Noen som synes det har vært lettere med barn enn først antatt?

[AnonymBruker]

Tror jeg har sett noen sånne tråder her før, men finner ikke igjen. 

Jeg er i uke 5 bare, men føler jeg har mentalt forberedt meg på det helvete det er å bli mor nå i flere år. Jeg tenker og ser for meg worst case, havarert underliv/kropp, kolikkbaby, ingen søvn, krangling og forhold som går i stykker, fødselsdepresjon, angre på å få barnet. Et helvete på jord til de blir store 😂. Har pga dette veldig ambivalente følelser til denne graviditeten.. Vil ha barn, men hører kun negative ting. Sosiale medier flommer over at grusomme historier og flere og flere innrømmer at de angrer. 

Så for en motvekt til dette: er det noen som har opplevd at ting har vært lettere enn først fryktet?

Er klar over at det er hardt uansett, men trenger litt historier fra andre siden! 

 

Anonymkode: 9e0eb...333

[AnonymBruker]

Ja. Så for oss et helvete og regnet med et kolikkbarn siden far hadde det som baby.

Vi fikk verdens blideste solstråle og som 2-åring er hun det fortsatt. 🥰

Anonymkode: d3739...976

[AnonymBruker]

Ja! Helt frem til nå når de er tenåringer syns jeg at det har gått overraskende lett.

Anonymkode: 3c989...c9e

[AnonymBruker]

Det var lett for meg. Litt tilvenning og komme seg i form de første par ukene. Etter det, ble det nesten en kjedelig permisjonstid. Fikk skikkelig sovebaby. Og han sov i vogn, senga si, bilen, lekegrinda og hvor som helst 😂. Gikk to timer trilletur hver formiddag for å få dagene til å gå. Nå er han voksen, og like glad i å sove 🙂. Var veldig heldig, og slapp unna fæl trassalder og drama i oppveksten også. Lite syk. Blid, fornøyd og skravlete hele sitt liv. Så det kan være veldig enkelt. Men er klar over at ikke alle har det sånn. Lykke til ❤️

Anonymkode: 5b18c...14f

[AnonymBruker]

Jeg har en 2-åring som stort sett er blid og fornøyd. Litt trass og mye følelser innimellom, så klart. Men han er så morsom og skjønn at det er verdt det. Jeg tror ikke man kan forberede seg 100% på hvordan det er å få barn, men man lærer, står i det og vokser. Jeg har hatt god støtte av mannen, heldigvis. Man fortrenger mye også, haha. Men det er kjempegøy å være forelder! Jeg anbefaler det av hele mitt hjerte ❤️

Anonymkode: b707d...494

[Gjest Blåmonster]

Ja, man må stå opp 4-5 ganger  iløpet av natta, men spiser man næringsrikt og stresser lite på jobb så går det bra!! Trening fikser man også så samt man legger seg minimalt effektiv volum og ikke Max. 

[AnonymBruker]

Det gikk formidabelt lett det første halvåret, over all forventning. Sov hele natta og vi var alltid uthvilt. Så etterpå begynte hun våkne opp hele tiden, og har ikke stoppet med det selv om hun er 1.5 år. Kan kun ammes i søvn og far kan ikke stille opp med noe på natten. Vil ikke ha flaske for jeg er jo der. Nå er det ikke alle som planlegger å amme over året men for meg har det vært viktig. Og ingen garanti at søvnen hadde vært noe bedre heller. Mye trass og gråting,men angrer gjør jeg ikke. Vil gjerne ha et barn til.

Anonymkode: 82552...f84

[AnonymBruker]

Jeg så utrolig mørkt på alt og tenkte vel igrunn at livet var "over". Med unntak av den helt jævlig kolikkperioden så har alt gått som en drøm bortimot, til tross for at jeg har vært alene om barnet 80%.

Anonymkode: 08db1...57a

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn og det første var sånn jeg så for meg (ikke vanskelig, men ikke superlett heller), nummer 2 var superlett, og nummer 3 fikk vi litt sjokk over (ekstremprematur med litt diverse følgeskader...). Barn er forskjellige, de også!  

