Rådgivning

[Gjest Gjest_Maverick_*]

Min kone og jeg har vært gift siden 2001, forlovet siden 1997 og ble sammen i 1995. Vi har vært samboere omtrent siden vi ble sammen. I 2003 fikk vi et barn som jeg prioriterer veldig høyt. Min kone er 28 og jeg er 33.

Nå har det derimot oppstått en "krise" i vårt forhold og som gjør meg veldig vondt og redd for utfallet av... Det startet for ca. 4 uker siden da min kone sa at "vi må snakke sammen"... (disse ordene er jo bekymringsfulle i seg selv.....)

Problemet/utfordringen er at min kone studerer heltid (1. året jordmor som er et 2-årig studie), samt at hun har en 25% stilling ved siden av (på sykehus). Selv har jeg en ganske krevende jobb hvor også enkelte helger blir brukt til jobbing.

I høst var min kone i praksis på et sykehus et stykke unna der vi bor og hun var dermed ukependler. Hun var med andre ord hjemme i helgene. Hun bodde der sammen med ei venninne som også studerer jordmor. Totalt dreide det seg om 15 uker.

Min kone og venninnen hadde det veldig fint sammen og kunne dele erfaringer, gleder og sorger i forbindelse med praksisperioden. Min kone opplevde derimot noen konflikter med en av de andre ansatte på sykehuset noe som hun har tatt veldig tungt, og da mener jeg veldig tungt!!. Og dette har nok vært en utløsende faktor til at hun har blitt misfornøyd med forholdet vårt. Hun mener at jeg ikke har støttet henne nok både når det gjelder den situasjonen som oppstod der nede og studiet generelt. At jeg på en måte har vært likeglad på om hun skulle begynne å studere eller ikke. Dette er selvfølgelig feil, men jeg kunne sikkert uttrykt meg klarere på at " dette må du bare gjøre, vi skal klare det, etc.", samt vist et større engasjement i hennes studie/praksisperiode. Til mitt forsvar kan jeg si at det ikke var bare enkelt å være hjemme med en 2 1/2 åring og mye jobbing. Vi levde på en måte litt på hver vår kant..

I kjølevannet av dette har det som det ofte gjør kommet opp en del andre ting som også forværrer situasjonen. Jeg er bl.a noe misfornøyd med at min kone bruker mye tid på sine venninner hvor jeg da har følt meg nedprioritert. Samtidig mener min kone at jeg burde gjort mere sosiale "ting" med mine venner. Jeg føler derimot at jeg jobber så mye at den tiden jeg har til overs ønsker jeg å bruke på min sønn. Det er dessuten 1 times kjøring til mine venner da vi bor på hennes hjemsted.

Hun sier også at tiden hun var i praksis/borte åpnet øynene hennes for at vi kanskje ikke snakker nok sammen. Hun sier at hun aldri har snakket så mye som hun har gjort sammen med venninnen som hun bodde sammen med. Dette har nok blitt et savn hos henne...

Vi har derfor nå startet i rådgivning og håper dette kan hjelpe oss. Vi har begge vært enige om at vi måtte få inne en tredjeperson som er nøytral og kunne sette fokus på enkelte områder. Jeg opplever hele situasjonen som helt forferdelig og jeg går med en klump i magen og er redd for fremtiden vår. Det var rett og slett et sjokk for meg at saken kom opp. Det hjelper heller ikke noe særlig at min kone sier at "jeg kan ikke garantere at vi er gift om et halvt år".... I tillegg så har det blitt vanskelig for henne å si "Jeg elsker deg" og ville ha nærhet til meg...

Dette ble veldig mye og kanskje ikke like interresant, men spørsmålet mitt er om det er andre som har vært til rådgivning og kan dele sine erfaringer. Rådgivning er ikke noe garanti for at dette går bra. Jeg tror til syvende og sist det handler om det fortsatt er igjen noen følelser for den andre. Min kone sier hun trenger tid for å finne ut av ting og få høsten litt på avstand.

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at jeg føler med deg. Det er tungt å stå i en situasjon som din, men det betyr ikke at forholdet er over. Det er viktig å ta hverdagen deres i betraktning, den virker meget hektisk og det er ikke det minste rart at dere ikke har så mye tid til å pleie forholdet.

Jeg ville synes det var bekymringsfullt hvis min kjære behandlet meg slik som din gjør med deg, og jeg er nok enig i at dere trenger noe som kan røske dere litt opp fra den sumpen dere er i nå.

