Gå til innhold

Venninne som sliter med alkoholproblemer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei,

jeg har en venninne som jeg har kjent siden ungdomstiden som jeg ved jevne mellomrom har vært bekymret for. Vi er begge i begynnelsen av førtiåra. 

Da vi var yngre var vi begge ganske grenseoverskridende og eventyrlystne, men jeg har etterhvert fått mann, barn og en bra jobb så kan ikke lenger feste som om jeg var tjue. Hun har en samboer, som har et barn, men datteren er bare der noen helger i måneden. 

Når vi er sammen blir hun ofte så full at jeg må hjelpe henne hjem. Det har ofte skjedd at hun kommer beruset, enda jeg har sagt at det ikke er greit. Jeg har i to år nå forsøkt å hinte til at hun burde gjøre noe med drikkevanene sine og forsøkt å ta avstand fra henne fordi hun oppleves som en belastning. Hun har skjerpet seg i perioder, som har gjort at jeg har stolt på henne igjen, men så er det tilbake til det samme når hun føler seg trygg på meg. De aktivitetene som i utgangspunktet skal være rusfrie (kino, lage middag sammen) blir vridd til en drikke-avtale, for før jeg vet ordet av det sitter hun med et glass vin i hånda eller er furten og drar hjem hvis jeg ikke serverer alkohol. Dette blir til et drikkepress, som jeg synes er både slitsomt og usunt for meg. 

Før jul hadde jeg en stor fest som jeg hadde planlagt lenge, en slags markering av 10 års bryllupsdag for meg og min mann. Det var ingen barn der, men det var en høytidelig feiring og jeg la mye innsats for at dette skulle bli en hyggelig kveld. 

Min venninne kom en time for sent og var synlig beruset. Da jeg konfronterte henne med dette, benektet hun det hele, selv om hun snublet rundt og mistet ting i gulvet. Jeg ble flau og sint og måtte ta meg sammen for å ikke bli ordentlig lei meg. De andre vennene mine misliker henne og vil helst ikke ha noe med henne å gjøre, og dette tar hun personlig, uten å ville gjøre noe med oppførselen sin. 

Etter hendelsen sendte jeg en melding til henne, der jeg krevde at hun måtte gå i behandling for alkoholmisbruk, hvis vi fortsatt skal kunne ha kontakt. Jeg fant en god terapeut og sa jeg kunne betale for det. Mannen min mener jeg burde ta fullstendig avstand fra henne, for han misliker henne, men jeg har ikke hjerte til å se henne gå helt til grunne uten å prøve å hjelpe. Hun vil ikke ha min hjelp, og jeg har ikke snakket med henne siden. Jeg har snakket med samboeren hennes og han sier han ikke klarer å gjøre noe med dette og jeg antar han har de samme problemene selv. 

Er jeg for hard? Bør jeg gjøre mer eller har jeg gjort nok?

 

Anonymkode: 8e342...8c8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker at du har gjort nok. Hun innser ikke selv at hun har et problem og skjønner derfor ikke at hun trenger hjelp. Hun må innse det selv for å gjøre noe med det. 

Anonymkode: babb5...a1d

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok gjort nok. Å innrømme at man har et rusproblem er krevende og ofte innser man det ikke selv og vil helst ikke innse det. SAmboeren hennes bør nok få henne til fastlegen - et par blodrprøver av leverfunksjonen vil nok avsløre en god del.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får desverre ikke gjort noe når hun selv mener hun ikke har et problem.

har selv mistet en av mine nærmeste venner da jeg mistenker vennen begynner å bli en «velfungerende alkoholiker». Drikker omtrent hver kveld, er festligheter flere ganger i måneden i jobbsammenheng. Fungerer fint på jobb og i familielivet ellers. Skylder på høyt jobbpress og travelt hverdagsliv, og derfor fortjener øl, vin og drinker på kveldstid når det er hjemmekontor. 
 

nesten så jeg håper vennen skal bli stoppet i promillekontroll på vei til jobb en morgen. 

Anonymkode: a7d96...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for støtten. Da slår jeg meg til ro med at jeg i det minste har prøvd. Får håpe dette bidrar til at hun med tid og stunder tar tak i livsstilen sin og får det bedre en dag. 

TS

Anonymkode: 8e342...8c8

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ok, takk for støtten. Da slår jeg meg til ro med at jeg i det minste har prøvd. Får håpe dette bidrar til at hun med tid og stunder tar tak i livsstilen sin og får det bedre en dag. 

TS

Anonymkode: 8e342...8c8

Ja, vi har prøvd å snakke med vennen vår. Men er bare mange unnskyldninger og bortforklaringer. Mener det er så hektisk for tiden (har vart i et par år nå) og at personen har kontroll. Har høyere toleranse enn andre osv. samboeren har også prøvd å ta opp at den er bekymret. 

Anonymkode: a7d96...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, vi har prøvd å snakke med vennen vår. Men er bare mange unnskyldninger og bortforklaringer. Mener det er så hektisk for tiden (har vart i et par år nå) og at personen har kontroll. Har høyere toleranse enn andre osv. samboeren har også prøvd å ta opp at den er bekymret. 

Anonymkode: a7d96...806

Det var sikkert ikke lett å ta den praten, men jeg har snakket med en tidigere alkoholmisbruker som har kommet seg ut av det og fått høre at det er slike samtaler som kan føre til en endring etter hvert som de blir mange nok. Så dere har vært gode venner ved å ta det opp. Unnskyldninger og bortforklaringer har jeg også fått en del av. 

Anonymkode: 8e342...8c8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har gjort det du kan, og jeg anbefaler deg å ta avstand fra henne. 

Selv har jeg vært pårørende til en person med alkoholmisbruk, og tro meg, du får ikke gjort noe fra eller til. 

Anonymkode: 3b24a...f53

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv drukket for mye i perioder, men er bevisst på d selv. Aldri vært flere dager i strekk, eller utpreget alkoholisme, men slik at jeg allikevel har fungert dårligere, hatt dårligere helse osv pga d. Men jeg har roet ned, og kjenner ikke at d er noe utpreget problem i hverdagen. Man må jo innse og ønske å gjøre noe med det selv. Da jeg drakk flere ganger i uken, oppsøkte jeg selv hjelp. Den hjelpen hjalp ikke i d hele tatt for min del. Jeg måtte bare ta meg sammen, og ta litt ansvar selv. Nå ble jeg aldri avhengig på den måten at jeg fikk abstinenser eller noe, brukte alkohol som selvmedisinering for uro og angst osv. Drikker fortsatt av og til, men betydelig mindre enn før. Så jeg sluttet vel i tide. Hun kunne oppsøkt feks anonyme alkoholikere hvis hun vil ta tak i d. Men tror d må komme fra henne selv.

Anonymkode: 9a9ca...20e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...