Sliter veldig psykisk men får ikke hjelp

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som sliter psykisk men får ingen hjelp? Hvordan har dere det? Hvordan hjelper dere dere selv?

I mange år har jeg slitet psykisk og gikk til behandling på Dps hos en psykiater, hadde jevnlige samtaler men så fort jeg startet på antidepressiva så var det hadetbra! Dette er en del år siden nå. 

I ettertid har jeg blitt overlatt til meg selv. Har også gått litt i samtaler i komunnen, men der fikk jeg alltid spørsmål hva kan vi hjelpe deg med. Så de bestemte seg etter 4 ganger at de ikke kan hjelpe meg. 

Har ny fastlege som ikke følger meg opp, som sier at bare ta tabletter så vil det gå bra. Har også sendt henvisning til Dps men fikk avslag og har ikke hørt noe fra lege etter det. 

Jeg har levd med psykiske plager lenge, men alltid klart å hjelpe meg selv og levde greit. Jeg hadde hobbyer, livsglede og vilje til det meste. Men den siste tiden har jeg blitt ille. Mistet matlyst, livsglede, har mye uro i meg og katastrofe tanker. Opplever også varme i brystet og utslett innimellom. Jeg er ufør, og er stortsett hjemme hver dag. Går sjeldent ut. Jeg tvinger meg selv til ting, gå tur, være sosial men viljen er borte. Jeg har det best og lettest når jeg sover, det er da jeg puster ut. Men med en gang jeg står opp begynner kampen min. Dagen er vanskelig. Jeg ser andre hvor mye livsglede de har og spør meg selv hvorfor kan ikke jeg være slik. 

Jeg har en mann som er alt for meg. Og jeg tenker mye på han også, hvordan han klarer å leve med meg og hva slags liv han har med meg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe meg selv. 

Har dere råd til meg? Hva skal jeg gjøre? 

Jeg har mørke og tunge tanker hele tiden og er så utslitt.

Vær så snill kom med noen råd til meg, jeg trenger det virkelig   

Anonymkode: 7d59b...b2d

[AnonymBruker]

Bytt fastlege.

Du må få prøvd ut andre medisiner, de du tar virker tydeligvis ikke. 

Søk opp lavterskel tilbud i kommunen, det kan hjelpe på det sosiale og gi gruppesamtaler.

Anonymkode: 22e33...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bytt fastlege.

Du må få prøvd ut andre medisiner, de du tar virker tydeligvis ikke. 

Søk opp lavterskel tilbud i kommunen, det kan hjelpe på det sosiale og gi gruppesamtaler.

Anonymkode: 22e33...2d5

Som skrevet så har jeg allerede vært i kommunen, vært i samtaler 4 ganger og de bestemte seg at jeg ikke skal gå mer.

Ts

Anonymkode: 7d59b...b2d

[AnonymBruker]

Jeg må også greie meg selv. Prøver å trene og meditere når jeg klarer. Forsøker å ikke følge tanker om skyld, skam og selvbebreidelse. Men jeg synes det er veldig rart når jeg hører om folk som har mye bedre funksjon og virker i hverdag som får jevnlig oppfølging, behandling og omsorg over lengre tid. Vanskelig å føle at man har samme verdi som andre når man blir møtt som om man ikke er viktig. 

Anonymkode: 9f161...183

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som skrevet så har jeg allerede vært i kommunen, vært i samtaler 4 ganger og de bestemte seg at jeg ikke skal gå mer.

Ts

Anonymkode: 7d59b...b2d

Det er vi mange som har gjort. Men du kan ikke forvente at de skal trylle fram svaret for deg. Du må søke opp ting, Google Røde Kors, Frivilligsentral, Fontenehus, lavterskeltilbud. Mange av disse har tilbud til de som sliter som deg, også kurs på hvordan få det bedre med seg selv, kognitive kurs osv. Og har de ikke det der du bor så søk opp nærmeste. Jeg kontaktet nærmeste Fontenehus og etter en prat med de fikk jeg lov til å begynne der selv om jeg tilhører en annen kommune. Da fikk jeg også øvd meg på å ta tog en gang i uka. Fikk meg flere gode venner der. Tok lang tid, men etter ca et år begynte jeg gradvis å bli bedre. Fra å gå hjemme med katastrofetanker og angst for alt mulig til å ha litt aktiviteter og venner å være med som flyttet fokuset mitt over på sunnere ting. Får du ikke hjelpen du ønsker deg så må du gjøre litt tiltak selv. Sånn er det dessverre. 

