Depresjon og penger

[AnonymBruker]

Jeg er veldig deprimert fra før av. Det å konstant gå rundt i åresvis med penge mangel gjør meg enda mere deprimert. Fordi alt det som ikke koster penger er jeg lei av fordi det har jeg gjort i årevis. Jeg sliter med å ha en hobby fordi alt koster penger og det er penger jeg ikke har. Flere som har det sånn? Jeg har så vidt råd til mat og regninger. Nå sitter jeg igjen med 1000 kroner og det skal holde i tre uker til. Dette bare suger ut all energien min og all håpet mitt. Det er greit nok hvis det hadde vært sånn her en måned eller ett år. Men når deg har vært sånn her i 25 år så ødelegger det hele livsgleden min og alt føles utholdbart. Jeg er så lei. Lei av livet. Har ikke reist på ferie på 25 år så jeg opplever aldri noe nytt da alt koster penger. Jeg har så lyst til å melde meg på kurs men det går ikke. I tillegg har jeg angst og det gjør at jeg isolerer meg helt. Ikke har jeg venner og jeg føler som jeg ikke er noe på stell. Er det flere som også er lei? 

Anonymkode: 02a71...92f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye penger jeg heller, men jeg har uansett ikke overskudd til å gjøre noe som koster penger. Kanskje det betyr at jeg er deprimert, eller det burde gjøre meg deprimert, men det føles ikke sånn.

Anonymkode: 7f579...d64

[Marvels]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er veldig deprimert fra før av. Det å konstant gå rundt i åresvis med penge mangel gjør meg enda mere deprimert. Fordi alt det som ikke koster penger er jeg lei av fordi det har jeg gjort i årevis. Jeg sliter med å ha en hobby fordi alt koster penger og det er penger jeg ikke har. Flere som har det sånn? Jeg har så vidt råd til mat og regninger. Nå sitter jeg igjen med 1000 kroner og det skal holde i tre uker til. Dette bare suger ut all energien min og all håpet mitt. Det er greit nok hvis det hadde vært sånn her en måned eller ett år. Men når deg har vært sånn her i 25 år så ødelegger det hele livsgleden min og alt føles utholdbart. Jeg er så lei. Lei av livet. Har ikke reist på ferie på 25 år så jeg opplever aldri noe nytt da alt koster penger. Jeg har så lyst til å melde meg på kurs men det går ikke. I tillegg har jeg angst og det gjør at jeg isolerer meg helt. Ikke har jeg venner og jeg føler som jeg ikke er noe på stell. Er det flere som også er lei? 

Anonymkode: 02a71...92f

Hva er grunnen til at du har så lite penger? Yrke, utdanning? Har du eventuelt mulighet til å øke kompetansen din gjennom kurs eller utdanninger? Høgskoler og universiteter koster jo kun studentavgiften, men er ellers gratis i Norge. Både mannen og jeg tok mastergrader og videreutdanning etter mastergrad samtidig som vi har to små barn, så det er faktisk mulig ❤️ (mener ikke at du skal gjøre det samme altså, men ønsker å vise et eksempel på at det er muligheter for å øke kompetansen/omskolere seg, også som voksen). For oss førte dette til bedre jobb og betraktelig bedre lønn. Mange universiteter og høgskoler kan også tilrettelegge for deg hvis du har behov (jeg ser du skriver om angst). Det finnes også de universiteter som fører bachelorgrader som nettstudier (blant annet Universitet i Tromsø vet jeg). 

Jeg skal ærlig si at jeg en gang var akkurat på samme plass som du er nå. Helt ubrukelig følte jeg meg, og selvfølelse og selvtillit var på bunn. Jeg fant ikke mye mening med livet, og jeg følte faktisk en skuffelse hver dag når jeg våknet. Litt første råd er å skaffe deg profesjonell hjelp til å sortere tanker og følelser.

Jeg vet dette høres brutalt ut, for det gjorde det for meg den gangen også: jeg hadde en god venninne (vi er fortsatt like gode venner ❤️) som rett og slett sa at jeg har alle muligheter her i Norge. Jeg kan føle meg så udugelig og liten jeg bare ønsker, men jeg kan ikke hjelpe meg selv hvis ikke jeg tar tak i mitt eget liv og mitt eget problem. Hva kunne jeg gjøre for å forbedre alt det jeg følte var negativt og umulig? Jeg satt meg ned og skrev en liste over alt jeg følte negativt. Også skulle jeg finne finne eventuelle løsninger på disse punktene. Dette gjelder både store og små problemer, og noen av løsningene var tiltak som ville ta lang tid, så jeg startet i det små ❤️ man er sin egen lykkessmed, og man skal være snill med seg selv, men også kunne ha forventinger til seg selv. Du er den som sitter med all makt over deg selv, og jeg skal love deg at selv om det kanskje føles umulig i dag, så er det faktisk ikke umulig! Ett steg av gangen. Dette klarer du å komme deg ut av ❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet så får ikke tatt en utdanning eller skole eller noe. Men jeg har så lyst til å bruke penger uten å måtte telle hver eneste krone i butikken. Blir så sliten av å alltid være blakk. Jeg er dypt deprimert, angst og masse annet men jeg har jo ingen livsglede når alt koster penger. Jeg lever ikke, bare overlever.

