken du eller barna har det godt av å leve slik. 

[AnonymBruker]

Krangler flere ganger i uken? At du gidder… Dette er svært skadelig for barna.

De er da ikke voksne nok til å se konsekvensene av dette nå, og selvfølgelig skal du ikke spør barn hva de mener om skilsmisse, ingen barn ønsker at foreldre skal splittes, akkurat som at barn utsatt for grov omsorgssvikt eller vold ikke ønsker å bli flyttet inn til fosterfamilie - Det betyr IKKE at det beste er å bli igjen hjemme med mor og far i samme hus… 

 

Dere trenger hjelp. Den oppførselen der er verken normal eller sunn. Hvorfor er du egentlig sammen med fyren? Hvordan tenker du at barna har det godt i et hjem med så høyt konfliktnivå?

Høres ut som han driver med psykisk vold, og/eller er svært kontrollerende. 

 

Anonymkode: 7e104...859

[Andro]

Du skal aldri unnskylde deg for å ikke ha gjort eller sagt noe galt. Hver gang du kryper uten grunn synker hans respekt for deg, og han drar det enda lenger neste gang. Du skylder både deg selv og ungene dine å stå opp for deg selv, si hva du vil uten blygsel og ikke frykte at mannen blir sur eller sint. Ikke vis følelser, stå i det, og spill tøff og uberørt.

Du er utsatt for psykisk vold. Han setter igang krangler med vilje, for å trøtte deg ut og for å markere makt. Det er ikke slik at du kunne ha sagt noe annerledes for å få ham blid eller for å unngå at han tar det som en provokasjon. Han trenger disse kranglene, og legger opp til dem med vilje. Han nyter å se deg streve med å forklare, finne ord, unnskylde.. Ikke gjør det.
Etterpå straffer han deg med silent treatment. Det er en ond metode. Den eneste vettuge måten å håndtere det på er total ignorering. Lat som du ikke legger merke til at han ikke snakker med deg, og for all del ikke smisk for å få ham på banen igjen. Han hater å ikke få oppmerksomhet.

Du skal ikke glatte over farens adferd overfor barna, og aldri unnskylde på hans vegne. Det er falskt, og de vet det.
Du skal ikke drøfte samlivsproblemer med barna dine. Dette har de ikke ansvar for, og du skal ikke spørre dem om råd. Du skal være den voksne, og det er du helt alene. Det kommer du alltid til å være. Den selvopptatte mannen har ikke evne til empati eller ansvar. Alle beslutninger rundt samliv tar du alene, eller i samråd med venner eller profesjonelle. Barn skal kun informeres, ikke spørres. Da legger du skyld og ansvar for livet ditt på dem. Nå er det deres ansvar at du blir værende i volden, og hadde de sagt at du skulle flytte ville skilsmissen vært deres skyld. Det er på ingen måte greit.

Du skal oppsøke familievernkontoret alene, og oppgi at du vurderer brudd pga. vold. Da får du veiledning om deling, økonomi osv. Ingen trenger å ødelegge sitt eget og barnas liv på en partner med narsissistiske trekk. Du kommer til å greie deg helt fint.

Ring VO-linjen på tlf 116 006 og snakk med dem om det du opplever. Der treffer du folk som er vant til å snakke med volds- og overgrepsutsatte, og som kjenner igjen de adferdsmønstene som mannen din så klassisk er et eksempel på. De er helt like alle sammen. Jeg håper virkelig at han ikke har personalansvar i den overbetalte stillingen sin.

[Hmmmmmm]

Du burde ikke ha forhørt deg med ungene. Unger er jo redd alt de ikke vet noe om. 
De vil få et bra liv om du går også, da vil de se at mamma ikke finner seg i dritt. Etterhvert vil de se at det er til det beste. 

Vil du ikke heller bo i et bøttekott en å svelge dine verdier og prinsipper gang på gang. Det høres forresten ikke ut at du noensinne havner der da men