Måler jeg min egen selv-verdi i sex?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 30 år som alltid har hatt veldig høy sexlyst. Jeg har vært i flere forhold og samboerskap, og alltid elsket den første tiden mest - dvs når man er "gal" etter hverandre, gjerne har sex mange ganger hver dag, og jeg bare føler at mannen aldri får nok av meg. Så kommer naturligvis hverdagen med å være samboere, og selv om jeg har valgt menn som også har høy sexlyst (dvs de ønsker sex minst hver eller annenhver dag også gjennom flere år sammen), så skjer det noe med meg følelsesmessig når jeg ikke får denne ekstreme lidenskapen i retur ofte nok som jeg får i starten av en relasjon.

Jeg føler meg mest elsket og sett når mannen må ha meg ofte, når han blir hard bare av å kysse meg, eller om jeg stryker på han mens vi ser en film. Jeg kjenner jeg blir lei meg når mannen klarer å la være å bli hard ved å sove naken inntil meg, når han er blitt så vant til meg, sammenlignet med tidligere når han ble hard bare av tanken på å sove ved siden av meg... 

Jeg forstår fullt og helt at det ikke er verken mulig eller noen logikk i å holde på denne lidenskapen hver dag når man er blitt samboere og har vært sammen i kanskje flere år. Det er jo mer i livet enn bare sex. Og jeg synes alt sånt annet med et forhold også er fint, og blir derfor litt fortvilet når jeg kjenner jeg savner lidenskapen så snart den "demper seg" naturlig... Den er ikke borte, men den er ikke like intens som i starten. Og jeg føler meg mindre elsket når han ikke vil knulle meg konstant - selv om han vil knulle meg oftere enn sikkert andre kvinner vil knulles gjennomsnittlig (basert på at menn klager mye på lite sex, ingen har gjort det i forhold med meg...).

Noen som har råd til hvordan jeg kan håndtere dette? Jeg har et veldig aktivt sexliv, sexen er bra, jeg blir ikke avvist heller, og gjør mye for å holde sexen spennende og interessant... Han sier han er veldig fornøyd.

Jeg har ingenting å klage på egentlig. Men jeg er jo konstant kåt og blir ordentlig frustrert om det går mer enn et par dager uten. Og jeg føler meg mindre elsket...

Og nei, jeg er ikke sex-avhengig eller nymfoman. Når jeg er singel har jeg ikke sex med noen. Jeg oppfører meg bare slik i forhold med noen jeg har sterke følelser for. 

Anonymkode: 1eba1...dc7

[AnonymBruker]

Svaret  på spørsmålet er ja. Så en psykolog hadde hvert tingen. 

 

Anonymkode: 8346e...1e5

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i det forrige forholdet mitt. Ble frustrert da det ble litt mindre sex og følte meg ikke sett og tilfredsstilt selv om sexen fortsatt var god. Jeg så på meg selv som ei med høy lyst, det var min identitet. Jeg taklet dårlig å ikke få den mentale tilfredsstillelsen som kom via sex. Og solosex hjalp ikke når jeg ville ha det med en annen.

Så ble det slutt og jeg møtte en ny mann. Han er annet enn min eks, og jeg er nok også litt annerledes. Han kan ha sterk lyst når vi først setter i gang, men vil sjeldnere enn meg. Mye sjeldnere! Jeg ville trodd at det aldri kunne gått. Og i starten var jeg mye sånn wtf.

Men nå har det gått noen år, og jeg er faktisk lykkeligere nå enn den gang, tross objektivt sett færre dager med sex.

Det jeg i grunnen gjør, er å holde meg mye opptatt med ting som ikke er seksuelle. Det vil si ekstrajobb, studier, trening, hobbyer og så videre. Jeg brenner ut mye lidenskap i en hobby jeg har hatt før, men nå er intenst opptatt av. Jeg gjør også en del sensuelle ting, feks karbad og matlaging. Jeg føler meg hel og levende. Helst skulle jeg ha hatt litt oftere sex, men det er mer sånn at jeg setter pris på det når min kjære ønsker litt hyppigere sex ei uke. Det er "bonusen" min. 

I tillegg er han jeg er med opptatt av kroppskontakt, mer enn eksen min. Jeg tror det jeg savnet med eksen rett og slett var hudkontakt;han klemte meg mindre da sexen roet seg ned. Eksen hadde ikke behov for kroppskontakt men jeg ble "hudsulten" uten. Jeg er blitt bevisst dette og at jeg trenger det enda mer enn selve sexen. 

