Barn som har venner som er på et annet utviklingsstadium - kommunikasjon

[AnonymBruker]

Min sønn har fått en venninne som er på et annet psykologisk modningstadium. Selv om det bare er et halvt år i aldersforksjell, er det dessverre slik at hans venninne trenger heftig grensesetting og tett oppfølging. Hun er medisinert på grunn av en kronisk sykdom. Dette fører til atferdsproblemer for henne.

Min sønn liker å være sammen med sin venninne, men dette fungerer bare i korte doser. Grunnen er at min sønn har svært gode sosiale ferdigheter, tatt i betraktning sin alder. Dette er ikke noe viss vass som jeg finner på. Moren har hørt dette fra venner og i barnehagen. Alle skryter. Vi i familien er også imponert. Vi ønsker å holde ham der han er, fordi vi tror at han kommer til å komme langt, dersom han får fortsette å utvikle seg på denne måten.

Jeg ønsker at min sønn skal få være med sin venninne, siden han selv har lyst. Likevel er det min observasjon at jeg må være svært oppmerksom når den lille gjesten er til stede. Hun kan plutselig starte en krangel, eller bruke vold. Lek går over i konflikt, og noen ganger er det vanskelig å oppdage, før gutten plutselig befinner seg i en angrepssituasjon.

Dette blir slitsomt. Jeg ønsker som voksen å ta dette ansvaret. Min sønn som er i barnehagealder, skal ikke ha ansvaret for å nedskalere en slik fysisk konfliktsituasjon. Jeg har lært ham å holde henne borte med en arm, og rope på hjelp når det skjer. Jeg blir nødt til å bevisstgjøre foreldrene til gjesten. Jeg ønsker ikke å såre noen. Det er bare flaks som gjør at min sønn er så velfungerende. Vi har andre familiemedlemmer som er mer slik som venninnen. Men nå er det slik at det er min families tur til å være "priviligert". Dette er et sensitivt tema. Jeg trenger å sette grenser, og kommunisere tydelig med de andre voksne. Vanskeig.

Hva bør jeg gjøre? Kan jeg si til foreldrene, at jeg er avhengig av at de er mye til stede, når datteren er på besøk, fordi jeg er ikke så flink med småbarn og grensesetting? Jeg ønsker heller å gjøre meg selv til den som har et problem med kapasitet, heller enn å peke ut datteren deres som den som er problemet. Da tenker jeg at de vil forstå tross alt. Dersom noen har ideer til hvordan dette kan gjøres, tar jeg imot tips med takk.

 

 

Anonymkode: 9e703...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min sønn liker å være sammen med sin venninne, men dette fungerer bare i korte doser.

La de være sammen du, i korte doser. Og lære seg hvordan ting fungerer. Hvis sønnen din er så smart, så forstår han sikkert hvordan han skal forholde seg til denne umulige ungen han liker så godt. 

Ble overrasket over at dette handlet om to barn i barnehagealder, i begynnelsen av innlegget ditt, trodde jeg det handlet om større barn, kanskje tenåringer. 

Anonymkode: bcccc...674

[AnonymBruker]

Hvis han er så velfungerende som du sier så klarer han nok å håndtere henne. Dere må jo være til stede uansett da han er liten. Du eller andre tilstedeværende må lære dere å håndtere denne jenten, hun blir ikke den første dere kommer over. Det florerer av medisinere barn som ikke har lært seg hva grensesetting er.. 

Lykke til når barnet ditt begynner på skolen. Det er nå det er enkelt.

Anonymkode: 01a7b...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis han er så velfungerende som du sier så klarer han nok å håndtere henne. Dere må jo være til stede uansett da han er liten. Du eller andre tilstedeværende må lære dere å håndtere denne jenten, hun blir ikke den første dere kommer over. Det florerer av medisinere barn som ikke har lært seg hva grensesetting er.. 

Lykke til når barnet ditt begynner på skolen. Det er nå det er enkelt.

