Dveler dere oppi åra over tapte drømmer og mål, tanken om ting skulle blitt annerledes? ?

[AnonymBruker]

Har begynt å bli melankolsk, nå når flrtira nærmer seg. Har ikke havet av tid, ting begynner å lukke seg. Er barnløs, men har ikke ønska meg det heller. Men, den de få vennene jeg har,  begynner å få unger, nå på tampen. Skulle ha satset mer på de sosiale tingene, da ting var enklere. 

Anonymkode: b3129...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har begynt å bli melankolsk, nå når flrtira nærmer seg. Har ikke havet av tid, ting begynner å lukke seg. Er barnløs, men har ikke ønska meg det heller. Men, den de få vennene jeg har,  begynner å få unger, nå på tampen. Skulle ha satset mer på de sosiale tingene, da ting var enklere. 

Anonymkode: b3129...2b2

Førtiåra

Anonymkode: b3129...2b2

[Jdz]

Nei. Er også 40+ og barnløs, og synes ting bare blir bedre og bedre. Er det en drøm man ikke kan oppnå så man bare erstatte den med en annen drøm og jeg føler at jeg lever drømmen nesten hver dag, selv om det selvsagt er masse som ikke ble slik jeg hadde tenkt da jeg var 20.

Endret 28. februar 2024 av Jdz

[AnonymBruker]

Om du brenner for barn kan du jo gjøre forsøk. Brenner du ikke for det, er det nok mer panikken enn lysten på barn som tar deg. Du kan jo absolutt få deg kjæreste livet ut..

Anonymkode: 01dc8...42a

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er 40, singel og har en 5-åring. Har aldri hatt mange venner, men de har stort sett mann og flere barn og er nå stort sett opptatte med familien og lite tid til meg. Jeg er ensom og trist på grunn av at jeg aldri fikk den familien jeg ønska meg, men er alene med ansvaret for et barn. Økonomien er ikke super, og jeg er glad i å reise, noe jeg ikke kommer til å få gjort på mange, mange år. Skulle veldig ønske livet var annerledes. 

Anonymkode: c194a...b5c

[MyMichelle]

Jeg har passert 40, og jeg er også frivillig barnløs. Nei, jeg dveler ikke ved noe. Jeg er ikke en slik som grubler over fortid og framtid. Fortid er fortid, og mål behøver ikke ha noen aldersgrense. Jeg har ingen følelse av at «ting begynner å lukke seg» som det står i HI.

Men så har heller ikke jeg problemer med det sosiale, som det virker Ts har. Så mitt tips til Ts er å prøve å ta tak i «de sosiale tingene» du snakker om, nå. 

[AnonymBruker]

Mann her. Klart det, jeg skulle gjerne ligget rundt mye i 20 årene, men sånt er jo vanskeligere å få til for alminnelige menn enn det var for 20+ år siden.

Anonymkode: 6252c...61f

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Jeg er 40, singel og har en 5-åring. Har aldri hatt mange venner, men de har stort sett mann og flere barn og er nå stort sett opptatte med familien og lite tid til meg. Jeg er ensom og trist på grunn av at jeg aldri fikk den familien jeg ønska meg, men er alene med ansvaret for et barn. Økonomien er ikke super, og jeg er glad i å reise, noe jeg ikke kommer til å få gjort på mange, mange år. Skulle veldig ønske livet var annerledes. 

Anonymkode: c194a...b5c

Trist å høre. Men det er ikke for sent å få nye venner, eller å finne en mann. Og andre kan vel passe barnet så du kan komme deg ut litt? Det er nok best for h*n også å ha en mamma som ikke er trist.

Jeg fikk en ny venninne når jeg var i 40-årene, og flere menn har prøvd å sjekke meg opp. Men jeg er opptatt.

Det er vel også mulig å ta med 5-åringen på ferie, uten at det behøver være dyrt. I stedet for at du bare tenker på det du ikke kan gjøre fordi du har barn, kan du ha en koselig tur med barnet. 

Jeg håper du klarer finne noe som gir solskinn i livet ditt 🌻 Gleder i livet kommer sjelden rekende på en fjøl. 

 

[AnonymBruker]

Oppi åra 😅 Nei, jeg dveler ikke så mye egentlig, har fått omtrent det livet jeg ville ha. Grei nedbetalt bolig, grei økonomi, om enn litt i overkant mye skatt. Frivillig barnløs. Reiser og opplever mye. Få, men gode venner. Det eneste jeg dveler litt ved er at jeg burde levd sunnere mens det fortsatt var mulig å gå ned i vekt. 

