Sluttet du noen gang å være redd?

[AnonymBruker]

Er gravid i uke 15. Ble gravid med IVF og har tidligere hatt seks spontanaborter, alle veldig tidlig. Hatt tre ultralyder allerede i svangerskapet, en pga ivf, en pga jeg var sikker på at det hadde gått galt og den vanlige TUL i uke 12. For hver ultralyd har jeg blitt beroliget med at dette kommer til å gå bra, men den tanken forsvinner etter to uker og erstattes med frykt og sikkerhet om at nå har det gått galt. 

Sluttet du noen gang å være redd? Og hvor mange ekstra ultralyder tok du (særlig dere som har mistet tidligere)?

Gidder ikke kommentarer som får meg til å føle meg dritt og hysterisk, så plis hold dere for gode for det.

Anonymkode: 38b0a...ac7

[AnonymBruker]

Nei. Barnet er 2 år og jeg er fremdeles redd. Han har det veldig fint, da. 

Masse lykke til

Anonymkode: cfad0...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Barnet er 2 år og jeg er fremdeles redd. Han har det veldig fint, da. 

Masse lykke til

Anonymkode: cfad0...9e8

Samme her. Å være foreldre medfører mange bekymringer som man kanskje ikke er helt forberedt på.

Anonymkode: c822d...180

[AnonymBruker]

Nope, noenogtjueåringen isklatrer, ja jeg engster meg

Anonymkode: dfea0...167

[AnonymBruker]

Under graviditeten var jeg redd for babyen i magen til den kom ut. Er selvfølgelig bekymret nå også for barna mine men på en annen måte. Har aldri hatt noen komplikasjoner under graviditetene så ikke derfor, er bare generelt ett bekymret menneske 😅

Anonymkode: 41b88...cc9

[Anononyma]

Sluttet aldri å være redd. Har aldri mistet, var mitt første svangerskap og alt var helt normalt og perfekt, likevel var jeg livredd for at noe skulle skje med lille gjennom hele svangerskapet.

Var på privat TUL i uke 6 og 10, NIPT og OUL. Etter uke 30 var jeg på sykehuset 2 ganger fordi jeg var bekymret for lite liv (placenta anterior gjorde det litt vanskelig å kjenne babyen bevege seg + generelt rolig type). 

Nå er han 18 mnd og jeg er fremdeles bekymret hele tiden, men på en annen måte 🙈

Du er ikke hysterisk, du er mamma ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er gravid i uke 15. Ble gravid med IVF og har tidligere hatt seks spontanaborter, alle veldig tidlig. Hatt tre ultralyder allerede i svangerskapet, en pga ivf, en pga jeg var sikker på at det hadde gått galt og den vanlige TUL i uke 12. For hver ultralyd har jeg blitt beroliget med at dette kommer til å gå bra, men den tanken forsvinner etter to uker og erstattes med frykt og sikkerhet om at nå har det gått galt. 

Sluttet du noen gang å være redd? Og hvor mange ekstra ultralyder tok du (særlig dere som har mistet tidligere)?

Gidder ikke kommentarer som får meg til å føle meg dritt og hysterisk, så plis hold dere for gode for det.

Anonymkode: 38b0a...ac7

Nope.. En bekymring byttes bare ut med en ny for hvert nye stadie man når.. ❤️

Anonymkode: ae118...e47

[AnonymBruker]

Heretter kommer du til å være bekymret resten av livet. Velkommen til foreldretilværelsen.

Anonymkode: fc9b0...b8c

[Sofakona]

Fra to linjer på testen til nå er og var jeg bekymret ( 5 år og 11 år)

[AnonymBruker]

Mamma bekymret seg, mye, helt frem til dagen hun ikke var her lenger. Da var jeg 40. 

Og jeg oppførte meg fint, tok god utdannelse, traff en fin mann, og alt det der 😅

Anonymkode: 0e0f8...5bc

[AnonymBruker]

Jeg har veldig kort IVF-reise og har aldri mistet. Jeg bekymret meg mindre etter NIPT-test i uke 10 og enda mindre etter TUL i uke 13. Nå er jeg i uke 19 og bekymrer meg egentlig ikke i det hele tatt. Tenker at det er mye som kan gå galt på alle områder i livet, man kan ikke gå rundt å bekymre seg hele tiden. Ting kan jo også gå bra:) Velger heller å glede meg.

Anonymkode: 13c65...57a

[AnonymBruker]

Man slutter aldri å være redd, men jeg sluttet å være SÅNN redd da babyen hadde sjans for overlevelse utenfor magen.

Anonymkode: 88bd7...883

[Hedda-78]

Jeg var egentlig aldri redd. Men jeg har aldri mistet, så da har jeg jo ikke de vonde opplevelsene. Har to barn. Med førstemann ble legen bekymret pga lavt symfysemål, men jeg visste at jeg var to uker kortere på vei enn den der snurredingsen viste så jeg var ikke bekymret. Legen skjønte ikke hva jeg mente, og sendte meg likevel til TUL, som viste at jeg var to uker kortere på vei, som jeg visste fra før. Utenom denne, tok jeg bare OUL i begge graviditetene.