Anonymkode: 01a7b...8ce

Nettopp. Det er vanskelig å sette grenser for andres barn. Hun mangler fullstendig antenner, og jeg føler jeg må være overtydelig når jeg skal si at dette ikke er greit. I tillegg er det vanskelig for meg, siden det er min egen sønn som rammes. Da må jeg holde egne følelser i sjakk. 

Hvordan håndtere dette? Bare skille de, og prøve å snakke fornuft med henne? Hun er en sånn som flirer når man snakker alvorlig til henne. Dette er jeg dårlig på! Hilsen TS.

Anonymkode: 9e703...194

[AnonymBruker]

Våre unger har oppigjennom åra hatt venner som de utelukkende får leke med i stua/fellesområder eller på rommet med døra åpen. Dette slik at vi kan høre på lyden når ting eskalerer og vi kan stoppe situasjonen før den oppstår. 

De har hatt noen venner som vi kun inviterer med når vi voksne er opplagte nok til å konstant være på vakt. 

Det har funket for oss. 

Anonymkode: d8807...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Våre unger har oppigjennom åra hatt venner som de utelukkende får leke med i stua/fellesområder eller på rommet med døra åpen. Dette slik at vi kan høre på lyden når ting eskalerer og vi kan stoppe situasjonen før den oppstår. 

De har hatt noen venner som vi kun inviterer med når vi voksne er opplagte nok til å konstant være på vakt. 

Det har funket for oss. 

Anonymkode: d8807...3fb

Hvordan stoppe situasjonen? Er det greit å sende ungene hjem/ be om at de blir hentet, dersom de ikke gir seg? Kan man lage avtale med foreldrene om at vold fører til at ungen hentes a.s.a.p? Foreldrene er vel nesten en del av problemet her kan man si, siden de er vant med atferdsproblemene, og sitter sånn og tenker med ironisk distanse at "alt er greit". Eller "stakkars, det er på grunn av sykdommen". TS.

Anonymkode: 9e703...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan stoppe situasjonen? Er det greit å sende ungene hjem/ be om at de blir hentet, dersom de ikke gir seg? Kan man lage avtale med foreldrene om at vold fører til at ungen hentes a.s.a.p? Foreldrene er vel nesten en del av problemet her kan man si, siden de er vant med atferdsproblemene, og sitter sånn og tenker med ironisk distanse at "alt er greit". Eller "stakkars, det er på grunn av sykdommen". TS.

Anonymkode: 9e703...194

Altså, selvfølgelig er det greit å be dem hente barnet om leken ikke fungerer eller barnet ikke følger husets regler. «Hei, nå er det litt trøbbel med stemningen her, tror vi må avslutte for i dag. Kan dere komme og hente nå?»

Du er jo ikke avlastningshjem, og jeg tenker barn må lære å følge reglene uansett om de har diagnoser eller ei. Det er også innafor å be om at foreldrene blir med dersom datteren deres lager totalt kaos. «Jeg synes hun ofte er vanskelig å styre, jeg når ikke frem med beskjeder og ting eskalerer ofte til fysisk og verbal utagering når hun er her. Skal de leke her er det fint om dere blir med slik at dere kan vise meg hvordan dere får til å håndtere det som skjer, så kan jeg kanskje få litt tips?» 

Anonymkode: 31bb6...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan stoppe situasjonen? Er det greit å sende ungene hjem/ be om at de blir hentet, dersom de ikke gir seg? Kan man lage avtale med foreldrene om at vold fører til at ungen hentes a.s.a.p? Foreldrene er vel nesten en del av problemet her kan man si, siden de er vant med atferdsproblemene, og sitter sånn og tenker med ironisk distanse at "alt er greit". Eller "stakkars, det er på grunn av sykdommen". TS.

Anonymkode: 9e703...194

Det kommer an på så mye. Noen ganger, spesielt når de er små, har vi gått inn i leken, og aktivisert dem med noe. Altså bare stoppet situasjonen, og så begynt på noe annet. (Mao ikke nevnt det som holdt på å skje). 