Og så har vi fokus på kommunikasjon og vennskap, også i det romantiske. Jeg føler at han kan "bære" at jeg har mer lyst enn ham. Han synes det er interessant og fint, på en måte. Han er også bevisst på at hans libido er sårbart for det å være sliten, syk, årstider, rot og stress ol. Så jo bedre han har det, jo lettere kan vi ha sex og jo bedre jeg har det, jo mer inspirerer jeg til sex. 

Jeg vet ikke om noe av dette kan stemme for deg, men sånn er det ihvertfall vi lever nå. 

Anonymkode: 7d95e...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg hadde det sånn i det forrige forholdet mitt. Ble frustrert da det ble litt mindre sex og følte meg ikke sett og tilfredsstilt selv om sexen fortsatt var god. Jeg så på meg selv som ei med høy lyst, det var min identitet. Jeg taklet dårlig å ikke få den mentale tilfredsstillelsen som kom via sex. Og solosex hjalp ikke når jeg ville ha det med en annen.

Så ble det slutt og jeg møtte en ny mann. Han er annet enn min eks, og jeg er nok også litt annerledes. Han kan ha sterk lyst når vi først setter i gang, men vil sjeldnere enn meg. Mye sjeldnere! Jeg ville trodd at det aldri kunne gått. Og i starten var jeg mye sånn wtf.

Men nå har det gått noen år, og jeg er faktisk lykkeligere nå enn den gang, tross objektivt sett færre dager med sex.

Det jeg i grunnen gjør, er å holde meg mye opptatt med ting som ikke er seksuelle. Det vil si ekstrajobb, studier, trening, hobbyer og så videre. Jeg brenner ut mye lidenskap i en hobby jeg har hatt før, men nå er intenst opptatt av. Jeg gjør også en del sensuelle ting, feks karbad og matlaging. Jeg føler meg hel og levende. Helst skulle jeg ha hatt litt oftere sex, men det er mer sånn at jeg setter pris på det når min kjære ønsker litt hyppigere sex ei uke. Det er "bonusen" min. 

I tillegg er han jeg er med opptatt av kroppskontakt, mer enn eksen min. Jeg tror det jeg savnet med eksen rett og slett var hudkontakt;han klemte meg mindre da sexen roet seg ned. Eksen hadde ikke behov for kroppskontakt men jeg ble "hudsulten" uten. Jeg er blitt bevisst dette og at jeg trenger det enda mer enn selve sexen. 

Og så har vi fokus på kommunikasjon og vennskap, også i det romantiske. Jeg føler at han kan "bære" at jeg har mer lyst enn ham. Han synes det er interessant og fint, på en måte. Han er også bevisst på at hans libido er sårbart for det å være sliten, syk, årstider, rot og stress ol. Så jo bedre han har det, jo lettere kan vi ha sex og jo bedre jeg har det, jo mer inspirerer jeg til sex. 

Jeg vet ikke om noe av dette kan stemme for deg, men sånn er det ihvertfall vi lever nå. 

Anonymkode: 7d95e...914

Takk for godt innspill. 

Jeg har flere hobbyer jeg engasjerer meg i og som jeg er lidenskapelig opptatt av, så jeg er nok veldig sånn som "person" også. Går inn med hud og hår typ... I alt jeg gjør. Også jobbmessig. 

Jeg har datet menn som har lav/normal sexlyst (ønske om sex ca 2-3 ganger i uka), og det gjorde at jeg bare følte meg avvist konstant... Så jeg er veldig glad for at jeg har en som også er veldig seksuell av seg, selv om han ikke slår mitt nivå (tror jeg aldri har møtt noen med mitt nivå når jeg tenker meg om, hvert fall ikke som har vært det i lengden). 

Men jeg skulle ønske jeg ikke følte meg mindre elsket når jeg helt objektivt sett har et veldig aktivt sexliv sammenlignet med gjennomsnittet...

Jeg er også veldig sulten på det fysiske uten sex, får heldigvis veldig mye av det, vi er begge veldig mye på hverandre selv om det ikke alltid betyr sex. Jeg er sånn som vil krype under huden hans.

Er også lik deg på den måten at solosex/onani gir meg lite/ingenting. 

