AnonymBruker Skrevet 28. februar #1 Del Skrevet 28. februar Og hvorfor? Anonymkode: 6c054...e1b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #2 Del Skrevet 28. februar Heeelt avsporing, men ble så interessert i hvilken dialekt du har? «Hvortid» var en ny vri på «når» for meg. I Nord-Norg spør de gjerne «hva tid», som blir «ka tid» eller som noen skriver «katti». På østlandet kan man noen steder si «når tid skal jeg komme til deg?» Men hvortid var nytt. Anonymkode: ddf9f...e73 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #3 Del Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Heeelt avsporing, men ble så interessert i hvilken dialekt du har? «Hvortid» var en ny vri på «når» for meg. I Nord-Norg spør de gjerne «hva tid», som blir «ka tid» eller som noen skriver «katti». På østlandet kan man noen steder si «når tid skal jeg komme til deg?» Men hvortid var nytt. Anonymkode: ddf9f...e73 Hehe, min første tanke da jeg leste spørsmålet også! Anonymkode: d70e8...0eb 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #4 Del Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Heeelt avsporing, men ble så interessert i hvilken dialekt du har? «Hvortid» var en ny vri på «når» for meg. I Nord-Norg spør de gjerne «hva tid», som blir «ka tid» eller som noen skriver «katti». På østlandet kan man noen steder si «når tid skal jeg komme til deg?» Men hvortid var nytt. Anonymkode: ddf9f...e73 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hehe, min første tanke da jeg leste spørsmålet også! Anonymkode: d70e8...0eb https://naob.no/ordbok/hvortid Er en del dialekter som bruker dette. Anonymkode: 9469c...aff 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #5 Del Skrevet 28. februar Der jeg er nå, i begynnelsen av 40-årene. Har aldri før følt at jeg har såpass oversikt over meg selv, evner og mangler om du vil. Føler meg lykkelig etter å ha tatt et stort livsvalg, og klarer mer enn før å reflektere objektivt over fortiden min. Jeg er og mer tilstede som mor, det å følge opp barna mine er det aller viktigste for meg. Jeg hadde før noen livsløgner som jeg holdt fast i pga omstendighetene i livet mitt. Det var tungt og jeg visste det var feil, men klarte/turte ikke å løsrive meg. Det har jeg nå gjort, og de har jeg ikke lenger, og jeg merker med en gang hvis jeg gjør noe som går på kompromiss med mine verdier. Jeg kjenner det i både kroppen og psykisk. Livet føles veldig bra nå. Anonymkode: 0d3d0...b06 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #6 Del Skrevet 28. februar NÅR jeg følte meg mest voksen? Da jeg flyttet hjemmefra, 18,5 år gammel. Trodde jeg kunne og behersket alt 🙂. Men måtte nok ha et par år til på meg, for å få litt mer erfaring. Ellers, følte jeg meg veldig voksen da jeg fikk min første ordentlige jobb, fast ansatt. Og da jeg kjøpte leilighet som 28-åring. Og da jeg var 30 år, og fikk barn. Anonymkode: 1dc68...ee0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #7 Del Skrevet 28. februar Svarer på trådens tema.. Tror det spm henger litt sammen med alder også. Men for mitt vedkommende vil jeg si når jeg var 13 faktisk. Joda, følte meg voksen når jeg kjøpte min første leilighet og når jeg fullførte utdanning, når jeg har stått opp for meg selv med tanke på lønnsforhandlinger osv men når jeg var 13 døde min far og det skille på sekundet da mitt fars hjerte sluttet å slå. Da jeg gjekk fra en bekymringsfri barnehverdag og til å leve med sorg og savn. Å leve med I begravelsen til min far holdt jeg tale og leste et selvlaget dikt. I den begravelsen, i det øyeblikket jeg holdt den talen vil jeg nok si at jeg var på mitt mest voksne igjennom hele min levetid så langt. Joda jeg lever selvfølgelig et mer voksent liv i den forstand i dag som 39 åring enn den gang da som 13 åring. Men sett i lys av handling vs alder og hvordan faktorer påvirker handlingene våre. Ellers er jeg ikke så opptatt av å være så veldig voksen, jeg tror ikke det gir en ekstra poeng her i livet. Vi må selvfølgelig alle oppføre oss, være selvstendig, utføre forpliktelser, ansvarsoppgaver og leve i takt med samfunnet og de regler som gjelder. Men for meg er det også viktig å ha en leken side, ikke ta alt på ramme alvor, være litt barnlig på de rette og gode måtene. Anonymkode: 9469c...aff 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #8 Del Skrevet 28. februar Jeg følte meg mest voksen da jeg var 18 år. Visste alt og kunne alt. Nå er jeg 36 år og jeg vet at det er mye jeg ikke vet Anonymkode: 995fb...0e7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #9 Del Skrevet 28. februar Snart 40, og jeg har aldri følt meg voksen. Når kommer den følelsen, egentlig? Føler meg som en ungdom. Anonymkode: d032a...538 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #10 Del Skrevet 28. februar Så interessant dere som skriver så unge aldre. Jeg skjønner hva dere mener, men jeg følte meg aldri voksen da jeg var yngre. Selv ikke da jeg fikk utdannelse, jobb, kjøpte hus, fikk barn osv. Alltid følt meg liten og redd. Som et barn. Anonymkode: 0d3d0...b06 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #11 Del Skrevet 28. februar Etter jeg fikk barn. Mener helt og fullt at barnløse aldri blir like voksne som dem med barn Anonymkode: 1f639...961 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #12 Del Skrevet 28. februar Skriver under på at jeg følte meg mer voksen