Andre ganger har vi snakket om at "dette ikke er greit" osv. 

Noen foreldre er snakkendes til, andre er virkelig ikke - og det preger jo også hvordan vi agerer. De foreldrene som ikke ser hvordan barnet sitt er, er det ikke vits å snakke med. Og noen foreldre er så ekstremt slitne av sitt utagerende barn at det kanskje er best å fokusere på alt det som har funka. Mens andre igjen er helt fine å prate med. 

Og så er det et par barn vi rett og slett ikke har invitert hjem mer. Vi har ikke avsluttet ungenes vennskap med barnet, men vi har heller ikke oppfordret til nærere vennskap.

 

Det er også helt innføre å sende barna hjem, eller be om henting. Og sette på en film el mens man venter. 

Anonymkode: d8807...3fb

[AnonymBruker]

Altså, du bruker ord som høres ut som du bevitner en krigssone. jeg syntes det er bra drøyt å snakke om vold og angreps-situasjon når dette er barnehagebarn. Min sønn er veldig god til å bruke ord, han er straks 6 år. han havner ofte i situasjon med sin bestevenn som blir frustrert fordi han ikke er like god på ord og kommunikasjon, slik at han ikke forstår- og ender med å slå. Dette gjør barn. noen mer enn andre. Jeg prøver ikke bagatellisere at et barn slår og må få hjelp med de, og at de trenger hjelp- men gud bedre. Jeg blir mer bekymra for deg enn jentungen. 

Anonymkode: 358a5...0ac

[AnonymBruker]

Herregud, du overkompliserer. Hva er det du vil, at en av foreldrene skal være med hjem til dere når de skal leke? Si: "Lara kan godt bli med hjem til oss i dag hvis du eller Toralf blir med. Det har blitt så mye krangling og slossing mellom dem de siste gangene, og jeg har ikke mulighet til å sitte med dem hele tiden og leke/megle i dag".

Eller hvis du vil si nei på spørsmål fra dem, si det samme: "hvis en av dere blir med". 

 

Hvis det var det du ønsker da, det var litt mildt sagt komlplisert lagt fram. 

Anonymkode: dc3e7...c4f

[Arkana]

Først av alt, dette er barnehagebarn så det er vanlig at man som må være mer til stede enn med eldre barn, helt uavhengig av barnas modenhet og kommunikasjonsevner. Jeg synes på mange måter at ditt sønns nivå er irrelevant her og lurer litt på hvorfor dette er noe du fokuserer på. Problemstillingen hadde jo ikke vært annerledes om begge barna var på samme nivå. Alle må lære seg å omgås andre mennesker, og mange av dem vil være helt forskjellige fra en selv, helt uavhengig av hvilket nivå man selv er på.

Det er ditt hjem så du kan strengt tatt si til foreldrene at du ikke vil ha besøk av datteren deres uten at en av dem er med, men det det sannsynligvis fører til er færre besøk, som da får konsekvenser for din sønns vennskap med henne. Og hva gjør du neste gang din sønn får seg venner som er annerledes eller ikke oppfører seg på en måte du liker? Jeg tror du vil komme mye lenger, og også være mer forberedt på årene som kommer, ved å lære deg å håndtere situasjonene som oppstår. Jeg synes som andre at ord som vold og angrep er sterke ord brukt om et barnehagebarn og blir overrasket over ditt syn på det som skjer mellom dem, særlig at du så tydelig mener at din sønn er helt uskyldig og at det bare er jenta som er skyld i alle konfliktene. De er to til stede og alt er ikke hennes skyld samme hvor fantastisk din sønns sosiale ferdigheter er. Jeg tror nok du, som veldig mange foreldre, er litt blind for ditt eget barns ansvar og bidrag i situasjoner. Vis forståelse for begges sider i en konflikt, ofte oppstår konflikter pga misforståelser og hvor det meste er løst når man bare kommer til bunns i hva hver av dem prøvde å formidle. 

Jeg har tre barn og opp gjennom årene har vi hatt alle slags barn på besøk. Noen av dem har hatt utfordringer og annet som krever litt mer og min erfaring er at det for det meste er helt uproblematisk så lenge vi er litt mer på enn vi trenger være når alt bare flyter lett. Ofte har vi fått noen råd fra foreldrene, særlig der det har vært snakk om diagnoser. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Vær tydelig, vær til stede, prøv å kjenne igjen typiske konfliktsituasjoner og kom dem litt i forkant.

Som sagt, du er i din fulle rett til å kreve at foreldrene er til stede ved besøk eller sende henne hjem/be om henting hver gang det blir for anspent stemning, men du har veldig mange år foran deg med barn som kommer til å ha med seg alle slags venner hjem og jeg tror kanskje du burde tenke litt over om det å lære deg å håndtere ulike typer barn og konflikter som kan oppstå kan være mer hensiktsmessig for både deg og barnet ditt på sikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min sønn har fått en venninne som er på et annet psykologisk modningstadium. Selv om det bare er et halvt år i aldersforksjell, er det dessverre slik at hans venninne trenger heftig grensesetting og tett oppfølging. Hun er medisinert på grunn av en kronisk sykdom. Dette fører til atferdsproblemer for henne.

Min sønn liker å være sammen med sin venninne, men dette fungerer bare i korte doser. Grunnen er at min sønn har svært gode sosiale ferdigheter, tatt i betraktning sin alder. Dette er ikke noe viss vass som jeg finner på. Moren har hørt dette fra venner og i barnehagen. Alle skryter. Vi i familien er også imponert. Vi ønsker å holde ham der han er, fordi vi tror at han kommer til å komme langt, dersom han får fortsette å utvikle seg på denne måten.

Jeg ønsker at min sønn skal få være med sin venninne, siden han selv har lyst. Likevel er det min observasjon at jeg må være svært oppmerksom når den lille gjesten er til stede. Hun kan plutselig starte en krangel, eller bruke vold. Lek går over i konflikt, og noen ganger er det vanskelig å oppdage, før gutten plutselig befinner seg i en angrepssituasjon.

Dette blir slitsomt. Jeg ønsker som voksen å ta dette ansvaret. Min sønn som er i barnehagealder, skal ikke ha ansvaret for å nedskalere en slik fysisk konfliktsituasjon. Jeg har lært ham å holde henne borte med en arm, og rope på hjelp når det skjer. Jeg blir nødt til å bevisstgjøre foreldrene til gjesten. Jeg ønsker ikke å såre noen. Det er bare flaks som gjør at min sønn er så velfungerende. Vi har andre familiemedlemmer som er mer slik som venninnen. Men nå er det slik at det er min families tur til å være "priviligert". Dette er et sensitivt tema. Jeg trenger å sette grenser, og kommunisere tydelig med de andre voksne. Vanskeig.

Hva bør jeg gjøre? Kan jeg si til foreldrene, at jeg er avhengig av at de er mye til stede, når datteren er på besøk, fordi jeg er ikke så flink med småbarn og grensesetting? Jeg ønsker heller å gjøre meg selv til den som har et problem med kapasitet, heller enn å peke ut datteren deres som den som er problemet. Da tenker jeg at de vil forstå tross alt. Dersom noen har ideer til hvordan dette kan gjøres, tar jeg imot tips med takk.

 

 

Anonymkode: 9e703...194

1. ditt barn har godt av å lære å leke med forskjellige barn så lenge ditt barn ønsker å Være med denne jenten så takler han det

2 et halvt år er mye på barnehagestadiet. Hvis dette barnet er et halvt år yngre så har det Mye å si på modenhet

3 barn krangler mye på denne alderen. Hvordan er han med andre barn dere har med hjem? Krangler de da og? Det er uansett helt vanlig. 
 

Anonymkode: 14f7c...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Min sønn har fått en venninne som er på et annet psykologisk modningstadium. Selv om det bare er et halvt år i aldersforksjell, er det dessverre slik at hans venninne trenger heftig grensesetting og tett oppfølging. Hun er medisinert på grunn av en kronisk sykdom. Dette fører til atferdsproblemer for henne.

