Vanskelig å finne tid til venner som voksen? Jeg får det til..

[AnonymBruker]

Jeg har noen venninner som aldri får til å sees, og som virker som de ikke har noe sosialt behov. Den ene er hjemme i utvidet permisjon med barn snart 2 år, og jeg forstår selvsagt at barnet kommer først, men hun har en velfungerende mann og man kan f eks la barnet sove i vogn mens man går en tur?

Alt er vanskelig. Barnet må sove til gitte tidspunkt, må sove hjemme og mammaen må alltid legge. Venninnen min kan aldri ta seg en tur ut etter legging heller. Jeg vet med sikkerhet at hun ikke treffer andre heller.

Er jeg en unormal mamma som prioriterer tid med venner? Ber vennefamilier til middag, ber til gåtur, skogstur med venner eller en kaffe på en fridag?

Anonymkode: 909d9...7ea

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gamle de er? Har og merket dette, men det gjelder da de venninnene jeg har som har fått barn sent, og nå går all inn i morsrollen. Jeg personlig hadde ikke klart å la vær å være sosial inninellom. Både med og uten barn. Jeg får energi av å være med venner og komme meg ut huset. Det skjer selvsagt ikke ofte, men nå oh da. I perioder er vi feks en liten gjeng som går turer på ettermiddag/kveld for sosialt og trim. 

Når jeg fikk barn var jeg i 20årene. Både jeg og pappaen  prioriterte venner innimellom. Tror det er sunt 

Anonymkode: 2b52b...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan jeg spørre hvor gamle de er? Har og merket dette, men det gjelder da de venninnene jeg har som har fått barn sent, og nå går all inn i morsrollen. Jeg personlig hadde ikke klart å la vær å være sosial inninellom. Både med og uten barn. Jeg får energi av å være med venner og komme meg ut huset. Det skjer selvsagt ikke ofte, men nå oh da. I perioder er vi feks en liten gjeng som går turer på ettermiddag/kveld for sosialt og trim. 

Når jeg fikk barn var jeg i 20årene. Både jeg og pappaen  prioriterte venner innimellom. Tror det er sunt 

Anonymkode: 2b52b...315

Den ene er snart to, hun har også en på 7 og en på 14. Hun er i førti årene.

Jeg kjenner jeg snart gir opp, for alle forslag er stress og klokken må følges slavisk hele tiden. Kanskje hun ikke egentlig ønsker prioritere å sees.

Anonymkode: 909d9...7ea

[AnonymBruker]

Altså, i tilfellet du nevner høres det vel mest ut som en som bedriver utfasing av deg som venn? Hun hadde vel fått til å se deg/noen om hun faktisk ville, tenker jeg...

Anonymkode: 3f150...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså, i tilfellet du nevner høres det vel mest ut som en som bedriver utfasing av deg som venn? Hun hadde vel fått til å se deg/noen om hun faktisk ville, tenker jeg...

Anonymkode: 3f150...ca2

Ja jeg vet ikke. Jeg tenker holde litt avstand selv. Hun nevnte for litt siden at hun ville få til å sees gjevnlig, men da må hun ta initiativ tilbake.

Anonymkode: 909d9...7ea

[AnonymBruker]

Hun svarer på alt jeg legger ut på story og kommentarer alt jeg legger ut på andre sosial medier, så merkelig om hun ikke ønsket kontakt med de signalene.

Anonymkode: 909d9...7ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja jeg vet ikke. Jeg tenker holde litt avstand selv. Hun nevnte for litt siden at hun ville få til å sees gjevnlig, men da må hun ta initiativ tilbake.

Anonymkode: 909d9...7ea

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun svarer på alt jeg legger ut på story og kommentarer alt jeg legger ut på andre sosial medier, så merkelig om hun ikke ønsket kontakt med de signalene.