Så til rådgivingsbiten: vi skal starte rådgiving om 2 uker!! Har stor tro på det så lenge begge parter er villige til å gå inn i vanskelige tema. Det er ikke noe vits i å tro at en rådgiver har en "oppskrift" man kan følge for å få det bedre, motivasjon til å redde forholdet er viktigst, så kan en rådgiver hjelpe til med konstruktive forslag til endring. Men det er dere som må gjøre jobben, og det kan være tøft.

I ditt tilfelle virker du bra motivert for å løse problemene og din kjære ikke fullt så motivert. Jeg håper dere virkelig legger deres sjel i dette slik at forholdet har en sjangs.

Jeg tror også at det er viktig å starte med rådgiving FØR forholdet er i en krise. Altfor mange bruker dette som siste utvei, vi skal bruke dette som en "service". Akkurat som biler trenger forhold jevnlig vedlikehold

[maverick]

Jeg stusser i grunnen mest på hvordan det er mulig for noen å bruke mitt registrerte nick som gjest....???

[Annie]

Jeg stusser i grunnen mest på hvordan det er mulig for noen å bruke mitt registrerte nick som gjest....???

←

Trodde det var deg jeg.

[Gjest zebozz]

Først vil jeg si at det var jeg som startet tråden og kan bare beklage at jeg brukte maverick sitt nickname. Velger derfor å bruke et annet nick nå...

Når det er sagt så vil jeg bare følge opp tråden jeg startet angående rådgivning. Det har skjedd veldig mye siden jeg skrev mitt forrige innlegg og da ikke i positiv forstand for min del.... Det blir desverre skilsmisse.

Jeg skriver dette med fare for å være bitter. Forhåpentligvis så skjønner dere litt hvorfor.

Vi har vært hos rådgivning 3 ganger for å prøve å løse problemene, men uten at det har blitt noe bedre. Det virker som min kone ikke har gått inn i dette med ønske om å løse problemene, men nærmest for bruke det som argumentasjon for å skille seg. Jeg tenker da "ovenfor" sine foreldre som hun respekterer veldig høyt.

Det værste som derimot har skjedd er at mellom rådgivningstimene så har min kone vært utro. Hun har hele tiden sagt siden hun tok opp problemene i begynnelsen av januar at dette ikke handler om en tredjepart, men situasjonen mellom henne og meg. Dette viser seg nå at ikke er helt sant. Det handlet ikke bare om problemene mellom oss.... I tillegg så prøvde hun seg med at det ikke var snakk om sex, men ut fra mms meldingene hun har sendt til han så er det tydelig hva som har skjedd.

Jeg oppdaget dette ganske tilfeldig da jeg fant bilder på mobilen som min kone hadde sendt. Hun hadde lagret telefonnummeret på mobilen til denne fyren, men da brukt et damenavn slik at jeg ikke skulle få mistanke... Utspekulert ja!!

Mange spørsmål dukker opp og i dag er jeg bare vanvittig skuffet, deprimert og nærmest i sjokktilstand. Hva er vitsen med å gå til rådgivning når man går bort og er utro mellom de ukentlige timene??? Hva slags samvittighet har man når mannen sitter hjemme med felles barn på 2 år mens hun er ute og er utro. Hvor er respekten for den andre part blitt av.

Det jeg også er skuffet over er at hun overhodet ikke har vært villig til å prøve å løse problemene. Det eneste hun har gjort er å gjøre situasjonen værre. Som nevnt tidligere så tok hun for første gang opp at hun ikke var fornøyd med forholdet vårt i begynnelsen av januar. Jeg har etter det prøvd å ta tak i det, hun har derimot vært utro.... Hun sier hun burde ha tatt opp problemene tidligere i høst, men har valgt å bevare husfreden siden hun var i praksis på ukedagene. Nå synes hun det derimot har gått for lang tid og at det ikke er mulig å gjøre noe med det.... Jeg er igjen veldig overrasket over at hun kan si det. Vi har ikke engang gjort et ærlig forsøk på å finne tilbake.

Jeg tror derimot at hun er forelsket i denne nye fyren og derfor ikke er villig til å prøve å løse problemene. Dette benekter hun, men slik jeg ser det så er det den eneste logiske forklaringen. Hun sier at hun ikke har de "rette" følelsene for meg lenger. Dette er forsåvidt greit nok, men kan det forsvare utroskap?

Nå ender det altså med skilsmisse, kun ca 1 måned etter at hun tok opp problemene. For meg er det ufattelig hvor mye som har skjedd på en måned. Fra en veldig hyggelig jul til skilsmisse i februar?? Jeg håper andre der ute er villig til å jobbe litt hardere for å bevare ekteskapet og ikke velge den letteste utveien å bare si at dette funker ikke... jeg vil skilles.