Min sønn liker å være sammen med sin venninne, men dette fungerer bare i korte doser. Grunnen er at min sønn har svært gode sosiale ferdigheter, tatt i betraktning sin alder. Dette er ikke noe viss vass som jeg finner på. Moren har hørt dette fra venner og i barnehagen. Alle skryter. Vi i familien er også imponert. Vi ønsker å holde ham der han er, fordi vi tror at han kommer til å komme langt, dersom han får fortsette å utvikle seg på denne måten.

Jeg ønsker at min sønn skal få være med sin venninne, siden han selv har lyst. Likevel er det min observasjon at jeg må være svært oppmerksom når den lille gjesten er til stede. Hun kan plutselig starte en krangel, eller bruke vold. Lek går over i konflikt, og noen ganger er det vanskelig å oppdage, før gutten plutselig befinner seg i en angrepssituasjon.

Dette blir slitsomt. Jeg ønsker som voksen å ta dette ansvaret. Min sønn som er i barnehagealder, skal ikke ha ansvaret for å nedskalere en slik fysisk konfliktsituasjon. Jeg har lært ham å holde henne borte med en arm, og rope på hjelp når det skjer. Jeg blir nødt til å bevisstgjøre foreldrene til gjesten. Jeg ønsker ikke å såre noen. Det er bare flaks som gjør at min sønn er så velfungerende. Vi har andre familiemedlemmer som er mer slik som venninnen. Men nå er det slik at det er min families tur til å være "priviligert". Dette er et sensitivt tema. Jeg trenger å sette grenser, og kommunisere tydelig med de andre voksne. Vanskeig.

Hva bør jeg gjøre? Kan jeg si til foreldrene, at jeg er avhengig av at de er mye til stede, når datteren er på besøk, fordi jeg er ikke så flink med småbarn og grensesetting? Jeg ønsker heller å gjøre meg selv til den som har et problem med kapasitet, heller enn å peke ut datteren deres som den som er problemet. Da tenker jeg at de vil forstå tross alt. Dersom noen har ideer til hvordan dette kan gjøres, tar jeg imot tips med takk.

 

 

Anonymkode: 9e703...194

HVorfor avbryte krangler? Små barn er dritgode på å løse sånt selv

Anonymkode: 03920...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

HVorfor avbryte krangler? Små barn er dritgode på å løse sånt selv

Anonymkode: 03920...976

Biting er ikke greit! Jeg som voksen har ansvar for dette. Ikke min sønn. Hvis min sønn ender opp med bitemerker, når jeg har vært til stede, så har jeg feilet som forelder!!

Hilsen TS

Anonymkode: 9e703...194

[AnonymBruker]

De færreste barn er vel på samme utviklingsstadium av alle aspekter av sosial samhandling til enhver tid. Og så har de forskjellige personligheter. Så jeg følger 100 prosent med når barnet mitt har besøk, selv om foreldrene er med - jeg tar ansvar for mitt barn, uansett om hun er "voldsutøver" eller "offer". 

Det er selvsagt nydelig med de barna som finner veldig greit ut av det sammen, men det er viktig at de også har relasjoner med friksjon. Når de velger å likevel være sammen, er vennskapet verdt det. Så fint at du ser det hos sønnen din:)

Anonymkode: 29fff...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nettopp. Det er vanskelig å sette grenser for andres barn. Hun mangler fullstendig antenner, og jeg føler jeg må være overtydelig når jeg skal si at dette ikke er greit. I tillegg er det vanskelig for meg, siden det er min egen sønn som rammes. Da må jeg holde egne følelser i sjakk. 

Hvordan håndtere dette? Bare skille de, og prøve å snakke fornuft med henne? Hun er en sånn som flirer når man snakker alvorlig til henne. Dette er jeg dårlig på! Hilsen TS.

Anonymkode: 9e703...194

Noen barn ler når de blir redd/ får kjeft.

Anonymkode: b124f...b04