Familie tar avstand

[AnonymBruker]

Et forsøk på å gjøre lang historie kort… jeg opplevde overgrep av min egen bror som liten opp til flere ganger i hjemmet vårt.
 

Holdt dette skjult for familie og bekjente frem til voksen alder. Når dette da kom ut i det åpne, ble jeg møtt med en viss støtte…for en liten periode. Deretter fikk jeg vite OG så svart på hvitt at jeg ble kalt løgner, at jeg er giftig og skulle ikke være mulig å komme med slikt oppsprøyt. Konfronterte visse personer med dette. Da prøvde de å redde seg selv med masse unnskyldinger. Jeg ble da fortalt at de støttet og trodde meg. har i grunn ikke kommet over dette, men også tenkt at de faktisk er der for meg… Dette gjelder i høyest grad min egen mor, men også søster og andre familie medlemmer.

Etter å blitt fortalt opp til flere ganger at de støtter meg og tror meg, har de mer kontakt med min bror som gjorde overgrepene… enn meg. De er stadig på besøk i ferier hos han, snakker på tlf osv. Jeg derimot hører sjeldent og til tider ingenting og blir heller ikke besøkt. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, og ligger veldig mye mer til historien enn det her.. men hva gjør man i en sånn situasjon? Jeg er glad i mammaen min og familien min, men de vil heller være der for broren min og med han, enn meg. Kutter man kontakt fullstendig? Prøver man noe? Isåfall hva? Er det jeg som må gjøre en innsats? 

Anonymkode: 2d8c3...d8a

[AnonymBruker]

Var broren din også et barn da dette skjedde? 

Anonymkode: f0147...7f8

[Hopplahei1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var broren din også et barn da dette skjedde? 

Anonymkode: f0147...7f8

Han var 15-16