[Frøken Pus]

Uff.. Det første innlegget ditt lyste av tredjepart/utroskap, og det var bra du fant ut hva som egentlig har skjedd.

Vil bare si at jeg føler med deg, og at du IKKE må ta til deg det din kone har sagt til deg den siste tiden, da hun sannsynligvis bare vil rettferdiggjøre ovenfor seg selv hvorfor hun har falt for en annen. Dessverre er dette et typisk scenario: Man flytter/pendler bort fra familien, begynner å prioritere seg selv, pynte seg, tilbringe tid med venninner. Så kommer det noen som gir komplimenter og ros og den første forelskelsen kan lett bli et faktum.

Statistisk sett så kommer nok ikke dette sidespranget/forholdet til å vare uansett hva som skjer med deres ekteskap. Og er du sikker på at du vil skilles? Du er jo glad i henne og hun er jo mest sannsynlig glad i deg. Still noen krav til henne! Reis bort, nekt henne å treffe denne andre mannen... Hva sier rådgiveren deres til dette egentlig???

Tenk på barnet. Selvfølgelig skal man ikke holde sammen kun for barnets skyld, men som du sier selv: Det har bare gått noen måneder. Det er for tidlig å gi opp et 10 år langt forhold etter et par ukers kamp...

Lykke til!

[Gjest zebozz]

Ja, i ettertid ser jeg jo at det var innlysende at det var en tredjepart inne i bildet. Vi snakket derimot om dette og hun var så klar på at dette dreide seg kun om henne og meg og ingen tredjepart, og jeg må jo kunne stole såpass på min kone.... Tok feil der ja.

I utgangspunktet vil jeg ikke skilles. Hun betyr veldig mye for meg og vi har et fantastisk barn sammen. I tillegg har jeg valgt å etablere meg på hennes hjemsted med bl.a jobb, etc. Det er ikke bare å bryte med alt dette og starte på nytt. På den annen side så er spørsmålet om man skal akseptere utroskap. Jeg føler at det i tillegg til utroskap har kommet opp så mange andre løgner og merkelige historier også.

Det er min kone som er mest klar på at hun vil skilles. Dette standpunktet kom hun til etter den siste rådgivningstimen. Et lite paradoks da man skulle tro at rådgivning ville virke positivt... Det som derimot skjedde på denne timen var at rådgiveren støttet henne på et par fokusområder som gjorde at min kone kunne enklere ta et standpunkt. Hun kom frem til at hvis hun skulle jobbe videre med forholdet vårt så ble det fordi familien og jeg ønsker det og ikke hva hun ville. Ser ikke ut til at hun ønsket å jobbe for det med hensyn til vårt barn engang.

Nå har det gått noen dager hvor jeg har fått tenkt en del og er nok mer positiv enn på flere uker. Kanskje det er like greit at det har blitt sånn. Jeg har ikke vært fornøyd med alat hun har gjort det siste året heller. Tenker spesielt på dette med at hun har nedprioritert familien.

Ja, jeg er veldig glad i henne.... faktisk elsker jeg henne!!! Jeg kan derimot ikke tvinge min kone til å være gift med meg. Det som jeg synes er veldig merkelig er at hun har tatt den avgjørelsen så fort. Det blir på en måte for enkelt!!

[Gjest Gjest]

Helt utenfor tema men...

Jeg stusser i grunnen mest på hvordan det er mulig for noen å bruke mitt registrerte nick som gjest....???

←

Det er så enormt mange nick på dette forumet, at det er nesten umulig å finne noe som ikke er i bruk. Brukte noen andres nick som gjestenick jeg også, helt til jeg oppdaget det fordi jeg fikk litt klager...Så prøvde jeg å registrere meg med eget nick, laget et navn som jeg trodde var ledig...Men det var så likt på et annet nick at det ville være dumt å bruke det. Og da var e-post adressen låst for flere registreringer.... En jobb for adm.!!

Til trådstarter:

Har ikke gått til rådgiving selv, men har opplevd en lignende situasjon.

