Sosial angst - hvordan er det i datingsituasjoner

[AnonymBruker]

Jeg lurer, spesielt i datingsituasjoner/få kjæreste. Hvordan arter det seg, hva er vanskelig? 

Sier du heller nei til å treffe den du liker enn å utsette deg for møtet fordi det er ubehagelig? 

Tar du noe initiativ til å snakke med/melde med den du liker? 

Hva er det du frykter ved å møtes? 

Og nå spør jeg de som har reell sosial angst, ikke deg som synes dating er skummelt, det gjør vi alle. 

Anonymkode: d3ecf...2f2

[AnonymBruker]

Jeg lurer, spesielt i datingsituasjoner/få kjæreste. Hvordan arter det seg, hva er vanskelig? 

Sier du heller nei til å treffe den du liker enn å utsette deg for møtet fordi det er ubehagelig? 

Tar du noe initiativ til å snakke med/melde med den du liker? 

Hva er det du frykter ved å møtes? 

Og nå spør jeg de som har reell sosial angst, ikke deg som synes dating er skummelt, det gjør vi alle. 

Anonymkode: 447c9...ab9

[AnonymBruker]

? 

Anonymkode: d3ecf...2f2

[AnonymBruker]

Har jo ingen å si nei til.

Anonymkode: 2a9a4...9c1

[AnonymBruker]

Dater ikke/lar være å date.

Anonymkode: f8ebe...a73

[AnonymBruker]

Slik angst forsvinner når du gjør ting av hjertet. Regner med du ønsker å finne noen som er god og snill og behandler deg med respekt for å dele livet med? Da slipper man slik sosial angst.

Men hvis man er som en vinglepetter og ikke vet hva man vil ha, så ja, da får man masse angst. Man må velge!

Anonymkode: fc441...99f

[AnonymBruker]

Har alltid gjennomført til tross for panikkanfall rett før det nærmer seg, går liksom å gruer meg litt så bygger det seg mer og mer opp. Men hater å bli latt i stikken, derfor er jeg ikke dust og avlyser selv av respekt for andre sin tid. Jo mer vi blir kjent jo mindre angst får jeg. Før hadde jeg en generell sterk angst og sosial angst, nå etter mye terapi, eksponering og jobbing med meg selv har jeg det kun før jobbintervju og i møte med menn jeg liker/dates, ellers en rolig og behagelig væremåte blir jeg fortalt.

2 glass vin før date pleier å hjelpe betraktelig, men er ikke alltid jeg har mulighet til det. Men prøver da det gir mer suksess enn uten siden jeg blir mer meg selv.

Når jeg ikke er interessert i menn stråler jeg og babler i vei, det være seg kolleger eller om jeg møter en kompis på en øl. Så det er jo kjipt for de blir ofte interessert, men jeg er jo bare slik fordi jeg IKKE er interessert. Jeg virker virkelig tilbakestående når jeg liker noen (og det er sjeldent), jeg blir unnvikende, stum, skjelver, ser vekk, låst i kroppen. Det er vondt å ha det sånn og jeg føler mye skam etterpå. Siden jeg er såkalt pen har jeg mange menn etter meg til enhver tid likevel og mange som prøver seg selv om jeg er sånn, men dessverre glipper de jeg liker fordi jeg virker rar og uinteressert.

Er forelsket i noen nå for første gang på 4 år og angsten har tatt meg med storm. Blir uvel og besvimer nesten når jeg ser han så unngår øyekontakt, sier ikke hei, smiler ikke. Så er jeg kjempelei meg etterpå fordi jeg hadde lyst men klarte ikke. Fantaserer om at han tar kontakt likevel selv om oddsen er 0, min eks gjorde det og det endte i et lidenskapelig og verdifullt forhold selv om det tok slutt noen år senere.

Det jeg er redd for er å skjelve og være rar, og at daten deretter skal se at jeg egentlig er unormal og ikke verdt å bruke tiden på, og den pontensielle sorgen som så kommer rundt hans forhåndsdømming og avvisning. 

Anonymkode: 55f7a...111

[AnonymBruker]

Det blir en enorm ubalanse i forholdet å date de med slike mentale problemer.

Mitt råd, ikke stift noen relasjon med personer med slike utfordringer i livet. Det ender bare opp med at hans eller hennes utfordringer er de som skal hensyntas 24/7. 

Dere har vel hørt uttrykket "hen er kun opptatt av seg selv" - multipliser det med 100 så nærmer du deg de med disse mentale utfordringene. 

Anonymkode: 69a1e...3a2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det blir en enorm ubalanse i forholdet å date de med slike mentale problemer.