da jeg var 19 enn da jeg var 37… Men nå nærmer jeg mer 50, og nå ER jeg voksen. Føler jeg har erfaring fra de fleste livsfaser, har vært gjennom skilsmisse, fått barnebarn, begravet forelder/svigerforeldre, er en av de mest erfarne i jobben min, ting er på plass i livet. Har en ro og trygghet som ikke alltid var der før. Anonymkode: d70e8...0eb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #13 Del Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Etter jeg fikk barn. Mener helt og fullt at barnløse aldri blir like voksne som dem med barn Anonymkode: 1f639...961 For meg beviser du bare at du ikke er voksen når du må se ned på eller ikke respekterer noen som tar et annet valg enn deg og at du føler deg viktigere enn andre. Det blir litt sånn "min pappa er sterkere enn din pappa". Det er ikke det mest modne en kan slenge ut av seg så du motbeviser i stor grad seg selv. Anonymkode: 0ed9d...cdc 4 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #14 Del Skrevet 28. februar Når jeg var 17-18. Nå er jeg 25, har barn og føler meg helt lost, må ofte ha hjelp av samboeren min for å ta avgjørelser. Anonymkode: e417c...c66 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #15 Del Skrevet 28. februar Disse små øyeblikkene når man eier sin første bil, pusser opp eget hus for første gang og slik. Men først og fremst da jeg mistet den ene forelderen. Skiftet fra å ha to som fulgte deg opp og støttet deg, til å bli omsorgsperson for den ene som var igjen, gjør definitivt at du føler deg voksen. Samtidig som jeg hadde egen mann og familie som krevde sitt. Og en jobb som også skulle ha sitt av meg. Plutselig blir du siste-pri i eget liv. Anonymkode: b6f01...669 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ebbeliten Skrevet 28. februar #16 Del Skrevet 28. februar Etter fylte 40. Jeg ELSKER å være i 40-årene. Jeg er moden, myndig, selvsikker og føler meg voksen, samtidig som jeg fortsatt kan fjase som en unge. Jeg har gitt slipp på behovet for å være vakker og deilig for andre. Går gjerne i butikken i tøfler, pysj, maskara fra igår og håret i en rotete dott. Har bestemt meg for å ALDRI noensinne ha på meg ukomfortable klær igjen. Jeg gidder ikke late som noe som helst. Jeg sier det når jeg syns noe er teit. Love it. 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
skreppamedleppa Skrevet 28. februar #17 Del Skrevet 28. februar Når jeg satt sammen mitt første IKEA møbel Neida. Men jeg tror en vokser mest på utfordringer og det å komme seg igjennom kriser. Å bli født med sølvskje i munnen og seile igjennom livet på en bedagelig luksus yacht tror jeg egentlig det ikke er så mange som vokser på. The best view comes after the hardest climb Men det er min teori, det er godt mulig den er fullt ut mulig å motbevise. Men det er iallefall sånn i mitt liv. At begge foreldrene mine døde før jeg var 23, min far da jeg var tenåring har gjort at jeg har blitt mer voksen, selvstendig, reflektert, om en igjennom smerte. Sykdom og beinharde utfordringer har gjort at jeg har vokst igjennom det. For hver sving i livet en går igjennom lærer en seg å takle og vokser på det. Jeg tror ikke nødvendigvis på at A4 livet gjør oss voksen: hvitt stakittgjerde, 1.47 barn, mann og stasjonsvogn. I år blir jeg 40, så mye glede, eufori, bekymringer, barnslige gleder og voksent liv gjenstår. Jeg gleder meg til fortsettelsen men det er godt å stå trygt i seg selv. Og jeg tror nettopp det å stå trygt i meg selv igjennom motgang og medgang er det som gjør meg mest voksen på sikt. Men jeg tror ikke det er en enkelthendelse som har utgjort det, mer summen av motgang og medgang i seg selv. 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #18 Del Skrevet 28. februar Jeg var litt sær, har et medfødt behov for stor frihet og være min egen sjef liksom. Husker jeg gledet meg til å bli myndig før vennene hadde ofret det en tanke. Hadde en fin barndom, det er bare jeg som er sånn. Den friheten jeg fikk da jeg flyttet for meg selv første gang var ubeskrivelig, og jeg nyter enda å komme hjem like godt, 21 år senere 😅 Jeg føler meg egentlig verken mer eller mindre voksen, mer som at jeg aldri var helt barn og har bare fortsatt i samme stil. Selvfølgelig blir man litt endret med mer plikter, bekymringer og opplevelser, men i bunn og grunn sitter den samme, egenrådige sjelen og føler seg rimelig lik 🤓 Anonymkode: ae12f...65d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #19 Del Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (8 timer siden): Heeelt avsporing, men ble så interessert i hvilken dialekt du har? «Hvortid» var en ny vri på «når» for meg. I Nord-Norg spør de gjerne «hva tid», som blir «ka tid» eller som noen skriver «katti». På østlandet kan man noen steder si «når tid skal jeg komme til deg?» Men hvortid var nytt. Anonymkode: ddf9f...e73 På noen steder på Sunnmøre sier vi "kortid", som betyr når. "Hvortid" høres ut som en litt snodig oversettelse fra Sunnmørsk til bokmål 😆 Anonymkode: 850db...773 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. februar #20 Del Skrevet 28. februar AnonymBruker skrev (2 timer siden): På noen steder på Sunnmøre sier vi "kortid", som betyr når. "Hvortid" høres ut som en litt snodig oversettelse fra Sunnmørsk til bokmål 😆 Anonymkode: 850db...773 Bergen sier mye hvortid Anonymkode: 9469c...aff 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå