Er du bevisst på ditt ansvar for å forme gode ektefeller?

[AnonymBruker]

Veldig mange kvinner (og noen menn) klager på de ektefellene de har mht å ta ansvar for renhold, rydding, matlaging, vedlikehold, barneoppdragelse mm.. Men i hvilken grad er dere bevisst på å bryte mønsteret - altså når dere oppdrar sønner (og døtre) til å ta en annen rolle enn deres egen partner? Jeg diskuterer dette med noen av mine venninner som klager over sine partnere og som likevel skjemmer bort sine sønner på en slik måte at de garantert  kommer til å gå i sine fedres fotspor… 

Anonymkode: 84a04...ace

[AnonymBruker]

Min mann er en god ektefelle, som tar sin andel av hjemmearbeidet.

Jeg er ikke så opptatt av å forme sønnene våre til gode ektefeller, men til å forme dem til å bli gode mennesker.
Det med å være god ektefelle tenker jeg kommer av seg selv da.

Men nå er jeg såpass heldig at jeg ikke trenger å bryte noe mønster. Det er mer å videreføre de riktige holdningene, og passe på at de tør å stå i sine egne meninger og holdninger.
Det å forsøke å være likestilte i dagens samfunn, er faktisk ganske tøft noen ganger. (Mor kan jo ikke drive å gi bort av SIN permisjon. Og gutter kan ikke gå i rosa, eller leke med dukker.)

Anonymkode: db874...3bc

[AnonymBruker]

Både enig og uenig med deg. Jeg har også vært heldig med ektemann, en som virkelig tar sin den av alle oppgaver, og er enig med deg i at det å være et godt menneske er et godt utgangspunkt. Men det er ikke nok. Gutter (og jenter) må faktisk lære endel ferdigheter hjemme og i tillegg øve seg i planmessighet knyttet til utføring av disse oppgavene - bl a ta initiativ til å gjøre de sjøl, uten å bli minnet på/mast på.. Mange av de som skriver her inne om late, unnasluntrende menn med dårlige skills i hjemmet og dårlig hygiene må vel kjenne på at de ikke vil oppdra sine barn til å gjenta dette?

Anonymkode: 84a04...ace

[AnonymBruker]

Det svikter dessverre i det at deres viktigste forbilde er deres far, og de observerer hva han gjør. Der du maser på han, oppleves det også som at du maser på dem. 

Jeg er gift med en mann som kom fiks ferdig hjemmefra. Aldri om han setter seg på sofaen før ting er på stell i huset, eller går forbi en ferdig maskin med klær uten å henge den opp. Og jeg ser jo hvorfor når jeg er på besøk hos svigers. Han har observert, ikke blitt opplært. 

Så mitt beste tips (mulig for sent for enkelte), hopper han ikke opp og rydder av bordet sammen med deg etter middagsdate, bærer leilighetens hans preg av dårlig renhold, gå videre. 

Anonymkode: a1e9e...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min mann er en god ektefelle, som tar sin andel av hjemmearbeidet.

Jeg er ikke så opptatt av å forme sønnene våre til gode ektefeller, men til å forme dem til å bli gode mennesker.
Det med å være god ektefelle tenker jeg kommer av seg selv da.

Men nå er jeg såpass heldig at jeg ikke trenger å bryte noe mønster. Det er mer å videreføre de riktige holdningene, og passe på at de tør å stå i sine egne meninger og holdninger.
Det å forsøke å være likestilte i dagens samfunn, er faktisk ganske tøft noen ganger. (Mor kan jo ikke drive å gi bort av SIN permisjon. Og gutter kan ikke gå i rosa, eller leke med dukker.)

Anonymkode: db874...3bc

Enig. Et godt menneske (ansvarsfull, samvitighetsfull, klok nok til å balansere egoistiske ønsker mot andre menneskers ønsker) er en god partner. Menneske først, kjæreste deretter.

Anonymkode: acbcb...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Både enig og uenig med deg. Jeg har også vært heldig med ektemann, en som virkelig tar sin den av alle oppgaver, og er enig med deg i at det å være et godt menneske er et godt utgangspunkt. Men det er ikke nok. Gutter (og jenter) må faktisk lære endel ferdigheter hjemme og i tillegg øve seg i planmessighet knyttet til utføring av disse oppgavene - bl a ta initiativ til å gjøre de sjøl, uten å bli minnet på/mast på.. Mange av de som skriver her inne om late, unnasluntrende menn med dårlige skills i hjemmet og dårlig hygiene må vel kjenne på at de ikke vil oppdra sine barn til å gjenta dette?

