Mann har barn og jeg er barneløs

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg lurer på om noen har vært eller er i samme situasjon som meg. Jeg er sammen med en mann som er ti år eldre enn meg. Han har to barn fra et tidligere forhold. Vi har slitt en del med kommunikasjonen når det kommer til hans barn. Han har uttalt ting som at vi ikke er en familie fordi jeg ikke er mor til hans barn. Det har blitt en litt ond sirkel, ved at jeg ikke orker å ta så stor del i det på bakgrunn av de kommentarene han har hatt. Jeg er alltid den siste som får vite ting når det kommer til hans barn, og det gjelder da også praktiske ting som at de kommer før eller at den ene ungen skal på fotballcup i sommeren i vår sommerferie. Bestemor får som regel vite ting før meg. Jeg har sagt i fra utallige ganger og han mener stort sett at jeg er hysterisk og overreagerer. Skal sies at han kanskje har blitt litt flinkere siste tiden, men det er så mye som «glemmes». Jeg fatter ikke at det går an å glemme og si så mye.

Den siste tiden har vi forsøkt å bli gravide. Saken er så enkel som at han har fått et ultimatum da han i utgangspunktet ikke vil ha fler barn. Enten så blir det barn på oss eller så går jeg fra han. Akkurat det ofrer jeg ikke.  Vi var så uheldige at vi opplevde en missed abortion da spira satt. Vi prøver igjen nå og jeg føler meg så fryktelig alene. Han har sagt selv at vi ikke skal legge under en stol at det er jeg som vil det her mest, han er fornøyd med det han har. Jeg føler det som er kjempe nederlag når testen er negativ, og lagd en tanke i hodet mitt om at han er likegyldig til det fordi han har to og egentlig ikke vil he fler. Jeg ønsker jo at han skal ha like lyst som meg og syns det er kjempe trist at det er sånn. Ting er ikke så svart/hvitt som det fort blir fremstilt i tråden, men jeg syns det er kjempe sårt. 

 

Noen andre i ish samme situasjon som kan relatere? Jeg vet det er mye som løses ved kommunikasjon, men jeg syns det er vanskelig når jeg tidligere bare har vært hysterisk med en gang jeg prater om følelser. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Saken er så enkel som at han har fått et ultimatum da han i utgangspunktet ikke vil ha fler barn. Enten så blir det barn på oss eller så går jeg fra han. Akkurat det ofrer jeg ikke.  

Anonymkode: 70ec1...d0f

Oi. Vil du virkelig det?

Anonymkode: 0af36...7cc

[AnonymBruker]

De konfliktene dere har nå vil bare forstørres med 10 hvis dere får barn.. 

Anonymkode: 85f48...88b

[AnonymBruker]

Å presse noen til å få barn er aldri positivt. Min mann ble presset av eksen, og selv om han elsker barnet (ungdommen) så kom han aldri over bitterheten overfor eksen. 

Begge skal ha veto på dette med å få barn, for det er så ekstremt viktig, og er man ikke enig så er man ikke kompatibel. 

Barnet du ønsker deg fortjener å være ønsket av begge foreldrene. Å vokse opp med vissheten om at man ikke var ønsket, er ødeleggende. 

Anonymkode: df1c9...04e

[AnonymBruker]

At du i det hele tatt vurderer det synes jeg er helt rart

Anonymkode: ee659...374

[AnonymBruker]

Hvorfor velge å få barn i et forhold som i utgangspunktet er dårlig ? … Han vil ikke ha dette barnet, og du risikerer å sette et liv til verden som i utgangspunktet ikke er ønskelig.

Du må forberede deg på å bli alenemor. 

Anonymkode: 8f1db...9b3

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg gjerne ønsker barn, og vil ikke han har fler barn så er ikke han den rette for meg. Det ble litt hardt skrevet så jeg. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

[AnonymBruker]

Hva er det du driver med, barn til enhver pris? 

Drømmer du nå om en familie på 5? 🤦

Han vil ikke ha og du presser det igjennom. 

