Å ikke klare å glede seg på andres vegne

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et sted der vi har en egen avdeling, trives godt og gleder meg til å gå på jobb. Men vi har en kollega som er så lite raus, som aldri har noe positivt å si men som er rask med å snakke dritt om andre. Av hele gruppen har hun én annen dame som er som en slags alliert og som henger seg på. Hva er det egentlig med sånne mennesker som ikke klarer å glede seg på andres vegne? Om noen oppnår noe bra, så ties det med stillhet eller så må det pirkes på. Som hvisker og tisker om sine kolleger. På et fellesmøte ble en kollega ønsket velkommen tilbake etter lang tids sykdom, ikke et ord fra denne dama. Da datteren til en annen kollega giftet seg og hun viste bilder fra bryllupet syns vi andre det var koselig og delte selvsagt gleden med henne. Men ikke denne dama, som etterpå kommenterte til andre hvor billig bryllupskjolen så ut og kom med antagelser om at det var derfor vår kollega hadde vært borte fra jobb fordi hun hadde så mye å ordne til bryllupet.. Da min datter ble ferdig med mastergrad og fikk en ettertraktet jobb var det alle som gratulerte utenom henne. Når det skjer noe positivt med oss andre så klarer hun aldri å vise glede eller gi en positiv tilbakemelding. Men når det er motsatt så tar hun gjerne imot ros. 

Jeg blir så sliten av hele dama, og prøver å unngå henne mest mulig men siden vi jobber på et lite sted omgås vi jo hver dag. Hvorfor er noen sånn? Kan også si at er det noe negativt som skjer så er hun raskt på saken, spesielt om det gjelder personlige ting. Alvorlig sykdom, samlivsbrudd. Da er hun rask med å spørre, så nysgjerrigheten er der. 

Anonymkode: 78e66...ad6

[Illumi]

Mindreverdighetskomplekser, sjalusi, dårlig selvfølelse..

Noen mennesker som har det vondt med segselv kan iblant føle seg bedre av å trykke andre ned. Ser jo det på feks barn som har det vanskelig hjemme som begynner å mobbe andre barn... Slags forsvarsmekanisme mot å kjenne på egen utilstrekkelighet og å takle at andre opplever positive ting en selv ikke får oppleve.

På samme måte så godter hun seg av at andre også har det kjipt, for da er det ikke "bare henne" som har det trått.

Egt litt synd på sånne mennesker. Prøv å heve deg over det. Er vanskelig men det er ikke verdt å bruke energi på. Evt får du konfrontere henne direkte og spørre "hvorfor sier du det?". Men å ta opp kampen kan det bli drama/dårlig stemning av. Du får selv vurdere om det er verdt det.

Personlig hadde jeg latt det fare, vil alltids være noen som er sånn.

Endret 28. februar 2024 av Lisanna

[AnonymBruker]

neste gang hun er negativ sier du enkelt "hvis jeg ikke har noe positivt å komme med er jeg som regel stille" 😂

Anonymkode: 1374e...3e9

[Nymerïa]

At hun ikke sier noe mens andre ønsker kollegaen velkommen tilbake er jo dumt for henne selv, men jeg skjønner ikke hvorfor du velger å lage det til et problem for deg. At hun sier at noens brudekjole ser stygg ut håndterer du enkelt med å si "Jeg synes den var helt flott, jeg."

Hvis du har 8 hyggelige kolleger og 2 mindre hyggelige og så er det ingenting som sier at du må bruke livsenergien din på de to siste.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å glede meg på andres vegne, fordi jeg har vært taper hele livet, og har uflaks hele tiden. Men jeg klistrer på meg et smil, gir klem og sier "gratulerer", snakker positivt til folk. Selv om jeg er litt misunnelig og ikke gleder meg inne i meg. Det du forteller, er manglende folkeskikk. Følelser kan man ikke noe for, men å oppføre seg ordentlig bør alle voksne mennesker klare.

Anonymkode: 93ee7...7b0

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt vanskelig for å glede meg på andres vegner, ikke til denne graden da. Men det handlet mye om sjalusi og at jeg ikke hadde det bra med meg selv. At andre fikk det til føltes på en måte som enda ett nederlag, og var preget av følelser om at hvorfor får jeg ikke til og det skulle vært meg, jeg klarer aldri å gjøre noe rett osv. 

Anonymkode: 2ad4d...2eb

[AnonymBruker]

Slike har det vondt med seg selv. Så slik oppførsel vekker ikke annet enn medfølelse hos meg. 

Anonymkode: 07dcf...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber på et sted der vi har en egen avdeling, trives godt og gleder meg til å gå på jobb. Men vi har en kollega som er så lite raus, som aldri har noe positivt å si men som er rask med å snakke dritt om andre. Av hele gruppen har hun én annen dame som er som en slags alliert og som henger seg på. Hva er det egentlig med sånne mennesker som ikke klarer å glede seg på andres vegne? Om noen oppnår noe bra, så ties det med stillhet eller så må det pirkes på. Som hvisker og tisker om sine kolleger. På et fellesmøte ble en kollega ønsket velkommen tilbake etter lang tids sykdom, ikke et ord fra denne dama. hvorfor skal hun si noe, lederen har nok sagt nok.  Da datteren til en annen kollega giftet seg og hun viste bilder fra bryllupet syns vi andre det var koselig og delte selvsagt gleden med henne. Men ikke denne dama, som etterpå kommenterte til andre hvor billig bryllupskjolen så ut og kom med antagelser om at det var derfor vår kollega hadde vært borte fra jobb fordi hun hadde så mye å ordne til bryllupet..det var jo dumt men sikkert sant...jeg begynner også glede litt mindre pga bryllup...Da min datter ble ferdig med mastergrad og fikk en ettertraktet jobb var det alle som gratulerte utenom henne. kanskje det var litt forventerdet skjer noe positivt med oss andre så klarer hun aldri å vise glede eller gi en positiv tilbakemelding. Men når det er motsatt så tar hun gjerne imot ros. 

Jeg blir så sliten av hele dama, og prøver å unngå henne mest mulig men siden vi jobber på et lite sted omgås vi jo hver dag. Hvorfor er noen sånn? Kan også si at er det noe negativt som skjer så er hun raskt på saken, spesielt om det gjelder personlige ting. Alvorlig sykdom, samlivsbrudd. Da er hun rask med å spørre, så nysgjerrigheten er der. jeg har faktisk savnet at noen spør hvis det er noe negativt som skjer. Da pleier folk som oftest bare å fordufte...

Anonymkode: 78e66...ad6

 

Anonymkode: f3c4f...bb3

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som henne, klarer ikke å glede meg på andres vegne i det hele tatt. Prøver å vise folkeskikk, men innimellom så blir jeg bare stille og synker inn i min egen miserable verden. Og jeg "elsker" når det skjer noe negativt for andre som jeg kan godte meg over...  Sånne har det ikke noe godt selv, og sliter med å se alle andre som er så mye mer vellykket, oppnår så mye mer, har det så mye bedre osv. Ikke la det ødelegge for dere andre, bare tenk at hun ikke har det godt med seg selv og overse det. Er hun som meg så er det ikke så lett å gjøre noe med heller, jeg har jobbet med meg selv i mange år, men blir ikke bedre...

Anonymkode: 2ee19...f77