Anonymkode: 84a04...ace

Du kan fortelle barn hva du vil om hvordan de skal oppføre seg. Men det hjelper ikke å lære dem å gjøre en ting, hvis det de ser er noe annet.
I et hjem der far ikke bidrar, vil barna se at far ikke bidrar. Og da hjelper det lite å fortelle dem at begge foreldre må bidra.
Mor holder jo åpenbart ut uansett, så da er det vel egentlig greit, uansett hva hun sier.

Enig med de andre. Gi dem gode forbilder, og lær dem å være gode mennesker.

Å være gode mennesker betyr også å lære hva som må gjøres, og at man gjør dem uten å måtte fortelles at man skal bidra.
Men det handler jo også om å være gode medmennesker utenfor hjemmet, og bidra der også.
Ikke bare til familien, men også til samfunnet og fellesskapet.

Barna læres opp (ved at vi voksne er gode forbilder) til å bidra og engasjere seg i fritidsaktiviteter, skole og hjem.
Det er ikke bare på hjemmebane de må lære å ta sin del.

Anonymkode: db874...3bc

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av det ja. Tenkte aldri på det før jeg fikk barn selv, men jeg har en mann som er oppdratt til å ta sin del, så jeg tenker at gode forbilder er det beste vi kan være☺️

Anonymkode: b10ae...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Min mann er en god ektefelle, som tar sin andel av hjemmearbeidet.

Jeg er ikke så opptatt av å forme sønnene våre til gode ektefeller, men til å forme dem til å bli gode mennesker.
Det med å være god ektefelle tenker jeg kommer av seg selv da.
 

Anonymkode: db874...3bc

Og korleis gjer du det? Kva plikter og goder har sønene dine? 

Anonymkode: c4c36...cc6

[AnonymBruker]

Jeg tar en større del av husarbeid etc, noe pga vi er litt tradisjonelle sånn, men også fordi jeg er sammen med en som ikke helt har helse til å dra lasset mer. Vi har en liten gutt og jeg er bevisst på at han må læres opp litt annerledes om han skal få seg partner i fremtiden. 

Anonymkode: 1c3cf...c72

[Andro]

Har null ansvar for å oppdra voksne folk. Enten oppfører de seg som folk skal, eller så kan de klare seg alene.
Plager ungene med på det meste av arbeid, og de har en far som ikke er redd for vaskefiller.

Endret 29. februar 2024 av Andro

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Veldig mange kvinner (og noen menn) klager på de ektefellene de har mht å ta ansvar for renhold, rydding, matlaging, vedlikehold, barneoppdragelse mm.. Men i hvilken grad er dere bevisst på å bryte mønsteret - altså når dere oppdrar sønner (og døtre) til å ta en annen rolle enn deres egen partner? Jeg diskuterer dette med noen av mine venninner som klager over sine partnere og som likevel skjemmer bort sine sønner på en slik måte at de garantert  kommer til å gå i sine fedres fotspor… 

Anonymkode: 84a04...ace

Synes det er et godt spørsmål. 

Tenker absolutt at foreldre bør være bevisst på oppdragelse rundt likestilling, gjøremål og verdier rundt barna deres. 

Å sy puter under ræva på barna og så bære de på kongestol gjennom oppveksten er ikke måten på å få de til å bli selvstendige voksne - både som singel eller i forhold. 

Barna må kjenne på livets forpliktelser og gjøremål fra nettopp barnealder. 

Å se sin voksne ungdom flytte hjemmefra ute av stand til å vite hvordan en vaskemaskin fungerer, at mat ikke lager seg selv, at støv ikke blåses bort i lufta osv må være en tveegget følelse. Og enda verre må det være for foreldrene å se barnet deres flytte sammen med et annet menneske, for så ikke være i stand til å bidra med noe som helst. Der de ikke engang ser og skjønner når ting må gjøres.

Jeg er stikk motsatt min far. Han har ikke øye for noe, skjønner ikke når ting må gjøres og må mases på for den minste ting. Skal sies at han har blitt bedre med alderdommen, men gjennom oppveksten min var han helt avskåret det meste. Fordi han ikke gjorde noe, så var det jeg som barn og ungdom som ble "beordret" og belønnet for å gjøre ting. Og tro meg, det har jeg tatt lærdom av. Verdiene rundt renhold, ryddighet og gjøremål sitter naturlig i meg. Kanskje litt i overkant. Det er jeg dog sikker på at jeg ikke hadde hatt om mine foreldre hadde behandlet meg på samme måte som min far.