Anonymkode: e0725...358

[AnonymBruker]

Så trist ts!  Jeg er i lignende båt. Fikk nylig Asperger diagnose og med det samme fikk jeg «vi kan ikke hjelpe deg med noe, du bør bli ufør, hadet» fra dps. Har angst og depresjoner komorbid, men får ikke hjelp pga autisme diagnosen. Nå mener de altså at jeg bare skal bli ufør i stede.

Det er et vondt og ensomt sted å være!

Flott at du fremdeles presser deg til å prøve å være sosial, gå turer etc - det er den stå på viljen som vil få deg opp av den gropen du er i nå! 

Har du prøvd dagtidstilbud, f.eks fontenehuset? Kan være fint å ha et sted med organisert opplegg å gå til for en periode  eller kanskje begynne på et kurs, en idrett eller lignende hvor du har et  oppmøtetidspunkt? Tror felles møteplass og faste rutiner har mye å si for å komme ut av sånne vonde spiraler!

klem til deg

Anonymkode: eba5c...1ed

[AnonymBruker]

Veldig typisk. Det er slik det har blitt i Norge med mental helsehjelp. Psykiatrien har blitt kjørt fullstendig i grøfta. Så tusen takk, Ingvild Kjerkol. 

Jeg fikk beskjed om at så lenge jeg ikke var suicidal, så var det heller ingen plass for meg i psykiatrien. Og så var det "ha det bra" her også. 

Anonymkode: 5abfa...fd4

[AnonymBruker]

DPS er en spesialisthelsetjeneste, mange misforstår deres ansvarsområder. Da er det naturlig at du ikke vil få videre oppfølging etter utredning. Når du sitter med en autisme diagnose er du ferdig behandlet. Videre oppfølging kan du få andre steder. For eksempel Habiliteringstjenesten, kommunen, Autismeforeningen.

Det er et godt psykisk helsetilbud i Norge, men kapasiteten er sprengt - fordi lidelser som kan behandles i kommunen blir sendt til DPS (typ angst og depresjon). I tillegg så er det overflod av mennesker som blir henvist til DPS for ADHD, autismespekterforstyrrelser etc. Disse kan ikke kommunen utrede og behandle.

Når politikere sier at man må søke hjelp, og at det finnes hjelp å få - er ikke DPS det eneste psykiske helsetilbudet som finnes. Jeg har for eksempel gått i samtaler hos SMISO, som er et gratis lavterskeltilbud for mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep. Det jobber fagfolk der, og man trenger ikke henvisning. Finnes også flere andre slike tilbud i Norge. Men man må først og fremst gjøre research, for å finne ut hva som finnes av tilbud.

 

Anonymkode: c53ea...d60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vær så snill kom med noen råd til meg, jeg trenger det virkelig   

 

Jeg har noen råd

1. Lag en liste med ting som pleide å gi deg glede. Det kan være noe fra når du var liten. Jeg elsket å se på hester feks. Kansje det er noe som du synes er så utrolig vakkert å se på, og som er gratis? Eller gå på museum en dag det er gratis, ha med deg kaffe og jordbær og sett deg ute et sted. Trekk deg tilbake fra mennesker og ting som er krevende, fokuser helt på deg selv.

2. Når du kjenner at livet er skikkelig ille, ta en pause og tenk logisk. Ja du er lei deg, men er det egentlig en logikk i tristheten? Om ikke, så trenger du kansje egentlig hvile og ro. 