Anonymkode: 02a71...92f

[Marvels]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er uføretrygdet så får ikke tatt en utdanning eller skole eller noe. Men jeg har så lyst til å bruke penger uten å måtte telle hver eneste krone i butikken. Blir så sliten av å alltid være blakk. Jeg er dypt deprimert, angst og masse annet men jeg har jo ingen livsglede når alt koster penger. Jeg lever ikke, bare overlever.

Anonymkode: 02a71...92f

Som uføretrygdet har man rett til å studere på lik linje som alle andre 🙂 dette går ikke på bekostning av uføretrygden ❤️

[AnonymBruker]

Marvels skrev (18 minutter siden):

Som uføretrygdet har man rett til å studere på lik linje som alle andre 🙂 dette går ikke på bekostning av uføretrygden ❤️

Kanskje ikke så motiverende å sette seg på skolebenken som 50-åring sammen med 16 år gamle ungdommer. Voksenopplæring el privatist er det mange uføre som ikke har penger til.

Anonymkode: f0791...b90

[Marvels]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje ikke så motiverende å sette seg på skolebenken som 50-åring sammen med 16 år gamle ungdommer. Voksenopplæring el privatist er det mange uføre som ikke har penger til.

Anonymkode: f0791...b90

Det var kun et motargument til påstanden " Jeg er uføretrygdet så får ikke tatt en utdanning eller skole eller noe") 🙂 jeg har selv studert sammen med godt voksne mennesker med voksne barn. Da jeg tok masteren var det tre stk mellom 40-50 årene med større/voksne barn.  Man kan også komme inn på studier (bachelor) via realkompetanse 🙂 jeg prøver kun å formidle det, og fortelle at det ikke er kun unge mennesker som studerer. Og hvorfor skal dette være en hindring? Man gjør det jo for seg selv og sitt liv ❤️ jeg skjønner selvsagt at det har mye med motivasjon å gjøre, men det er mange muligheter, og mye hjelp å få om man bruker tid på å få riktig veiledning ❤️

om man ikke har penger til privatistutdanning er dette noe nav kan hjelpe deg med 🙂 dette gjelder også omskolering  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er uføretrygdet så får ikke tatt en utdanning eller skole eller noe. Men jeg har så lyst til å bruke penger uten å måtte telle hver eneste krone i butikken. Blir så sliten av å alltid være blakk. Jeg er dypt deprimert, angst og masse annet men jeg har jo ingen livsglede når alt koster penger. Jeg lever ikke, bare overlever.

Anonymkode: 02a71...92f

Du kan fint studere samtidig som du er uføretrygdet. Du kan tom få lån i statens lånekasse selv om du også har ufør. Det er mange fag du kan ta som gjør at du kan ha en liten ekstrajobb og kanskje jobbe hjemmefra om angsten tar tak ellers. 
Du virker veldig fastlåst i tankegangen din og selvmedlidenhet gir sjelden en løsning på depresjon. Og nei, alt koster ikke penger av ting som gir livsglede. Økonomi er ikke hovedproblemet ditt, depresjonen er det. 

Anonymkode: 68b1f...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du kan fint studere samtidig som du er uføretrygdet. Du kan tom få lån i statens lånekasse selv om du også har ufør. Det er mange fag du kan ta som gjør at du kan ha en liten ekstrajobb og kanskje jobbe hjemmefra om angsten tar tak ellers. 
Du virker veldig fastlåst i tankegangen din og selvmedlidenhet gir sjelden en løsning på depresjon. Og nei, alt koster ikke penger av ting som gir livsglede. Økonomi er ikke hovedproblemet ditt, depresjonen er det. 

Anonymkode: 68b1f...937

Har du selv dårlig økonomi du som skriver dette? Neppe.Jeg vet godt hvordan dårlig økonomi ødelegger nattesøvn ,gir kroppslige symptomer.Aldri ha mulighet til å reise på en hytte eller ta en ferie.Ikke råd til kino eller spise ute. Jeg vokste opp i fattigdom.

