Gå til innhold

Hvortid i livet ditt følte du deg mest voksen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Følte meg veldig voksen da jeg fylte 18 år. Nå har jeg passert 40 og føler meg ikke voksen. 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Åpnet spent denne tråden da jeg kjenner en del på at jeg ikke føler meg voksen. Interessant å lese det andre svarer, og at så mange sitter egentlig med samme opplevelse. 

Jeg tror ikke på at man blir mest voksen når man får barn. Jo, det er et annet ansvar i å være ansvarlig for små barn, og å være hele deres verden, samtidig gjør man det sammen med en annen (som oftest), og det er mer enn nok av de som har formeninger om hvordan man skal greie det. Man får oppfølging og går til legen. 

Selv har jeg følt meg mest voksen da jeg som 28-åring flyttet til et nytt sted der jeg ikke kjente noen, brøt kontakten med min familie og slo opp med kjæresten. Da jeg bar alle flyttekasser og småmøbler opp trappene selv, da jeg i tiden fremover fikset rørlegger og elektriker og smått i hus som måtte til, og helt uten å ringe pappa eller kjæresten for praktisk hjelp. Jeg vekslet mellom å føle meg ekstremt alene og forlatt, og å føle på en solid kraft, og selvstendighet. Jeg kjente virkelig at jeg stod på egne ben, jeg staket ut min egen vei. 

Etter hvert slo jeg røtter, fikk en fastlege jeg gikk til regelmessig, en psykolog, venner, kjæreste som etter hvert ble mannen min, barn. Og nå går jeg og kjenner på at jeg ønsker en brukermanual til livet. 

Vet ikke hva som gjør at jeg forbinder voksen med å være selvstendig. Men det gjør jeg altså. Det er ikke feil å ikke være så selvstendig lenger, det er fint å stole på et annet menneske, og det er naturligvis noe modent med det også, å stole på andre og selv være til å stole på. Men for meg var det noe i det å vite at "jeg kan fikse livet HELT alene" som ga meg en følelse av å være voksen. 

Anonymkode: 65e8a...db3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Da jeg solgte bilen for å prioritere boligkjøp..

Eier ingen bil og får kanskje aldri råd til det igjen.

Anonymkode: 5386a...804

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tror det kanskje er nå, i en alder av 42 år. Det henger nok sammen med hvilken livserfaring man har.

Jeg har alltid VÆRT voksen.. flyttet for meg selv når jeg var 16, gått skole, tatt utdanning og fått jobb. Alltid vært fornuftig med økonomien, er gift og har barn. Aldri gjort noe som foreldrene mine har ligget søvnløs over. 

Men det er først nå, etter å ha fulgt den ene forelderen min gjennom uhelbredelig kreftsykdom, måtte ha hjulpet den gjenlevende forelderen som har vært i et stygt forfall hvor vi nå står med en demens-diagnose og måtte ha solgt hus med fullmakt samt ryddet ut av dette, ordne med omsorgsbolig etc, det er først nå jeg virkelig FØLER meg voksen. Har erfart mye tungt og stygt komprimert på 5 år og stått i det og en tanke ramlet ned i hodet mitt en dag; jeg klarte det. Da alt dette startet for 5 år siden lå jeg i fosterstilling på gulvet og gråt og tenkte at dette klarer jeg aldri. Det har vært tøft men det var det som gjorde at jeg virkelig følte meg voksen. Dette er min erfaring, sier ikke at det er sånn for alle.

Anonymkode: bae7a...116

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Freyja Valkyrie skrev (På 28.2.2024 den 21.49):

Følte meg veldig voksen da jeg fylte 18 år. Nå har jeg passert 40 og føler meg ikke voksen. 😅

Den er egentlig veldig sann.

Da jeg flyttet hjemmefra 19 år gammel så var jeg voksen, fri, og mestret livet. 

Da jeg stod der i 30-årene, gift, barn, enebolig, syk katt, krevende jobb, biler, krangel med handverkere, besteforeldre som lå på dødsleiet, en ferie som burde vært bestilt for lenge siden. Så følte jeg meg alt annet enn voksen. 

Anonymkode: b6f01...669

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest WhisperingWind

Nå som 42 åring. Har fått en del åpenbaringer og ro med meg selv. Jeg vet nøyaktig hvem jeg er og hva jeg står for. Har kuttet ut giftige mennesker fra livet mitt.

Bryr meg ikke om hva andre måtte tenke eller mene om meg. Jeg er ikke avhengig av noen, men jeg har en kjæreste og venner som jeg er utrolig glad i og elsker å henge med.

Har kommet til et punkt der jeg ikke bekymrer meg for fremtiden eller henger meg opp i fortiden. Jeg lever og nyter dag for dag. 
 

Men er fremdeles meg. Hun som er litt impulsiv og spontan. Liker å game, se skrekkfilmer, kline med typen, galgenhumor og å dolle meg opp og gå ut med venninner i blandt og ta noen drinker på byen(helst vår og sommer. Vinteren er fin hjemme👀😅)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Da mitt eldste barn ble konfirmert merkelig nok. Jeg hadde vært gift i mange år før det og var naturlig nok voksen og vel så det, men følte bare at jeg lot som jeg var voksen. Det å planlegge og arrangere konfirmasjonen og reise meg og holde en tale for min eldste datter som var på vei til å bli en fantastisk ung dame,  da kjente jeg at ja, jeg er voksen. Jeg er ikke ung voksen lengre og det er helt greit. 

Anonymkode: f2245...49a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg mest voksen da jeg var 23-24. Hus og barn og jobb med greit ansvar. Var en ordentlig besteborgelig liten frue og flink pike! 

 

K46, nå friere, rundere og litt klokere. (Men når sant skal sies er jeg ikke blitt smartere. Var nok kvikkere før)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk det er på de dagene jeg lager torsk og kokte poteter til middag at jeg føler meg som aller mest voksen og ansvarlig. :fnise: Ingen bestemt alder her, altså, men situasjonsavhengig.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer i øyeblikk her og der. De gangene jeg gjør veldig voksne og ansvarlige ting. Det har ikke vært en vedvarende følelse. Men jeg føler meg vel generelt voksnere nå enn tidligere. Nærmer meg jo 50. 

Men diverse aldersfølelser har jeg hatt hele livet.. Kanskje mest følt meg eldgammel som barn og ungdom, og barnlig som ungdom og voksen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvortid.. 🙄 Elendig norsk, men jaja. Man skjønner at du mener "når"

Jeg følte meg tidlig voksen. Spesielt da jeg fikk barn. Jeg føler meg litt barnslig når jeg retter andres språkfeil, men på den måten holder jeg meg evig ung.

Anonymkode: 1aaf4...f8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg har alltid vært ansvarlig og selvstendig, og slikt sett ble jeg tidlig voksen. Men jeg innså nok ikke at jeg både kunne være voksen og senke skuldrene før jeg rundet 40. Det var en befrielse!! 

Anonymkode: 85ebe...f59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...