Pga. hans jobb ble jeg overlatt til meg selv for flere år, og fikk "smaken" på alenelivet. Da mener jeg ikke singellivet, men å bestemme over meg selv, og gjøre litt mer for MEG istedenfor for alle andre, og ikke minst ønsket jeg å finne en mann som brydde seg mere, som kunne snakke og lytte med/på meg. Jeg så mer og mer hvor lite vi hadde sammen (da mener jeg ikke følelser og bånd og sånt) men hva vi gjorde ilag osv. Ting med han som irriterte meg, begynte å irritere meg enda mer. Jeg kom litt på samme nivå som din kone, visste ikke hvor lenge dette ville vare, visste ikke hva jeg ville lenger, følte jeg trengte et nytt liv. Dessverre kunne han ikke snakke om ting, bare flykte enda mer...Så det endte med brudd. Nå angrer jeg på at vi ikke gikk til rådgivning. Vi har snakket en del på egenhånd i ettertid, men det ender som regel i samme tralten..Kunne trengt noen til å styre samtalen. Det jeg HAR sett etter desse samtalene, er at det var mye vi ikke visste da, som jeg har skjønt nå. Mye av det han har følt kan jeg forstå nå, og omvendt; han meg...Synd at vi ikke skjønte dette før. Men det er kanskje ikke for sent for oss heller da.

Uansett, anbefaler deg å ta denne rådgivningen veldig seriøst. Si alt du ønsker å si, og prøv å forstå henne. Det kan hjelpe å få snakke!

[Gjest Gjest]

Upps, leste bare det første innlegget jeg...

Ønsker deg lykke til videre uansett

[Gjest Gjesta]

O/T:

Og da var e-post adressen låst for flere registreringer....  En jobb for adm.!!

Du kan få endret nicket du har registrert til et annet. Bare send en PM til administrator Marianne.

[Gjest zebozz]

Så skulle dette altså ende med skilsmisse... Det er desverre ingen vei tilbake. Min kone er ikke interessert i å prøve å løse noen problemer. Det eneste hun vil er å skilles. Hun sier det har gått for langt og at følelsene for meg ikke lenger er tilstede på samme måte som før. Hun har heller ikke tro på at de vil kunne endre seg ved at vi sammen jobber for å løse det. Det er med andre ord ingenting mer jeg kan gjøre desverre.

Jeg er veldig overrasket over hvor fort dette har gått. Julen var for min del veldig hyggelig og min kone viste ingen tegn på misnøye da. Fikk en kjempfin julegave av henne: Tur med Color Fantasy i mars, som det nå da ikke blir noe av. I januar tok hun opp problemene og vi gikk til rådgivning ganske umiddelbart. Mellom rådgivningstimene var hun utro og i februar vil hun skilles.

Det som skuffer meg mest i tillegg til utroskapen er at vi ikke sammen har prøvd å gjøre noe for å løse problemene. Jeg prøvde etter at hun tok opp problemene i begynnelsen av januar å gjøre noe med det, prate om det og kanskje finne en løsning, men svaret jeg fikk var utroskap og hun ga ingenting tilbake.

Selv om hun sier at det har vært en lenger prosess for henne, at hun har tenkt en stund på at hun ikke har det bra, så hadde vel vært fair å tatt det opp slik at man kunne gjøre noe med det. Er det ikke dette som er å vise respekt for den andre part?

Jeg tror at hun er forelsket i denne "nye" mannen og derfor ikke er mottakelig for noe som helst. Mulig jeg tar feil, men ser ingen annen logisk forklaring siden det har gått så fort.

Vet ikke hva Dere synes, men avgjørelsen om skilsmisse har gått fort?? Er det andre som har noen lignende erfaring.

Vi bor forøvrig sammen enda, men stemning er ikke akkurat kjempehøy, naturlig nok.

[Annie]

Uff da. Skjønner at du ikke er i topp humør om dagen. Unner ingen skilsmisse.

Du sier dette har gått fort. Det er ingen tegn du ikke har sett i det siste fra henne da? Ting hun har sagt som du har tolket feil? Mener da at hun ikke har vært fornøyd med tingenes tilstand osv.

Jeg var den som valgte å gå ut av ekteskapet mitt. Det burde ikke ha kommet som en bombe på eksen min, men det gjorde det tydeligvis. Han hadde ikke tatt det jeg fortalte han seriøst og trodde ikke "det var så viktig for meg".

For meg var det en lang prosess, og jeg ser i ettertid at jeg kanskje kunne vært enda mer tydelig på at jeg ikke trivdes i forholdet, men jeg synd da selv at jeg var det. Det er utrolig vanskelig for den som går, i dette tilfelle din kone, å vite hvor mye man skal si til den man er gift med. "Er det jeg som er rar? Går dette over av seg selv? Blir han mer bekymret om jeg sier noe? Ødelegger jeg mer for oss om jeg sier noe?" osv.

Mange tanker dere sitter igjen med begge to, men hun har nok kommet lengre i prosessen enn du har, siden hun tok det første steget.