Men tilbake til nummer 2 -  lett svangerskap, superlett fødsel (tok under 2 timer fra jeg møtte opp på sykehuset, null smertestillende, var på beina igjen med en gang), ingen ammeproblemer, hun sov godt i både seng og vogn, og har ligget i forkant av alle utviklingstrinn og aldri gitt noen bekymringer. Legg til at vi har fått tonnevis med kommentarer på akkurat henne om at hun er så søt og blid og herlig (nesten så det blir for mye av de kommentarene til tider, for vi får ikke halvparten så mye skryt for de andre to ungene..). 

Hadde alle barna mine vært sånn så hadde jeg fått 10!

Anonymkode: d321d...468

[Arkana]

Ja, jeg synes det har vært mye lettere enn det jeg så for meg. Med tre barn har vi aldri hatt en eneste våkenatt, de har vært veldig lite syke, forholdet vårt er like bra som det alltid har vært og det meste har i grunnen gått veldig greit. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at sosiale medier flommer over av foreldre som angrer, det har jeg faktisk aldri sett annet enn på KG. Når det er sagt er det kanskje ikke så rart at det er nettopp de som sliter som søker ut og trenger støtte og likesinnede, men man trenger ikke tolke dette som at de fleste sliter eller angrer. Du velger jo dessuten selv om du vil oppsøke og fokusere på de som formidler negativitet eller positivitet.

Endret 29. februar 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

Vanskelig å si om det var lettere enn jeg hadde forestilt meg, det er livsforandrende uansett. Men jeg syns det er mye morsommere enn jeg hadde trodd. Man hører masse om hvor slitsomt det er med barn, og en del om altoppslukende kjærlighet og sånt. Men syns overraskende få snakker om hvor GØY det er med barn 😂

Anonymkode: 08e8b...c77

[AnonymBruker]

Ja, fikk verdens enkleste baby med nr 1, kjedet meg fordi hun sov så mye. Nr 2 og 3 var vært litt mer krevende, men fortsatt enkle babyer.
Tror mye har med hvilken forventninger og innstillingen du har til livet med baby. Så klart ikke "kolikk" og tilstander der noe feiler baby. Men at baby ikke sover hele natten, er avhengig av mye nærhet, amming hele tiden, sånne normale ting blir lettere om man aksepterer at sånn er det og ting vil endre seg hele tiden isteden for å jage etter en rutine og prøve å få baby inn i en mal. Heller prøv å tilpass deg til baby sine behov. 

Har lest innlegg på mammagrupper med mødre som søker råd og sliter med en baby som gjør akkurat som mine har gjort, men jeg har aldri opplevd det som ett problem eller slitsomt, det var bare sånn det var, og jeg tilpasset meg situasjonen uten å tenke at dette måtte jeg endre.

Anonymkode: 00316...c64

[AnonymBruker]

Jeg ble VELDIG positivt overrasket over hvor mye lettere det var enn jeg hadde trodd, men det skal sies at vi ikke hadde noen utfordringer med verken kolikk eller søvn. Syntes ikke det ble spesielt slitsomt før den svært så aktive gutten vår begynte å gå (og løpe!), men det er jo fordi vi må følge etter over alt. Synes det er fantastisk gøy, men det er jo klart at det er totalt livsforandrende uansett 😊

Anonymkode: 5da41...c0a

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror jeg har sett noen sånne tråder her før, men finner ikke igjen. 

Jeg er i uke 5 bare, men føler jeg har mentalt forberedt meg på det helvete det er å bli mor nå i flere år. Jeg tenker og ser for meg worst case, havarert underliv/kropp, kolikkbaby, ingen søvn, krangling og forhold som går i stykker, fødselsdepresjon, angre på å få barnet. Et helvete på jord til de blir store 😂. Har pga dette veldig ambivalente følelser til denne graviditeten.. Vil ha barn, men hører kun negative ting. Sosiale medier flommer over at grusomme historier og flere og flere innrømmer at de angrer. 

Så for en motvekt til dette: er det noen som har opplevd at ting har vært lettere enn først fryktet?

Er klar over at det er hardt uansett, men trenger litt historier fra andre siden! 

 

Anonymkode: 9e0eb...333

Jeg så ikke for meg noen problemer før vi fikk barn, og tenkte ikke over problematikk etterpå heller. Nå er de voksne. Det var mange fine år med dem i oppveksten. Det eneste  som ble vanskeligere og vanskeligere hadde ikke med dem å gjøre, det var forholdet mellom meg og kona.

