Gå inn i noe nytt uten dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt for åtte mnd siden. Var samboere i ti år og det var dårlig de siste årene. Han var utro ganske tidlig og senere prøvde han å være det flere ganger med ulike damer..... Jeg var følelsesmessig ferdig med han lenge før bruddet, helt ferdig med han, og er klar for noe nytt nå.  

Pga barn må jeg  nødvendigvis ha kontakt med eksen, men han gjør det ikke lett. Sender meg meldinger om hvor mye han fortsatt elsker meg, savner meg, at han går til psykolog, at han livet hans er ødelagt, at han gråter døgnet rundt og knapt kan komme seg ut av døra. 

Jeg er ikke sint på han lenger, jeg er ferdig med utroskap og alt det andre som var dårlig. Jeg vil bare gå videre. Noe som er vanskelig når han hele tiden skriver slike ting til meg og gjør at jeg blir lei meg. Jeg vet ikke hva det er, men det gjør noe med meg. 

Nå har jeg møtt en annen jeg er betatt av, og har lyst til å prøve å se om det kan bli noe, men jeg synes det er så leit at jeg klarer å kjenne på den gleden det burde være. Jeg vil så gjerne rope ut at jeg er forelska og glede meg over det, men så føler jeg at jeg sniker meg rundt og gjemmer på det for å hindre mer såre følelser fra han jeg har kasta ut - selv om han var et rasshøl synes jeg nå han er stakkarslig og patetisk, så mye at jeg nesten synes synd på han. Forstår ikke følelsene mine. Er dette normalt? Er det jeg som bør gå i terapi 😵? 

Anonymkode: ed202...479

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du får sympati med han når han virker så langt nede. Men utifra det du skriver om at han var utro, syntes jeg du heller bør fokusere på det. Det er rasshøloppførsel og fortjener ingen sympati. Bare gå videre med god samvittighet. For du gjør ingenting galt.

Anonymkode: 0bbd9...a8e

[Gjest WhisperingWind]

Han er fremdeles et rasshøl som sender deg all hans emosjonelle bagasje for dritt han påførte deg og seg selv.

Du skylder han ikke en dritt. 
 

Lev ditt liv på dine premisser. Ignorer alt med eks som ikke omhandler barna. Jeg har null kontakt med min eks utenom ting som er relatert til ungen.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Her var ikke eksen utro da, du har mindre grunn til å kjenne på det enn jeg hadde, men selv etter 10 år er jeg ikke helt komfortabel med at han skal vite om ev. dating. Jeg har ikke vært i et seriøst forhold siden bruddet, og det kommer nok mye av at jeg ikke klarer å riste av meg dårlig samvittighet. I starten prøvde han å få meg tilbake, men de siste årene har det gått greit. Likevel føler jeg meg skyldig av en eller annen grunn. Jeg gjorde det aldri slutt fordi jeg ville finne en "ny og bedre", så da føltes det feil å skulle erstatte ham med noen andre, at jeg burde holde meg singel når jeg ikke kunne få det til å fungere med faren til ungene.

Anonymkode: a1760...694

[AnonymBruker]

Denne tråden er interessant å lese. 

Du har ingen grunn til å føle på skyld. Allikevel gjør du det. Det er sikkert ingenting noen her kan si som får det til å gå bort. Kanskje du bare må jobbe deg gjennom det. Kanskje med hjelp fra psykolog. 

Interessant å lese ..694 sin kommentar også. Den kjenner jeg meg igjen i. Jeg er mann, men så meg nødt til å bryte ut av et veldig langt ekteskap preget av lange konflikter og depresjon som brøt oss begge ned tross uttallige forsøk på å fikse det. Intensjonen min var å få fred og ro og være for meg selv. Men begynte etter hvert å treffe noen damer. Det har ikke blitt noe ut av det, men det har vært noen hyggelige dates. Merker jeg kjenner på skyld. Om ikke så mye for eksen, så for familien. Føler nesten jeg må leve et dobbeltliv. 

Håper det går over. Ingen grunn til å føle slikt. Og du, TS, har mindre grunn enn de fleste. Fokuser på deg selv, du nå, og tillat deg litt positive opplevelser. 

Anonymkode: 827fb...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Pga barn må jeg  nødvendigvis ha kontakt med eksen, men han gjør det ikke lett. Sender meg meldinger om hvor mye han fortsatt elsker meg, savner meg, at han går til psykolog, at han livet hans er ødelagt, at han gråter døgnet rundt og knapt kan komme seg ut av døra. 