Anonymkode: 909d9...7ea

Forsåvidt enig i det da. Selvfølgelig - med sosiale medier slipper man "dørstokkmilen" og "hverdagskabalen" og alt det der, det er betydelig lettere å slenge ut kommentarer på ting liksom, men om hun virkelig ønsker å se deg og å være venner med deg så klarer hun å prioritere tid til det. Det går det jo også an å si altså, for den del. Evt. hold avstand/la være å foreslå noe du iallefall, og se hva som skjer.

Anonymkode: 3f150...ca2

[ValarMorghulis]

Stikkordet her er "forskjellige behov" tenker jeg, ikke nødvendigvis at noen av dere er unormale. Du behøver kanskje kontakt med venninner for å få påfyll av energi, mens hun har et mye større behov for egentid? 

Jeg er lik venninnen din, og har barn i samme alder. Jobber, så barnet er i barnehagen hele dagen. Treffer venner en gang iblant, men da blir det som regel på ettermiddagstid sammen med barnet. Synes jeg ser barnet lite nok fra før av pga. fulle dager på jobb, så vil ikke bortprioritere de få timene med familietid vi har på ettermiddagen. Om kvelden kan jeg jo ta meg en tur ut hvis jeg vil, men dette er det absolutt siste jeg har lyst til. Å være sammen med venner tar mye energi fra meg, selv om jeg er utrolig glad i de vennene jeg har. Jeg behøver egentid for å fylle opp lagrene, enten helt alene eller som kvalitetstid med samboeren. For meg oppleves det faktisk som et ork å treffe venninner på ettermiddagen også, men jeg gjør det jo fordi jeg ikke ønsker å miste kontakten helt. Hadde det kun vært opp til meg så hadde kommunikasjonen utelukkende foregått over snapchat/messenger de neste årene 🙈 Men forstår jo at dette ikke går an når jeg ønsker å beholde en god relasjon med venninnene. For min del så dekkes mitt sosiale behov (og vel så det) gjennom kontakt med kolleger på jobb. 

[AnonymBruker]

Noen barn er veldig avhengig av soving til gitte tidspunkter. Det betyr ikke at foreldrene ikke vil ha venner... Det er veldig kjipt når man har barn som sliter med søvn og andre foreldre nedsnakker det som at man er hysterisk og teit bare fordi de var heldige og fikk barn som sover overalt og kan droppe eller ta ekstra dupper uten problem. Har noen sånne venner som fikk barn på samme tid som bare "herregud ungene kan jo bli med på alt de sover jo bare litt i hjørnet der" mens mitt barn trengte 30 minutter byssing for å få sove og kunne i perioder ikke sove uten kroppskontakt uannsett hva jeg forsøkte... Da er det ikke så gøy i selskap når du står alene i et rom og bysser en gråtende baby og alle bare "hysterisk mor da, hørt om Ferber? det funket for kusina mi altså" 

I lange perioder måtte jeg legge meg med mitt barn kl. 19-20.. Det var eneste måten både baby og jeg fikk nok søvn til å fungere i hverdagen.

Jeg hadde og utat en "velfungerende mann" men han ville ikke legge barnet eller ta netter. Han måtte iblant men det føltes som at han gjorde en så stor greie ut av det og barnet var så lite fornøyd såklart fordi den var vant til mamma at jeg alltid overveide om det var verdt det.

Man kan og bli veldig sliten i den grad at man kanskje ikke helt orker noe sosialt og det kan føles som at man ikke vil selv om man egentlig vil. Man kan være deprimert. 

Jeg ville gjerne møtt venner med barnet mitt med da, men da måtte nok de initiert det for jeg tenker alltid at folk som ikke har barn i samme alder helst ikke vil møtes med barnet til stede

Anonymkode: ff388...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har noen venninner som aldri får til å sees, og som virker som de ikke har noe sosialt behov. Den ene er hjemme i utvidet permisjon med barn snart 2 år, og jeg forstår selvsagt at barnet kommer først, men hun har en velfungerende mann og man kan f eks la barnet sove i vogn mens man går en tur?

Alt er vanskelig. Barnet må sove til gitte tidspunkt, må sove hjemme og mammaen må alltid legge. Venninnen min kan aldri ta seg en tur ut etter legging heller. Jeg vet med sikkerhet at hun ikke treffer andre heller.