 

Endret 29. februar 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

Det var overveldende i starten, men det gikk seg fort til 😊 har nå en på 1,5 år som sover gjennom hele natten, er blid og stort sett i godt humør. Man hører minst fra de som har minst å klage på (klaging kan være berettiget, bare så det er sagt). 

Anonymkode: d2840...bc2

[AnonymBruker]

Ja, jeg forestilte meg at jeg kom til å bli veldig trøtt og overveldet, og var redd jeg ville oppleve å ikke ha alenetid til å hente meg inn (er ganske introvert).

I realiteten har baby- og småbarnatis vært den beste perioden i livet mitt så langt deg har vært fylt av så mange gode følelser, og jeg fikk barn som sov så godt at jeg kunne «nyte» nattevåken. Altså kjenne på en takknemlighet og ro der jeg gikk rundt midt på natten med gyng i knærne, og en baby som gråt hver gang jeg stoppet i armene. Fordi jeg gikk ikke slik hele natten, de lot seg trøste av å være i armene mine og jeg var i god form etter fødslene.

Jeg syns det var overraskende vanskelig å håndtere 2-4 års alderen. Da merket jeg godt at all kjeft og mindre pedagogiske metoder jeg selv ble møtt med som barn, satt dypt i meg. Men samtidig har det vært lærerikt. 
 

Altså, for meg var babytid helt nydelig, mens tiden fra rundt 2 år og er par år frem var overraskende krevende, men på en ganske fin måte.

Anonymkode: 8a17e...65f

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor folk velger å få barn om de faktisk tror det blir helvete på jord. Hvis en tenker på hvor mange barn som faktisk finnes rundt om og hvor få skrekkhistorier som finnes, pluss at mange velger å få flere barn så er det nok ikke så gale. 
 

jeg var forberedt på å være mer sliten, men fikk første barn med ekstremt godt sovehjerte. Slitenheten kom når nr 2 kom. Et barn som fortsatt ikke sover natta gjennom, trenger mye støtte for å sovne enda. Som baby som hun ikke mer enn til sammen 1 time til dagen. Men en blid og fornøyd baby. Egentlig bare et barn med lite søvnbehov, og med en mor med mye søvnbehov ble det mismatch. 
 

jeg kunne tenkt meg en haug med barn fordi jeg elsker alt det å ha barn bringer med seg, selv alt det slitsomme. Trist å tenke at dette er siste runden

Anonymkode: 5a6e2...352

[AnonymBruker]

Det er utrolig mye lettere enn folk sier selv om vi hadde baby med kolikk som aldri har likt å sove. Livet blir totalt snudd på hodet og du har lite tid til deg selv sammenlignet med tidligere. Mye av «jobbingen» er kun å være tilstede for barnet når det leker og det er vel strengt talt ikke så slitsomt.😅

Livet blir bare rett og slett helt anderledes i noen år, men du kommer til å få slappe av mye! Her hjemme er kvelden etter de er lagt hellig. Fra ca 19:30 til vi legger oss er oftest full avslapping og tid til egne hobbyer.

Anonymkode: cffe8...c1c

[AnonymBruker]

Kan ikke klage. Har fått verdens kuleste unge 😄

Babyfasen var kanskje litt tøffere enn planlagt, da bekkenet mitt sviktet totalt. Det hadde jo ingenting med ungen å gjøre. Jeg fikk ikke gått alle de turene jeg hadde planlagt. Ble mye sittende inne. Ble nok litt deprimert av det.

Nå er bekkenet heldigvis bedre. Koser meg masse med et herlig rampetroll på 2 år 🥰

 

Anonymkode: 2b957...dc9

[Tanuki]

Jeg syntes det første halvåret med første baby var ganske hardt. I ettertid har jeg tenkt det ikke var fordi baby var vanskelig, han sov godt, var blid etc , men jeg bodde langt unna familie, var fattig student og ikke flink til å sove når jeg fikk sjansen. Med andre baby har det vært så mye enklere, jeg har fokusert på å stresse ned, få imeg nok søvn, bruke energien på barna og ikke forvente et strøkent hus eller perfekt mat laget fra bunnen hver dag.