Anonymkode: 5961f...a32

[AnonymBruker]

Vel, enten kan du fortsette å marinere i misnøye i 25 år til, eller så kan du bestemme at du skal kjempe (selv om det også er tøft, men når du sier livet ditt er såpass elendig nå, så har du egentlig ingenting å tape) for å få et bedre liv. Støtter de rådene du har fått om utdanning. Er du klar over hvor mye muligheter du har? Vi tilrettelegger og sponser så det holder. Det eneste som stopper deg er deg selv. 

Jeg mener, du kan gjerne klage, og det er synd at du har det sånn, men skal livet ditt fremover bare være bittert? Du har faktisk muligheter til å endre det. 

Anonymkode: ac95c...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er uføretrygdet så får ikke tatt en utdanning eller skole eller noe. Men jeg har så lyst til å bruke penger uten å måtte telle hver eneste krone i butikken. Blir så sliten av å alltid være blakk. Jeg er dypt deprimert, angst og masse annet men jeg har jo ingen livsglede når alt koster penger. Jeg lever ikke, bare overlever.

Anonymkode: 02a71...92f

Slik er det å være yrkesaktiv også... Næ,vi får begynne å spekulere i aksjer tror jeg 🙂

Anonymkode: 1876b...6c0

[AnonymBruker]

Marvels skrev (9 timer siden):

Hva er grunnen til at du har så lite penger? Yrke, utdanning? Har du eventuelt mulighet til å øke kompetansen din gjennom kurs eller utdanninger? Høgskoler og universiteter koster jo kun studentavgiften, men er ellers gratis i Norge. Både mannen og jeg tok mastergrader og videreutdanning etter mastergrad samtidig som vi har to små barn, så det er faktisk mulig ❤️ (mener ikke at du skal gjøre det samme altså, men ønsker å vise et eksempel på at det er muligheter for å øke kompetansen/omskolere seg, også som voksen). For oss førte dette til bedre jobb og betraktelig bedre lønn. Mange universiteter og høgskoler kan også tilrettelegge for deg hvis du har behov (jeg ser du skriver om angst). Det finnes også de universiteter som fører bachelorgrader som nettstudier (blant annet Universitet i Tromsø vet jeg). 

Jeg skal ærlig si at jeg en gang var akkurat på samme plass som du er nå. Helt ubrukelig følte jeg meg, og selvfølelse og selvtillit var på bunn. Jeg fant ikke mye mening med livet, og jeg følte faktisk en skuffelse hver dag når jeg våknet. Litt første råd er å skaffe deg profesjonell hjelp til å sortere tanker og følelser.

Jeg vet dette høres brutalt ut, for det gjorde det for meg den gangen også: jeg hadde en god venninne (vi er fortsatt like gode venner ❤️) som rett og slett sa at jeg har alle muligheter her i Norge. Jeg kan føle meg så udugelig og liten jeg bare ønsker, men jeg kan ikke hjelpe meg selv hvis ikke jeg tar tak i mitt eget liv og mitt eget problem. Hva kunne jeg gjøre for å forbedre alt det jeg følte var negativt og umulig? Jeg satt meg ned og skrev en liste over alt jeg følte negativt. Også skulle jeg finne finne eventuelle løsninger på disse punktene. Dette gjelder både store og små problemer, og noen av løsningene var tiltak som ville ta lang tid, så jeg startet i det små ❤️ man er sin egen lykkessmed, og man skal være snill med seg selv, men også kunne ha forventinger til seg selv. Du er den som sitter med all makt over deg selv, og jeg skal love deg at selv om det kanskje føles umulig i dag, så er det faktisk ikke umulig! Ett steg av gangen. Dette klarer du å komme deg ut av ❤️

 

Den er litt farlig den tanken om at du kan få alt du vil bare du jobber for det. At du har jobbet og tatt mastergrad samtidig betyr ikke at alle kan det. Etter mange år med dårlig helse prøvde jeg å bryte mønsteret ved å studere til å få meg en bedre betalt jobb. Men jeg klarte ikke å jobbe hundre prosent i tillegg, så jeg måtte jobbe redusert i et allerede lavtlønnet yrke. Også det ble for mye for meg og selv om jeg utrolig nok kom gjennom studiet så kollapset jeg bare et år inn i ny jobb og har fått et ekstremt lavt beregningsgrunnlag på grunn av dette. Så jeg kjenner meg veldig igjen i ts sin situasjon. Man lurer på meningen med livet når det bare handler om å overleve og det ikke er penger til å gjøre hyggelige ting. Når folk sier sånt som du gjør så føler man bare enda mer skam. Hvorfor får jeg det ikke til? Om jeg bare ville det nok. Osv. Ja jeg har vært i behandling for helseutfordringene, det er ikke slik at jeg ikke tar tak i det men jobber aktivt med det hver eneste dag. Får ikke så mye hjelp i helsevesenet dessverre. 