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg måler så mye verdi i sex egentlig. Jeg har ikke blitt avvist som barn, eller utsatt for noe som tilsier at jeg skal ha problem med min selvfølelse... Men jeg er veldig opptatt av å være perfekt kjæreste for mannen da, være "den beste" han noen gang har vært med, typ mindblowing for han. Jeg har aldri blitt dumpet... Og jeg har jo fått veldig mye positive kommentarer fra ekser og kanskje blitt vant til å sitte på en pidestall... Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke kan være mer normal på dette området... 

Ts 

Anonymkode: 1eba1...dc7

[MacadamiaNut]

Godt å vite at vi er fler🥰

Jeg har per dags dato ikke funnet noen som matcher meg på det seksuelle plan..(som i tillegg er kjærestemateriale)..

Og det er ganske frustrerende når man føler seg som «mannen i forholdet» fordi man har mest lyst.

Jeg har normal/høy sexlyst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for godt innspill. 

Jeg har flere hobbyer jeg engasjerer meg i og som jeg er lidenskapelig opptatt av, så jeg er nok veldig sånn som "person" også. Går inn med hud og hår typ... I alt jeg gjør. Også jobbmessig. 

Jeg har datet menn som har lav/normal sexlyst (ønske om sex ca 2-3 ganger i uka), og det gjorde at jeg bare følte meg avvist konstant... Så jeg er veldig glad for at jeg har en som også er veldig seksuell av seg, selv om han ikke slår mitt nivå (tror jeg aldri har møtt noen med mitt nivå når jeg tenker meg om, hvert fall ikke som har vært det i lengden). 

Men jeg skulle ønske jeg ikke følte meg mindre elsket når jeg helt objektivt sett har et veldig aktivt sexliv sammenlignet med gjennomsnittet...

Jeg er også veldig sulten på det fysiske uten sex, får heldigvis veldig mye av det, vi er begge veldig mye på hverandre selv om det ikke alltid betyr sex. Jeg er sånn som vil krype under huden hans.

Er også lik deg på den måten at solosex/onani gir meg lite/ingenting. 

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg måler så mye verdi i sex egentlig. Jeg har ikke blitt avvist som barn, eller utsatt for noe som tilsier at jeg skal ha problem med min selvfølelse... Men jeg er veldig opptatt av å være perfekt kjæreste for mannen da, være "den beste" han noen gang har vært med, typ mindblowing for han. Jeg har aldri blitt dumpet... Og jeg har jo fått veldig mye positive kommentarer fra ekser og kanskje blitt vant til å sitte på en pidestall... Forstår bare ikke hvorfor jeg ikke kan være mer normal på dette området... 

Ts 

Anonymkode: 1eba1...dc7

Ja, men det er det som er så rart. Men ene eksen som ville ca.3 ganger i uka følte jeg meg såå avvist seksuelt. Mens ofte er det bare ukentlig sex her og likevel er jeg bare max litt frustrert og ofte helt tilfreds.

En ting som hjelper for meg, er flørt. Min nåværende vil kanskje ikke ha så ofte sex, men han vil ofte snakke om sex, planlegge sex osv. Han gleder seg mye. Så jeg tror kanskje jeg og han matcher om ikke i hyppighet, så opptatthet av sex. Vi tenker likt om sex, opplever jeg. At det er helt sentralt.

Vil ikke si at solosex gir meg ingenting, men fantasiene mine er nok knyttet opp mot den jeg dater eller minimum egenskaper ved ham. Jeg tror han synes det er søtt at jeg tenker så mye på ham.

Jeg tror jeg var mer opptatt av det før, å være "den perfekte kjæresten". Imidlertid nok tror jeg det var derfor jeg ikke var det, tror heller jeg ble litt kontrollfreak. Nå er jeg mer chill og prøver mindre hardt. Mer opptatt av å nyte tida ilag for min egen del. Og at det blir en vibe som ikke er ego, men kanskje likevel tar mer tydelig plass. Jeg har blitt dumpet men kanskje er det trass i det for min del; jada, folk kan dumpe meg men jeg elsker igjen.

Jeg føler ikke for å krype inn under huden hans. Jeg føler jeg er akkurat der jeg skal være med ham. Selv om det blir kryss i taket hvis det blir oftere sex. 

Anonymkode: 7d95e...914