Jeg synes ikke du er hysterisk, det er normalt å bekymre seg. Men blir det for mye går det bare ut over deg selv, det er vondt å være redd hele tiden. Men det er ikke produktivt for babyen. For å være realistisk: på dette stadiet er det ikke noe å gjøre dersom det går galt. En ekstra UL reduserer ikke risikoen for at noe skal gå galt.

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (1 time siden):

Jeg var egentlig aldri redd. Men jeg har aldri mistet, så da har jeg jo ikke de vonde opplevelsene. Har to barn. Med førstemann ble legen bekymret pga lavt symfysemål, men jeg visste at jeg var to uker kortere på vei enn den der snurredingsen viste så jeg var ikke bekymret. Legen skjønte ikke hva jeg mente, og sendte meg likevel til TUL, som viste at jeg var to uker kortere på vei, som jeg visste fra før. Utenom denne, tok jeg bare OUL i begge graviditetene.

Jeg synes ikke du er hysterisk, det er normalt å bekymre seg. Men blir det for mye går det bare ut over deg selv, det er vondt å være redd hele tiden. Men det er ikke produktivt for babyen. For å være realistisk: på dette stadiet er det ikke noe å gjøre dersom det går galt. En ekstra UL reduserer ikke risikoen for at noe skal gå galt.

Er fullstendig klar over at UL ikke reduserer risikoen, men jeg vil jo gjerne vite så fort som mulig om barnet har dødd eller ikke. Hadde en MA i uke 10, men utviklet hadde stoppet i uke 5+5. Er ikke noe særlig å gå de ekstra 5 ukene å tro man er gravid når man ikke er det

Anonymkode: 38b0a...ac7

[AnonymBruker]

Bekymringer, ansvar og gleder går hånd i hånd hele livet med barn 😁

Anonymkode: 17bcd...1a2

[AnonymBruker]

Bekymringene blir bare sterkere etter barnet er født. 

Og selv om redselen endrer karakter (for eksempel: redd for krybbedød når de er babyer, redd for farlige, smittsomme sykdommer i barneårene, redd for ulykker når de blir store nok til å farte rundt på egenhånd..), så er den alltid der i større eller mindre grad. 

Litt avhengig av din type personlighet også, såklart.

PS. Faren min er av typen som ALLTID har bekymret seg masse angående hva som kan skje med oss ungene (og barnebarna), mens moren min har vært mye mer avslappet og har nærmest ledd av pappa og hans bekymringer. Gjett hvem av dem som takler krisesituasjoner best? Hehe. Jo, det er pappa. Mamma går derimot heeelt i oppløsning. Kanskje pappa holder hodet kaldt fordi han allerede har tenkt igjennom alle de verste scenarier?🤔

Anonymkode: 14711...275

[Frugan]

Jeg mistet i 2022 i uke 7. Neste år ble jeg gravid igjen og var nervøs/bekymret. Spesielt med tanke på MA'en forrige år. Hver uke i starten gikk veldig sakte frem til uke 12 da folk sier det er mye tryggere etter den uken, mens andre sa det var veldig trygt i uke 20. Da jeg kom til uke 20 klarte jeg endelig å senke skuldrene mer. Det blir bedre

Hadde 3 UL fra uke 5-9 for å se at den lille var der + hjertet slo. Etter det var det vanlige ul uke 12 + 18.

[AnonymBruker]

Egentlig ikke. Jeg knyttet meg også lite til barna i svangerskapene mine, antagelig fordi jeg ikke helt trodde på at det ville ende i levende barn.

Straks de var ute, endret det seg. Jeg er ikke uvanlig bekymret som forelder.

Anonymkode: 97c09...aea

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noen SA eller MA og ble gravid uten IVF men etter lang tids prøving, men var bekymret hele svangerskapet. I den grad at jeg såvidt turte å handle inn til baby. Innredet ikke babyrom. For var så redd for at fosteret skulle dø eller at baby skulle dø under fødsel.. Men jeg bikket over i angst da, ikke bare normal bekymring.

Er fremdeles bekymret for barnet men på en annen måte enn under graviditeten da. Men mye engstelse fremdeles dessverre.

 

Anonymkode: e5432...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er gravid i uke 15. Ble gravid med IVF og har tidligere hatt seks spontanaborter, alle veldig tidlig. Hatt tre ultralyder allerede i svangerskapet, en pga ivf, en pga jeg var sikker på at det hadde gått galt og den vanlige TUL i uke 12. For hver ultralyd har jeg blitt beroliget med at dette kommer til å gå bra, men den tanken forsvinner etter to uker og erstattes med frykt og sikkerhet om at nå har det gått galt. 

Sluttet du noen gang å være redd? Og hvor mange ekstra ultralyder tok du (særlig dere som har mistet tidligere)?

Gidder ikke kommentarer som får meg til å føle meg dritt og hysterisk, så plis hold dere for gode for det.

Anonymkode: 38b0a...ac7

Nei, selv ikke etter flere graviditeter. Så jeg forteller om graviditet så fort jeg blir gravid for man kan miste uansett hvilke uke man er i. Opplevde truende abort uke 19, det gikk over og gikk bra, neste graviditet hadde jeg premature rier uke 30, det gikk over og gikk bra. Med tredje graviditet uke 20 nå så er jeg like nervøs som om jeg skulle vært 6 uker på vei med første  

Anonymkode: 4d86d...434