Baby livredd fremmede menn

[AnonymBruker]

Baby er nå åtte måneder og er kjempe redd for fremmede menn. Det er ikke snakk om at disse mennene skal holde baby eller lignende , det er nok at baby ser på vedkommende fra avstand og deretter stivner til av skrekk og hylgråter, strever med å roe seg. 

Det er gjerne store menn. Høye, mørke, høyrøstet osv. Har merket meg dette i familieselskaper, på besøk hos venner , ute på restaurant, samt gruppekonsultasjon på helsestasjon. 

Har flere her erfaring med dette? Når det er sagt, vi har ingen i vår daglige omgangskrets som har mørke trekk. 
Baby har storesøsken og ingen av de var redde for noe slikt, så er litt usikker på om det er normalt eller ei. 

Anonymkode: 955e2...06a

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt å tilnærme dere disse mennene? Hvordan reagerer babyen da? Hva gjør du / dere når babyen reagerer? Hvordan snakker dere til babyen? Hva slags kroppsspråk har dere? Unngår dere situasjonene?
 

Det kan gå over av seg selv, men jeg tenker man må drive med litt lett eksponering, for å vise det er ingen fare. 

Anonymkode: ea5f5...831

[Gjest Chicchi]

Sånn var vår også i noen måneder, så gikk det over 😊 vi tvang henne aldri til å være i situasjonen. Når hun ble redd og begynte å gråte, tok jeg henne med meg lenger bort, trøstet og sa at det ikke var farlig. Var det noen vi kjente, forklarte jeg dem situasjonen og at de ikke måtte ta det personlig.

Babyer har mye rart for seg, men alt er faser 

[AnonymBruker]

Sånn var min også. Hun var egentlig redd for alle voksne da men spesielt menn og gamle damer, og spesielt om de kom hjem til oss. Varte en stund her men ble mye bedre fra 1,5 år ca og til nå. Min mor sier at jeg var lik som baby. 

Har hørt at rundt 8 mnd er de gjerne ekstra skeptiske til andre enn foreldrene. 

Anonymkode: 450ec...5fb

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en småbarnsavdeling, og det er ikke uvanlig at det kommer en liten gjeng ettåringer og vil opp i armene mine, sitte på fanget eller gjemme seg bak meg når det kommer en far de ikke kjenner godt for å hente et annet barn. Det til tross for at de er trygt tilknyttet sin egen far og kan ha gode relasjoner til andre menn. Noen er skeptiske til absolutt alle de ikke kjenner. Mens andre ikke er skeptisk i det hele tatt, eller til og med syns det er ekstra spennende med alle de ikke kjenner så godt. Alt er normalt.

Jeg opplever at det er et flertall av de skeptiske som er litt ekstra skeptisk til menn (og særlig om mennene er høye, har dyp stemme, skjegg og/eller briller). 

Anonymkode: a3a99...e0b

[AnonymBruker]

Vår baby vår sånn nesten fra nyfødt til etter barnehagestart. Ingen andre enn pappaen ble godtatt.

Anonymkode: 95ca0...131

[AnonymBruker]

Veldig vanlig. Det handler om tilknytning. 

Det viktigste å være bevisst på, er stemmebruk. Ikke gjør om stemmen eller dyrk skepsisen. 

Eksponering er viktig. Og snart kommer tiden hvor de skal erfare at om mamma/pappa forsvinner ut av rommet for en stund, så kommer de tilbake. 

Anonymkode: 79a41...f87

[AnonymBruker]

Eksponering høres helt sykt ut for meg hos noen som er så små. Min var lik, livredd alle menn i familien utenom pappaen. Vi gjorde ikke noe nummer ut av det, men hun fikk jo styre kontakten selv. I dag er hun helt normalt sosialt fungerende.

Anonymkode: fd8cc...007

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Veldig vanlig. Det handler om tilknytning. 

Det viktigste å være bevisst på, er stemmebruk. Ikke gjør om stemmen eller dyrk skepsisen. 

Eksponering er viktig. Og snart kommer tiden hvor de skal erfare at om mamma/pappa forsvinner ut av rommet for en stund, så kommer de tilbake. 

Anonymkode: 79a41...f87

Eh nei du trenger absolutt ikke eksponere en 8 mnd gammel baby for masse fremmede menn. Det er helt vanlig at de er redd for fremmede, spesielt de som ser veldig annerledes ut en mamma og pappa. Det går over av seg selv for 99,9% helt uten eksponering.

Enig i at man ikke skal gjøre noe ut av det da. Men man må jo trøste baby.

 

Anonymkode: 450ec...5fb