Anonymkode: 5da02...766

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (52 minutter siden):

Trist å høre. Men det er ikke for sent å få nye venner, eller å finne en mann. Og andre kan vel passe barnet så du kan komme deg ut litt? Det er nok best for h*n også å ha en mamma som ikke er trist.

Jeg fikk en ny venninne når jeg var i 40-årene, og flere menn har prøvd å sjekke meg opp. Men jeg er opptatt.

Det er vel også mulig å ta med 5-åringen på ferie, uten at det behøver være dyrt. I stedet for at du bare tenker på det du ikke kan gjøre fordi du har barn, kan du ha en koselig tur med barnet. 

Jeg håper du klarer finne noe som gir solskinn i livet ditt 🌻 Gleder i livet kommer sjelden rekende på en fjøl. 

 

Jeg har ingen som kan passe noe særlig, så jeg kommer meg ikke ut så mye. Litt ja, men ikke nok til å bygge noe nettverk. Jeg har aldri blitt sjekket opp i mitt liv, så det kommer ikke til å starte når jeg er 40 heller 😝

Og ja, kunne tatt med barnet på reiser om jeg hadde økonomi til det, men det har jeg ikke. 

Livet er ikke helt forferdelig, men bra er det ikke. 

Anonymkode: c194a...b5c

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Har begynt å bli melankolsk, nå når flrtira nærmer seg. Har ikke havet av tid, ting begynner å lukke seg. Er barnløs, men har ikke ønska meg det heller. Men, den de få vennene jeg har,  begynner å få unger, nå på tampen. Skulle ha satset mer på de sosiale tingene, da ting var enklere. 

Anonymkode: b3129...2b2

Er det du ønsker deg venner som har tid til deg? I så fall tror jeg du lurer deg selv om du tror at det er alderen din som er problemet. Du kan få venner som har tid til deg selv om du nærmer deg 40.  Vennskap er noe man kan få hele livet og som regel må man normalt mister venner med årene.  Det er nærmest ingen som beholder  nære vennskap til de samme vennene gjennom hele livet. 

Anonymkode: e6eaf...b5c

[Amossa]

Kvinne 70 år, Nei, jeg har ingen tapte drømmer.  For meg ble livet til mens jeg gikk.  Ikke sånn at jeg ubevisst fløt med, men mer sånn at ting skjedde som jeg ikke hadde forventet.  Det heter de to viktigste valgene i en kvinnes liv er ektemannen og sjefen på jobb.  Jeg var heldig med begge.  Det har gitt meg muligheter og opplevelser som jeg aldri hadde drømt om. 
Fordi jeg har jobbet og reist mye, har jeg mange bekjente.  Har få nære venner, og min mest fortrolige er søsteren min.  Føler meg aldri ensom.

Du er bare midt i livet.  Rart for meg å lese at du dveler ved livet allerede nå, når du enda har mer enn halvparten (forhåpentligvis) igjen. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Amossa said:

Kvinne 70 år, Nei, jeg har ingen tapte drømmer.  For meg ble livet til mens jeg gikk.  Ikke sånn at jeg ubevisst fløt med, men mer sånn at ting skjedde som jeg ikke hadde forventet.  Det heter de to viktigste valgene i en kvinnes liv er ektemannen og sjefen på jobb.  Jeg var heldig med begge.  Det har gitt meg muligheter og opplevelser som jeg aldri hadde drømt om. 
Fordi jeg har jobbet og reist mye, har jeg mange bekjente.  Har få nære venner, og min mest fortrolige er søsteren min.  Føler meg aldri ensom.

Du er bare midt i livet.  Rart for meg å lese at du dveler ved livet allerede nå, når du enda har mer enn halvparten (forhåpentligvis) igjen. 

 

Takk for et trøstende innlegg. Den skal jeg ta med meg videre.

Anonymkode: 1e41a...cac

[AnonymBruker]

Jeg har vel mer akseptert hvordan livet ble. Når jeg var yngre så drømte jeg mye mer om hvor flott livet skulle bli. Det gikk i dass. 

Anonymkode: d1861...d98

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å angre? Kommer ikke noe annet utav det enn depresive tanker. Så nei, jeg angrer ikke og dveler ikke ved ting jeg kunne gjort anderledes. Lever her og nå! 

Anonymkode: f0250...740