Mitt råd, ikke stift noen relasjon med personer med slike utfordringer i livet. Det ender bare opp med at hans eller hennes utfordringer er de som skal hensyntas 24/7. 

Dere har vel hørt uttrykket "hen er kun opptatt av seg selv" - multipliser det med 100 så nærmer du deg de med disse mentale utfordringene. 

Anonymkode: 69a1e...3a2

Ang personlighetsforstyrrelser er jeg enig med deg, men kun angst er variabelt. Og det kommer vel an på hvor ille angsten er. Jeg er i lederstilling og er mye med venner, drifter egen bolig mm etter årevis med terapi og eksponering. Eksen følte seg veldig sett og elsket av meg, som andre med angst ville jeg ikke «plage» han med mine problemer. 

Anonymkode: 55f7a...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har alltid gjennomført til tross for panikkanfall rett før det nærmer seg, går liksom å gruer meg litt så bygger det seg mer og mer opp. Men hater å bli latt i stikken, derfor er jeg ikke dust og avlyser selv av respekt for andre sin tid. Jo mer vi blir kjent jo mindre angst får jeg. Før hadde jeg en generell sterk angst og sosial angst, nå etter mye terapi, eksponering og jobbing med meg selv har jeg det kun før jobbintervju og i møte med menn jeg liker/dates, ellers en rolig og behagelig væremåte blir jeg fortalt.

2 glass vin før date pleier å hjelpe betraktelig, men er ikke alltid jeg har mulighet til det. Men prøver da det gir mer suksess enn uten siden jeg blir mer meg selv.

Når jeg ikke er interessert i menn stråler jeg og babler i vei, det være seg kolleger eller om jeg møter en kompis på en øl. Så det er jo kjipt for de blir ofte interessert, men jeg er jo bare slik fordi jeg IKKE er interessert. Jeg virker virkelig tilbakestående når jeg liker noen (og det er sjeldent), jeg blir unnvikende, stum, skjelver, ser vekk, låst i kroppen. Det er vondt å ha det sånn og jeg føler mye skam etterpå. Siden jeg er såkalt pen har jeg mange menn etter meg til enhver tid likevel og mange som prøver seg selv om jeg er sånn, men dessverre glipper de jeg liker fordi jeg virker rar og uinteressert.

Er forelsket i noen nå for første gang på 4 år og angsten har tatt meg med storm. Blir uvel og besvimer nesten når jeg ser han så unngår øyekontakt, sier ikke hei, smiler ikke. Så er jeg kjempelei meg etterpå fordi jeg hadde lyst men klarte ikke. Fantaserer om at han tar kontakt likevel selv om oddsen er 0, min eks gjorde det og det endte i et lidenskapelig og verdifullt forhold selv om det tok slutt noen år senere.

Det jeg er redd for er å skjelve og være rar, og at daten deretter skal se at jeg egentlig er unormal og ikke verdt å bruke tiden på, og den pontensielle sorgen som så kommer rundt hans forhåndsdømming og avvisning. 

Anonymkode: 55f7a...111

Klarer du å uttrykke deg bedre via tekst, feks en melding, slik at du kan få sagt at du liker vedkommende, eller er sånt uaktuelt? 

Anonymkode: d955a...dfa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Klarer du å uttrykke deg bedre via tekst, feks en melding, slik at du kan få sagt at du liker vedkommende, eller er sånt uaktuelt? 

Anonymkode: d955a...dfa

Har tatt alt mot jeg har tidligere og gjennomført og har ikke blitt direkte avvist, men fått svar tilbake i de baner at vedkommende syns jeg er hot og kunne treffe meg for noe uforpliktende men at de ellers ikke har vært interessert, gjerne fått dette svaret dagen etterpå så jeg har gått med angst i 12 timer mens jeg ventet. Og har blitt så lei meg og angret at jeg dessverre har mistet all lyst til å gjøre noe sånt i senere tid. Er sikker på han hadde avvist meg uansett 😅

Anonymkode: 55f7a...111

[AnonymBruker]

Jeg dater, har ikke tenkt at angsten skal få styre mitt datingliv. Kan også ta kontakt på datingapper. Men gruer meg ofte til å møtes. Det er liksom så stressende å skulle prestere og bli vurdert av noen andre. Er redd for å rødme eller å få for høyt angstnivå. Men erfaringsmessig går det mye bedre enn jeg tror.

Anonymkode: db544...295

[AnonymBruker]

Har sosial angst, men er flink med folk på tomannshånd, så dating er null stress. Det vil si; jeg kjenner på nerver og en ut-av-kroppen-opplevelse, men det er så hverdags for meg at jeg ikke anser der som ille. For meg er det ille å være i en gruppesetting.

Anonymkode: 40bd7...6df