3. Om du kjenner at livet blir for ensomt og for lite innholdsrikt som det er nå, tenk på hva du egentlig øsnker deg. Ønsker du deg flere folk i livet ditt, så oppsøk dem.  Og jobb med å se på hva som faktisk ER bra i livet også, selv om det ikke er perfekt. De som blir glade av enkle og gratis ting i livet, føler seg aldri fattige.   Kansje er det deilig å bare gå ut midt på dagen og spa vekk litt snø slik at hagen lettere kommer til synet? Bare lukta av jord gjør meg glad..   Eller blir du kansje glad av å få noen til å smile? Hva er enkelt og lett og gratis som gjør deg glad?

Anonymkode: 750d9...594

[AnonymBruker]

Har det likt, så du er ikke alene Jeg kom hjem etter innleggelse for 3uker siden og først på mandag, skal jeg få samtale. 

Ta vare på deg selv

Anonymkode: e573d...e6a

[AnonymBruker]

Jeg bodde i en bygd tidligere hvor de hadde et aktivitetssenter, et lavterkelstilbud hvor man bare kunne komme som man var. Ble introdusert til det via psykisk helse i kommunen. Der var det mulighet til å bare sitte og drikke kaffe, spille brettspill, mye kreativt (lage smykker, tegne, male, strikke, silkemaling, perle). I tillegg kunne de som ville hjelpe til på kjøkkenet, og man betale en liten sum for å få varm mat. Vi var alt mellom 3 og 20 mennesker, det gikk veldig opp og ned.

Jeg aner ikke om alle kommuner har noe sånt tilbud, men jeg håper det, for det hjalp meg veldig masse. Jeg gikk fra å være en ball av angst, til å klare å være rundt andre mennesker og ha det ålreit. Nå har jeg flyttet vekk, og klarer å oppsøke steder på egenhånd. Sitter for eksempel på biblioteket og bare slapper av og koser meg nå.

Anonymkode: b5360...453

[AnonymBruker]

Hvis du ikke klarer å svare på spørsmålet om hva du trenger hjelp til... så klart har du ikke noe der å gjøre. Ingenting av det du beskriver er psykisk lidelse. 

Høres mer ut som at du må finne deg noe å gjøre. En ny hobby og interesse. Å bare gå hjemme uten mål og mening gjør alle deprimert. Du må fylle dagene med mening, selv om at du er ufør og bare går hjemme. 

Anonymkode: 2120b...517

[AnonymBruker]

Når opplever at du får forverring kan (og bør) du oppsøke fastlegen din på nytt.

Pass på at du spør fastlegen hvorfor du ikke får annen behandling enn medisiner. Det kan hjelpe litt å få det forklart på en ordentlig måte.

At du ikke fikk timer på lavterskel i kommunen den gangen betyr ikke at du ikke får det nå. Men det høres ut som du må ha et klart mål med å ville gå dit og at du må kunne fortelle dem det.

Anonymkode: 12676...180

[Fountaine]

Psykiatri er mye medisinering. Det finnes mange medisiner og noen er mer potente enn andre. Be om å få teste ut flere.

Ellers så finnes det private tilbud hvis du har råd til det.

[Amy]

Får ikke noe hjelp her heller. Må klare meg selv.

[AnonymBruker]

Hjelpes for en selvmedlidende gjeng, dere må jo ta litt grep selv! På NHI ligger selvhjelpskurs innen flere psykiske vansker, bl.a. depresjon, det kan dere ta. Helsenorge har også noe tilsvarende. Man kan få god hjelp der om man faktisk gidder å gjøre en innsats fremfor å bare syte om man ikke kan klage til en psykolog på dps, det er uansett du selv som må legge ned en innsats. Frisklivssentral finnes i de fleste kommuner, de arrangerer at fra livsmestringskurs til lavterske treningstilbud, sjekk ut hva som er i nærheten av deg og meld deg på. Så må du faktisk gjøre de tingene man vet virker, f.eks  være i fysisk aktivitet og ha et godt kosthold, ellers hjelper ingenting. Det er kun deg selv det står på. 

