Føler baby 1 år ikke er glad i meg, råd?

[AnonymBruker]

Jeg føler han er glad i meg, men ikke som i super duper glad og helt avhengig av meg. Når jeg går fra han i barnehagen bryr han seg ikke. Når jeg henter smiler han når han ser meg og blir glad, men ikke overlykkelig om det gir mening. 
 

Eneste gangene jeg merker at han er avhengig av meg er når vi er hjemme. Da blir han hysterisk om jeg reiser meg opp for å hente noe eksempel (sitter alltid å leker med han) og kommer krabbende etter meg. 
 

En ting som også er rart er at han virker enormt knyttet til bestemor (på fars side), han hyler om bestemor bærer han og jeg tar han. Det gjør han ikke om noen tar han fra meg. Det er jo en fin ting men samtidig kjipt. Har jeg gjort noe feil? 

Anonymkode: 960a6...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler han er glad i meg, men ikke som i super duper glad og helt avhengig av meg. Når jeg går fra han i barnehagen bryr han seg ikke. Når jeg henter smiler han når han ser meg og blir glad, men ikke overlykkelig om det gir mening. 
 

Eneste gangene jeg merker at han er avhengig av meg er når vi er hjemme. Da blir han hysterisk om jeg reiser meg opp for å hente noe eksempel (sitter alltid å leker med han) og kommer krabbende etter meg. 
 

En ting som også er rart er at han virker enormt knyttet til bestemor (på fars side), han hyler om bestemor bærer han og jeg tar han. Det gjør han ikke om noen tar han fra meg. Det er jo en fin ting men samtidig kjipt. Har jeg gjort noe feil? 

Anonymkode: 960a6...4ed

Uff.. det er vondt når det er sånn. Har det sånn selv. Hun bryr seg ikke om meg når bestemor er der. Gråter når hun må hjem til oss.. vil helst være hos bestemor..men hjemme går hun etter meg hele tiden.🤷🏼‍♀️ hun går egentlig til hvem som helst…

Anonymkode: 70fa8...6df

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler han er glad i meg, men ikke som i super duper glad og helt avhengig av meg. Når jeg går fra han i barnehagen bryr han seg ikke. Når jeg henter smiler han når han ser meg og blir glad, men ikke overlykkelig om det gir mening. 
 

Eneste gangene jeg merker at han er avhengig av meg er når vi er hjemme. Da blir han hysterisk om jeg reiser meg opp for å hente noe eksempel (sitter alltid å leker med han) og kommer krabbende etter meg. 
 

En ting som også er rart er at han virker enormt knyttet til bestemor (på fars side), han hyler om bestemor bærer han og jeg tar han. Det gjør han ikke om noen tar han fra meg. Det er jo en fin ting men samtidig kjipt. Har jeg gjort noe feil? 

Anonymkode: 960a6...4ed

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Uff.. det er vondt når det er sånn. Har det sånn selv. Hun bryr seg ikke om meg når bestemor er der. Gråter når hun må hjem til oss.. vil helst være hos bestemor..men hjemme går hun etter meg hele tiden.🤷🏼‍♀️ hun går egentlig til hvem som helst…

Anonymkode: 70fa8...6df

Barnet er trygt på dere. Om dere ikke ser det og oversetter det til at barnet ikke er glad i dere, må dere jobbe litt med dere selv. 

Anonymkode: e9632...d87

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også umiddelbart at det handler om trygghet. Jeg elsker mannen min jeg og, men gudbedre, av og til er det godt å være sammen med andre mennesker og 😂

Dårlug sammenligning men. Ettåringen min strekker seg mot tantene i bhg når jeg bærer han inn på avdelingen. Er jo ikke fordi han ikke er glad i meg  

Anonymkode: 6ea1e...607

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tenkte også umiddelbart at det handler om trygghet. Jeg elsker mannen min jeg og, men gudbedre, av og til er det godt å være sammen med andre mennesker og 😂

Dårlug sammenligning men. Ettåringen min strekker seg mot tantene i bhg når jeg bærer han inn på avdelingen. Er jo ikke fordi han ikke er glad i meg  

Anonymkode: 6ea1e...607

Jeg syns det er ganske grei sammenligning! Mennesker, voksne som barn, søker mot andre, uten at det handler om relasjonen deres eller hvor mye kjærlighet de føler for hverandre!

Anonymkode: e9632...d87

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, men støtter meg til at barna mine er trygge på meg, og vet at jeg er der uansett. Bestemor og tante er jo bare på besøk, og er ikke der hele tiden, noe de vet.

Ellers er begge jentene mine på 1 og 2 veldig pappajenter. Vi henter sammen i barnehagen, og de blir kjempeglade for å se meg, men dytter meg nærmest ut av veien når de ser at pappa også er med😅

Til gjengjeld er det bare mamma som duger til avslappet kos, og det er mamma de gråter etter hvis de våkner om natten, så tror de er glade i meg også altså.

Anonymkode: 52a9d...4f9