Anonymkode: b4a79...f49

[AnonymBruker]

Det ble litt hardt formulert i innlegget. Jeg har sagt at jeg ønsker barn, vil ikke han ha så er det helt greit - men da er ikke han den rette for meg 😊 når han da sier at han kan få en til (innenfor gitte tidsrammer fra han side) så tenker jeg at han syns det er greit. Jeg håper jo at han sier «nei» hvis det absolutt ikke er noe han vil ha. Da måtte vi bare funnet ut av hvordan vi skulle løst det. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har sagt at jeg gjerne ønsker barn, og vil ikke han har fler barn så er ikke han den rette for meg. Det ble litt hardt skrevet så jeg. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

Men da går du fra han, og får barn på egenhånd.
 

Et barn er ikke et leketøy som du bare kan kvitte deg med hvis du angrer eller når du blir sliten… 
 

Et barn binder dere sammen for resten av livet, og når dere i utgangspunktet har et så dårlig forhold som du beskriver nå , så ser jeg ikke at det kan bli noe bedre av å få et barn sammen… 

 

Hvor gammel er dere? Og hvor gammel er barna hans? 

Anonymkode: 8f1db...9b3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har sagt at jeg gjerne ønsker barn, og vil ikke han har fler barn så er ikke han den rette for meg. Det ble litt hardt skrevet så jeg. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

Men du vet jo at han ikke ønsker flere barn. Så da ER han jo ikke den rette for deg, men du går ikke. Du forventer at han skal ta valget for deg, men det er ikke rettferdig mot verken han eller et eventuelt fremtidig barn.

Han har vært helt klar og tydelig utifra det du skriver her. Du ønsker veldig sårt at det skal ligge noe mer mellom linjene og at han skal ønske barnet mer enn det han faktisk gjør. Han har godtatt kun for å beholde deg, ikke fordi han ønsker barnet.

Dsise problemene mellom dere vil kun forverres dersom dere faktisk får et barn sammen...

Anonymkode: 576e8...b5f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ble litt hardt formulert i innlegget. Jeg har sagt at jeg ønsker barn, vil ikke han ha så er det helt greit - men da er ikke han den rette for meg 😊 når han da sier at han kan få en til (innenfor gitte tidsrammer fra han side) så tenker jeg at han syns det er greit. Jeg håper jo at han sier «nei» hvis det absolutt ikke er noe han vil ha. Da måtte vi bare funnet ut av hvordan vi skulle løst det. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

Han har GÅTT MED PÅ å få en til. Han har jo sagt i klar tale at han ikke ser behovet eller at det er spesielt ønskelig.

Jeg forstår deg godt i hvor vondt det er å innse realiteten, men uansett hvor mye du ønsker og håoer, så endrer det ikke faktum. Dessverre 😔

Anonymkode: 576e8...b5f

[AnonymBruker]

Kan ikke skjønne at du vil ha barn med en som ikke kommuniserer bedre med deg. Hvorfor?!?! 
Han gaslighter deg… Tror du det blir bedre av å få et barn sammen?? 

Anonymkode: e35aa...857

[AnonymBruker]

Han vil ikke ha barn, men kan akseptere et for å beholde deg. Dette blir galt for dere begge, og du bør velge mellom ham, og å få barn.

Anonymkode: ff0e5...7b5

[AnonymBruker]

Han fyller snart 40 og jeg snart 30. Barna er 15 og 13. Jeg kom inn i livet deres sent. Jeg skjønner godt hva dere skriver, også håper jeg jo ikke dere tror at jeg tenker at barn er et leketøy - for det er jeg fullstendig klar over at det ikke er. Jeg er klar for alt som hører med og klar over at det krever mye  👍🏼  er bare at ønske er stort fra min side, også skjønner jeg at han ikke står i det samme som meg. men ja! jeg vet også at han hadde blitt en fantastisk far om det en dag skjedde, at vi ble foreldre. Hele prosessen med å få er kjei. Da testen ble negativ den runden her sa han i ettertid at han hadde vært i søpla og sjekka. Så jeg vet jo at han bryr seg. Og alt er nytt for min del, så jeg vet ikke hvordan menn er i sånne situasjoner generelt og hva man kan forvente. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Han har to barn fra et tidligere forhold. Vi har slitt en del med kommunikasjonen når det kommer til hans barn. Han har uttalt ting som at vi ikke er en familie fordi jeg ikke er mor til hans barn. Det har blitt en litt ond sirkel, ved at jeg ikke orker å ta så stor del i det på bakgrunn av de kommentarene han har hatt.