Anonymkode: b7225...045

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Hjelpes for en selvmedlidende gjeng, dere må jo ta litt grep selv! På NHI ligger selvhjelpskurs innen flere psykiske vansker, bl.a. depresjon, det kan dere ta. Helsenorge har også noe tilsvarende. Man kan få god hjelp der om man faktisk gidder å gjøre en innsats fremfor å bare syte om man ikke kan klage til en psykolog på dps, det er uansett du selv som må legge ned en innsats. Frisklivssentral finnes i de fleste kommuner, de arrangerer at fra livsmestringskurs til lavterske treningstilbud, sjekk ut hva som er i nærheten av deg og meld deg på. Så må du faktisk gjøre de tingene man vet virker, f.eks  være i fysisk aktivitet og ha et godt kosthold, ellers hjelper ingenting. Det er kun deg selv det står på. 

Anonymkode: b7225...045

Hva får du ut av å lire ut av deg at dette er en selvmedlidende gjeng? Du kunne gitt samme info på en empatisk måte, men føler behov for å rakke ned på et hovedinnlegg som sikkert er skrevet av en person som ikke har det noe særlig godt med seg selv. Helt oppriktig ment, kunne du tenkt deg å tenke over hva som ligger bak en sånn holdning, og dele med oss?

Anonymkode: 1f9cb...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er det noen her inne som sliter psykisk men får ingen hjelp? Hvordan har dere det? Hvordan hjelper dere dere selv?

I mange år har jeg slitet psykisk og gikk til behandling på Dps hos en psykiater, hadde jevnlige samtaler men så fort jeg startet på antidepressiva så var det hadetbra! Dette er en del år siden nå. 

I ettertid har jeg blitt overlatt til meg selv. Har også gått litt i samtaler i komunnen, men der fikk jeg alltid spørsmål hva kan vi hjelpe deg med. Så de bestemte seg etter 4 ganger at de ikke kan hjelpe meg. 

Har ny fastlege som ikke følger meg opp, som sier at bare ta tabletter så vil det gå bra. Har også sendt henvisning til Dps men fikk avslag og har ikke hørt noe fra lege etter det. 

Jeg har levd med psykiske plager lenge, men alltid klart å hjelpe meg selv og levde greit. Jeg hadde hobbyer, livsglede og vilje til det meste. Men den siste tiden har jeg blitt ille. Mistet matlyst, livsglede, har mye uro i meg og katastrofe tanker. Opplever også varme i brystet og utslett innimellom. Jeg er ufør, og er stortsett hjemme hver dag. Går sjeldent ut. Jeg tvinger meg selv til ting, gå tur, være sosial men viljen er borte. Jeg har det best og lettest når jeg sover, det er da jeg puster ut. Men med en gang jeg står opp begynner kampen min. Dagen er vanskelig. Jeg ser andre hvor mye livsglede de har og spør meg selv hvorfor kan ikke jeg være slik. 

Jeg har en mann som er alt for meg. Og jeg tenker mye på han også, hvordan han klarer å leve med meg og hva slags liv han har med meg. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe meg selv. 

Har dere råd til meg? Hva skal jeg gjøre? 

Jeg har mørke og tunge tanker hele tiden og er så utslitt.

Vær så snill kom med noen råd til meg, jeg trenger det virkelig   

Anonymkode: 7d59b...b2d

Men hva svarte du de kommunen når de spurte hva du trengte?

Anonymkode: 59924...504

[Andrine&]

Det er ikke hjelp å få… Psykisk helse blir ikke behandlet som en reel sykdom. Du må forsøke å hjelpe deg selv dessverre 

[AnonymBruker]

Du må begynne å hjelpe deg selv, ta ansvar for egen helse og eget liv. Du kan ikke gå i behandling/samtaler resten av livet. Da må du i så fall betale det av egen lomme. 

Det er ingen forskning som viser at årevis i behandling har noe for seg, tvert i mot! 

Anonymkode: 6ed58...be5