Er jeg en unormal mamma som prioriterer tid med venner? Ber vennefamilier til middag, ber til gåtur, skogstur med venner eller en kaffe på en fridag?

Anonymkode: 909d9...7ea

I den alderen? JEG ORKER IKKE! Når jeg først får fri så orker jeg ikke enda en person som skal plappre skallen min full med informasjon.

Ikke faen om jeg gidder sitte oppe etter legging og vite at det blir for sent og hangle kvelden etter. ORKER IKKE. Det blir bedre når ungen blir 3.

Anonymkode: a66bc...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har noen venninner som aldri får til å sees, og som virker som de ikke har noe sosialt behov. Den ene er hjemme i utvidet permisjon med barn snart 2 år, og jeg forstår selvsagt at barnet kommer først, men hun har en velfungerende mann og man kan f eks la barnet sove i vogn mens man går en tur?

Alt er vanskelig. Barnet må sove til gitte tidspunkt, må sove hjemme og mammaen må alltid legge. Venninnen min kan aldri ta seg en tur ut etter legging heller. Jeg vet med sikkerhet at hun ikke treffer andre heller.

Er jeg en unormal mamma som prioriterer tid med venner? Ber vennefamilier til middag, ber til gåtur, skogstur med venner eller en kaffe på en fridag?

Anonymkode: 909d9...7ea

Jeg jobber 100% og er ganske sosial på jobb, mannen jobber ofte overtid så mine kvelder går til hvile. Mange besøker venner ukentlig, men jeg liker å være isosial 

Anonymkode: de277...230

[Minlillelykke]

Jeg synes det er vanskelig å prioritere. Mest fordi store deler av dagen går til jobb, og den lille tiden jeg har igjen vil jeg være med barna. Jeg jobber stortsett til 19, og helgene er fylt opp med cuper, oppvisninger og alt som hører med familie livet. Det blir til at vi avtaler flere månder frem i tid. Men nå er min venninne like opptatt. Jeg har aldri fri i ukedagene, kun annenhver helg.

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at TS rett og slett blir nødt til å akseptere at folk er forskjellige. TS FÅR kanskje energi av å sosialisere, andre blir slitne. Selv har jeg folk rundt meg døgnet rundt og må gjemme meg på do for å få er sekund alene (og selv da kan det lett komme en liten tass for å «være sammen med mamma» 😅)

Anonymkode: cb0b8...da1

[Gjest ti10]

Det er vel ingen som ALDRI har tid til å være sosial. Men det er klart at hvis man har mange venner og stor omgangskrets, rekker/orker man ikke å møte alle hele tiden / så ofte.

Så da tenker jeg at hvis det er noen man alltid får nei fra, er det mest sannsynlig fordi denne personen har venner hun prioriterer høyere, eller rett og slett ikke har lyst. Og det trenger ikke å bety at det er noe feil med en selv, kanskje har den andre bare ikke overskudd. Det er enklere å si at man ikke har tid enn at man ikke orker å møte vennene sine, for det kan fort misforstås.

[AnonymBruker]

At du får det til er irrelevant. Har du ikke lært deg at folk er forskjellige? Har ulike behov, forutsetninger, ønsker?

Anonymkode: e717c...07b

[AnonymBruker]

Vil man finne tid til noen, så finner man det. 

De jeg svarer slik er enten de jeg faser ut. Eller de jeg egentlig ikke setter så stor pris på, og ikke prioriterer foran det meste annet som skjer. 

Anonymkode: b3b05...3d5

[tussi84]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2024 den 17.00):

Jeg har noen venninner som aldri får til å sees, og som virker som de ikke har noe sosialt behov. Den ene er hjemme i utvidet permisjon med barn snart 2 år, og jeg forstår selvsagt at barnet kommer først, men hun har en velfungerende mann og man kan f eks la barnet sove i vogn mens man går en tur?