Anonymkode: 70ec1...d0f

Dette reagerte jeg på. Hvor lenge har forholdet deres vart? Med slike uttalelser virker det ikke som han ser for seg en fremtid med deg? Vil du virkelig ha barn med denne mannen?

Anonymkode: 9b299...597

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei! 

Jeg lurer på om noen har vært eller er i samme situasjon som meg. Jeg er sammen med en mann som er ti år eldre enn meg. Han har to barn fra et tidligere forhold. Vi har slitt en del med kommunikasjonen når det kommer til hans barn. Han har uttalt ting som at vi ikke er en familie fordi jeg ikke er mor til hans barn. Det har blitt en litt ond sirkel, ved at jeg ikke orker å ta så stor del i det på bakgrunn av de kommentarene han har hatt. Jeg er alltid den siste som får vite ting når det kommer til hans barn, og det gjelder da også praktiske ting som at de kommer før eller at den ene ungen skal på fotballcup i sommeren i vår sommerferie. Bestemor får som regel vite ting før meg. Jeg har sagt i fra utallige ganger og han mener stort sett at jeg er hysterisk og overreagerer. Skal sies at han kanskje har blitt litt flinkere siste tiden, men det er så mye som «glemmes». Jeg fatter ikke at det går an å glemme og si så mye.

Den siste tiden har vi forsøkt å bli gravide. Saken er så enkel som at han har fått et ultimatum da han i utgangspunktet ikke vil ha fler barn. Enten så blir det barn på oss eller så går jeg fra han. Akkurat det ofrer jeg ikke.  Vi var så uheldige at vi opplevde en missed abortion da spira satt. Vi prøver igjen nå og jeg føler meg så fryktelig alene. Han har sagt selv at vi ikke skal legge under en stol at det er jeg som vil det her mest, han er fornøyd med det han har. Jeg føler det som er kjempe nederlag når testen er negativ, og lagd en tanke i hodet mitt om at han er likegyldig til det fordi han har to og egentlig ikke vil he fler. Jeg ønsker jo at han skal ha like lyst som meg og syns det er kjempe trist at det er sånn. Ting er ikke så svart/hvitt som det fort blir fremstilt i tråden, men jeg syns det er kjempe sårt. 

 

Noen andre i ish samme situasjon som kan relatere? Jeg vet det er mye som løses ved kommunikasjon, men jeg syns det er vanskelig når jeg tidligere bare har vært hysterisk med en gang jeg prater om følelser. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

Bør kanskje ikke synes synd på mannen som er igang med kull nr. 2 når verden er full av menn som aldri får hverken kvinne eller barn? 

Gjør det likevel da, stakkars tosk! Jeg hadde løpt uten å se meg tilbake her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

  👍🏼  Da testen ble negativ den runden her sa han i ettertid at han hadde vært i søpla og sjekka. Så jeg vet jo at han bryr seg. 

Anonymkode: 70ec1...d0f

Selvfølgelig bryr han seg om du blir gravid eller ikke, men det betyr ikke at han ønsker at du skal bli det.

Anonymkode: 13cae...e55

[AnonymBruker]

Du vil virkelig sette et barn til verden ved å presse en mann som IKKE ØNSKER BARN. Herregud. Jeg er ikke enig i at du skal være mor for hans barn, for det er du faktisk ikke, men du får gå fra han å finne noen som faktisk ønsker å stifte en familie. For det der er dømt til å misslykkes om han skal presses til å få et barn han ikke ønsker. 

Anonymkode: 20bf9...38e

[AnonymBruker]

Du sikter jo på å bli alenemor her. Etter et svangerskap og fødsel der du garantert vil føle deg tilsidesatt og ignorert. 

For så å måtte samarbeide med en eks som ikke evner å kommunisere... 

Anonymkode: e5456...478