[Gjest Gjest]

Så skulle dette altså ende med skilsmisse... Det er desverre ingen vei tilbake. Min kone er ikke interessert i å prøve å løse noen problemer. Det eneste hun vil er å skilles. Hun sier det har gått for langt og at følelsene for meg ikke lenger er tilstede på samme måte som før. Hun har heller ikke tro på at de vil kunne endre seg ved at vi sammen jobber for å løse det. Det er med andre ord ingenting mer jeg kan gjøre desverre.

Jeg er veldig overrasket over hvor fort dette har gått. Julen var for min del veldig hyggelig og min kone viste ingen tegn på misnøye da. Fikk en kjempfin julegave av henne: Tur med Color Fantasy i mars, som det nå da ikke blir noe av. I januar tok hun opp problemene og vi gikk til rådgivning ganske umiddelbart. Mellom rådgivningstimene var hun utro og i februar vil hun skilles.

Det som skuffer meg mest i tillegg til utroskapen er at vi ikke sammen har prøvd å gjøre noe for å løse problemene. Jeg prøvde etter at hun tok opp problemene i begynnelsen av januar å gjøre noe med det, prate om det og kanskje finne en løsning, men svaret jeg fikk var utroskap og hun ga ingenting tilbake.

Selv om hun sier at det har vært en lenger prosess for henne, at hun har tenkt en stund på at hun ikke har det bra, så hadde vel vært fair å tatt det opp slik at man kunne gjøre noe med det. Er det ikke dette som er å vise respekt for den andre part?

Jeg tror at hun er forelsket i denne "nye" mannen og derfor ikke er mottakelig for noe som helst. Mulig jeg tar feil, men ser ingen annen logisk forklaring siden det har gått så fort.

Vet ikke hva Dere synes, men avgjørelsen om skilsmisse har gått fort?? Er det andre som har noen lignende erfaring.

Vi bor forøvrig sammen enda, men stemning er ikke akkurat kjempehøy, naturlig nok.

←

Vært igjennom nøyaktig det samme bare at jeg er dama da. :0) Han dro et slikt stunt. Ikke noe du kan gjøre annet enn å prioritere deg selv og barnet. Forelskelsen gjør henne blind og uimottakelig. La det ligge og gå videre. Har du litt flaks så går det til helvete med hele greia hennes, og hun kommer tiggende tilbake. Da får du sjansen til å si NEI TAKK. Og hvis ikke, så skal du se at drømmedama sitter et sted der ute og venter på akkurat deg...!

Ønsker deg all mulig lykke til videre.

[Gjest zebozz]

Takk for svar. Fint å få høre deres erfaringer. Annie spør om jeg ikke har sett noen tegn på at min kone har vært misfornøyd. Egentlig ikke vil jeg si. Høsten -05 var tøff for oss begge. Min kone var i praksis og ukependlet, mens jeg var hjemme med vår sønn.

Vi hadde en diskusjon hvor det gikk på at jeg savnet henne og følte at hun nedprioriterte oss hjemme til fordel for skole, jobb og venner. Mulig dette var feil av meg da skolen krever mye av studentene og at det også er viktig å være sammen med venner.

I tillegg så var hun som nevnte tidligere skuffet overr at jeg ikke støttet henne nok i forhold til de konfliktene som oppstod mellom henne og en ansatt på sykehuset hvor hun var i praksis. Her kunne jeg nok gjort ting litt annerledes, noe jeg også har sagt til henne. Jeg oppfattet nok ikke situasjonen så alvorlig som den virkelig var. Vi har vært sammen i 10 år og man tar ikke alle problemer som oppstår like alvorlig som i starten. At dette skulle være starten på noe som skulle ende i skilsmisse har vært utenkelig.

For meg er det ikke noe annet alternativ enn å komme seg videre. Men samtidig så er det er ikke enkelt å la alt bare ligge. Jeg er veldig glad i min kone og for meg er dette som en vond drøm..... I min familie og nærmeste vennegjeng så er det ingen som er skilt, så jeg spør meg jo: hvorfor akkurat vi??? Hva har jeg/vi gjort feil? Alle våre venner er veldig overrasket over at dette har skjedd med oss.

Har i kveld (torsdag 3/3) vært på flere visninger i Oslo for å finne meg en leilighet. Det er utrolig rart å gjøre dette..... Ikke akkurat noe jeg hadde tenkt meg for ca 2 mnd. siden.

Skal nok klare meg bra jeg... Heldigvis så har jeg min sønn som jeg kan kose meg med fremover. Ser frem til å bli "ferdig" med dette og komme meg videre. Det tar mye energi og krefter dette her og det har vært mange/mye skuffelser, tårer og bitterhet. Jeg unner ingen en skilsmisse .så folkens ta vare på den du er glad i og husk å ikke ta hverandre for gitt. Jeg har iallefall lært mye den siste tiden..