Alt er vanskelig. Barnet må sove til gitte tidspunkt, må sove hjemme og mammaen må alltid legge. Venninnen min kan aldri ta seg en tur ut etter legging heller. Jeg vet med sikkerhet at hun ikke treffer andre heller.

Er jeg en unormal mamma som prioriterer tid med venner? Ber vennefamilier til middag, ber til gåtur, skogstur med venner eller en kaffe på en fridag?

Anonymkode: 909d9...7ea

Jeg har hatt et sånt barn som venninnen du beskriver. Kunne ikke ta med barnet ut under sove perioder for i vogn hyl skrek han. Han kunne ikke heller bæres i bære sæle det var også bare gråt. Eneste som fungerte for søvn her var å enten la han sove mens vi kjørte bil, eller så måtte han sovne inn på armen min i senga.  Det var også perioder hvor han våknet så fort jeg flytta armen, så da hendte det at jeg måtte bli liggende jeg også. Gutten vår sov til ca faste tidspunkt hver dag, slik at det skulle passe med legge tid på kveld. Det ble jeg som tok meg av soving på dagen for mannen var jo på jobb mellom 07 -17 hver dag. Så var det middag, husarbeid, legging osv noe vi bytta på.

Jeg hadde heller ikke særlig ork til å gå ut etter at barnet var lagt. Da vAr jeg sliten etter en lang dag, og ville kun slappe av de få timene som er igjen før jeg skulle legge meg. Det var Evt en kveld i helgen jeg så venner, og stort sett ulike folk hver gang. Det er det jeg har energi til som småbarnsmor. Om vennene mine forventer mer så får de gjerne komme hit på besøk. 

Det er jo kun for en periode i livet ar man har små barn. Ettervært blir barna mer selvstendig og de klarer seg selv noen timer. Venner er på en måte det som har mindre prioritet en liten periode i livet når man har små barn

 

[AnonymBruker]

Viss en setter pris på venner så prioriterer en de også. Viss en setter vennskap på pause i noen år fordi en finner ut at det er mindre viktig i en periode over år så kan en heller ikke forvente at de vennene er der når det passer deg og du igjen har tid.

Anonymkode: 969ec...32d

[MariaIsabel]

Når man har små barn, så kommer andre prioriteringer veldig til syne. Det er klart man FÅR TIL å se venner dersom det er øverst på prioriteringslista, men med barn, mann, matlaging, husarbeid og kanskje en hobby, så er det mange som nedprioriterer venner en stund. Jeg ser i grunn ikke noe stort problem med det.

Jeg ønsker å ha tid og energi til venner også, men med familieliv, hobbyer og sykdom, har jeg begrenset med både tid og energi. Heldigvis er ikke jeg den eneste i vennegjengen som har det sånn. Jeg har 2 venninner hvor vi har "prøvd" å få til noe i over et år. Ingen av oss har fått det til ennå, da vi alle har familie og helseutfordringer, og det lille vi har av overskudd, har da gått med til ting som kommer høyere opp på prioriteringslista. Vi er for øyeblikket hjemmeværende alle 3, og i slutten av 20-årene og starten av 30-årene. Jeg forstår godt at en i 40-årene, med flere barn enn oss, ikke har tid/energi til venner nå. 

Det kan selvsagt føles kjipt å bli prioritert bort, men når det gjelder alle venner, så er det ikke personlig, og det er ikke noe galt i å sette familie og hobbyer først.

[AnonymBruker]

Det kommer an på mange ting. Når man er voksne så har man jobb , familie og liv på hver sin kant, da er det vanskeligere å finne tid enn når man bodde på jenterommet og fikk alt servert. 

Da må det passe for begge parter for det første, og det er ikke alltid enkelt å få til. Og så har man mindre energi enn da man var ung og så har man mindre behov for å bare være snill med andre dersom man ikke egentlig har overskuddet selv. Altså ; selv om jeg har en venninne som jeg er veldig glad i så sier jeg ikke ja uansett dersom jeg har hatt en dårlig dag/periode og ikke har noe å gi. Jeg vil at min vennestunder skal være " all in" og ikke halvveis. 

Anonymkode: 6240f...6f7