Anonymkode: fb329...819

[Marvels]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den er litt farlig den tanken om at du kan få alt du vil bare du jobber for det. At du har jobbet og tatt mastergrad samtidig betyr ikke at alle kan det. Etter mange år med dårlig helse prøvde jeg å bryte mønsteret ved å studere til å få meg en bedre betalt jobb. Men jeg klarte ikke å jobbe hundre prosent i tillegg, så jeg måtte jobbe redusert i et allerede lavtlønnet yrke. Også det ble for mye for meg og selv om jeg utrolig nok kom gjennom studiet så kollapset jeg bare et år inn i ny jobb og har fått et ekstremt lavt beregningsgrunnlag på grunn av dette. Så jeg kjenner meg veldig igjen i ts sin situasjon. Man lurer på meningen med livet når det bare handler om å overleve og det ikke er penger til å gjøre hyggelige ting. Når folk sier sånt som du gjør så føler man bare enda mer skam. Hvorfor får jeg det ikke til? Om jeg bare ville det nok. Osv. Ja jeg har vært i behandling for helseutfordringene, det er ikke slik at jeg ikke tar tak i det men jobber aktivt med det hver eneste dag. Får ikke så mye hjelp i helsevesenet dessverre. 

Anonymkode: fb329...819

Jeg skrev i innlegget at dette noe jeg selvfølgelig ikke mener hun absolutt må gjøre, men grunnen til at jeg skriver dette er for å vise at det ikke kan kalles for umulig ❤️ selv er jeg utrolig stolt av det jeg fikk til og det handler ikke kun om hardt arbeid (og hele den mentaliteten), men at det ikke er umulig å jobbe seg ut av dårlige mønster ved å tilrettelegge og begynne å sette realistiske krav til meg selv. Jeg selv jobbet også i lavtlønnsyrke før dette, og hadde så vidt rød til smør på brødskiva. I tillegg har jeg fibromyalgi som gjør at jeg ofte har store smerter og må bruke en del tid på trening for å holde det i sjakk.

Man trenger nødvendigvis ikke å jobbe ved siden av heller. Ts er ufør, da kan hun studere både fulltid eller heltid uten å miste utbetalingen sin. Ingenting bør gjøres på én gang, og studier kan også tas over tid. 

Snakker man med studiested tilrettelegger de hele studieløpet for deg hvis du har fysisk eller psykisk sykdom om det er behov 😁 det gjelder se muligheter!

Det var ment som motivasjon, rett og slett. For det er selvdestruktiv å gå rundt i en slikt mønster og lete etter selvmedlidenhet fra andre (selv om jeg skjønner at økonomi og depresjon henger sammen på et vis - som sagt - jeg har vært i situasjonen selv en gang i tiden). Men det hjelper heller ikke å dyrke håpløsheten og en tankegang som kjører en selv helt fast i en ond sirkel ( og det var her venninnen min kom på banen og hjalp meg med å bryte dette mønsteret). Å kalle dette umulig er ikke greit, for folk gjør deg hver dag, jobber seg videre, men man trenger ofte hjelp på veien til å bryte mønster ❤️Hva er eventuelt alternativet ❤️

Endret 28. februar 2024 av Marvels

[imagineme]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er veldig deprimert fra før av. Det å konstant gå rundt i åresvis med penge mangel gjør meg enda mere deprimert. Fordi alt det som ikke koster penger er jeg lei av fordi det har jeg gjort i årevis. Jeg sliter med å ha en hobby fordi alt koster penger og det er penger jeg ikke har. Flere som har det sånn? Jeg har så vidt råd til mat og regninger. Nå sitter jeg igjen med 1000 kroner og det skal holde i tre uker til. Dette bare suger ut all energien min og all håpet mitt. Det er greit nok hvis det hadde vært sånn her en måned eller ett år. Men når deg har vært sånn her i 25 år så ødelegger det hele livsgleden min og alt føles utholdbart. Jeg er så lei. Lei av livet. Har ikke reist på ferie på 25 år så jeg opplever aldri noe nytt da alt koster penger. Jeg har så lyst til å melde meg på kurs men det går ikke. I tillegg har jeg angst og det gjør at jeg isolerer meg helt. Ikke har jeg venner og jeg føler som jeg ikke er noe på stell. Er det flere som også er lei? 

Anonymkode: 02a71...92f

Hva har du gjort for å forsøke å rette opp situasjonen du er kommet i da? Hvilke tiltak har du gjort?

Det kan være veldig bekymringsverdig å ha lite penger hver eneste måned, men på tross av at du er uføretrygded så kan du, dersom du ønsker gjøre tiltak. Ofte er den største utfordringen å faktisk iverksette.