Jeg tror du skal begynne her. Dette bør du ta tak i uavhengig av en ny partner. Du er nok sannsynligvis for snill, men til syvende og sist blir det bare seigpining. Enhver respons fra din side på disse sakene tar han som et tegn på at du bryr deg om han på et personlig plan, og da kommer han seg ikke videre.

Neste gang han skriver slike ting tror jeg du får si at du ikke kan forholde deg til disse tingene og at det er best for dere begge to at dere fokuserer på barna. Når han utleverer seg selv på denne måten så er det fordi han oppfatter at dere står i et tillitsforhold. Men det kan dere ikke gjøre.

Anonymkode: d417d...7a0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror du skal begynne her. Dette bør du ta tak i uavhengig av en ny partner. Du er nok sannsynligvis for snill, men til syvende og sist blir det bare seigpining. Enhver respons fra din side på disse sakene tar han som et tegn på at du bryr deg om han på et personlig plan, og da kommer han seg ikke videre.

Neste gang han skriver slike ting tror jeg du får si at du ikke kan forholde deg til disse tingene og at det er best for dere begge to at dere fokuserer på barna. Når han utleverer seg selv på denne måten så er det fordi han oppfatter at dere står i et tillitsforhold. Men det kan dere ikke gjøre.

Anonymkode: d417d...7a0

Enig. 

Jeg synes det er rart at han går til psykolog og allikevel holder på sånn. Det tror jeg ikke psykologen har anbefalt. Du bør markere grenser her. Trenger ikke skape konflikt av det. Bare være myndig og klar og si du trenger avstanden. Samarbeid om barna verdsettes høyt men dere to må respektere hverandres grenser (dvs han må respektere dine! ). Har han problemer med det bør han ta opp det med psykologen. 

Anonymkode: 827fb...f8e

[AnonymBruker]

Det snakkes for lite om dette. Jeg sliter også veldig med dårlig samvittighet etter samlivsbrudd. Vet vi aldri skal bli sammen igjen, men å gå videre føles som en svik mot den familien man var. Men jeg kan ikke leve alene resten av livet, så prøver jobbe med de tankene og følelsene. Er nesten blitt som demoner i hodet, noen dager veldig ille. Føler man svikter barna om man finner seg en ny og følelsen av dobbeltliv henger over en konstant. 

Anonymkode: 66c77...ad1

[AnonymBruker]

Herlighet! Og jeg trodde jeg var alene!

Ingen jeg har pratet med om dette har klart å forstå. De mener jeg fortsatt har følelser for eksen, og da blir jeg litt frustrert. For det er den dårlige samvittigheten for barna, familien. 
 

Anonymkode: 6e664...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herlighet! Og jeg trodde jeg var alene!

Ingen jeg har pratet med om dette har klart å forstå. De mener jeg fortsatt har følelser for eksen, og da blir jeg litt frustrert. For det er den dårlige samvittigheten for barna, familien. 
 

Anonymkode: 6e664...070

Selv om det er kjipt å ha det sånn er jeg glad jeg ikke er alene. Kanskje er jeg ikke så unormal som jeg tror. 

Jeg ser jo andre starte sine nye liv etter brudd, de treffer en annen, og oppfører seg som om de alltid har vært et par, gifter seg, lever livet og ser ut som om de legger alt det gamle bak seg uten skyldfølelsen jeg sliter med.

Skyld, men også en dose skam over at jeg er klar for å binde meg til "enda" en ny mann (bare tull selvsagt, jeg er 41 og har hatt to kjærester i hele mitt liv). Men jeg har ikke lyst til å sitte i den skammekroken for alltid. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme ut av den dessverre.. 

Anonymkode: ed202...479

[Gjest Luksusbia]

Empatiske kvinner sliter ofte med dårlig samvittighet uten grunn

[Odine]

Har samme problemet. Sliter med empati for hist og pist, og føler jeg og kjæresten må luske oss rundt pga eksmann. Eksmann ville ikke ha meg mer, men jeg skal heller ikke ha noen andre. Er ikke begeistra for at barna har fått et godt forhold til kjæresten..

Har derfor ingen tips😅😂 Det går nok over. 

Endret 1. mars 2024 av Odine

[AnonymBruker]

Hver gang - hver eneste gang - han sender melding om at han elsker deg, savner deg, er ødelagt etc og du kjenner på dårlig samvittighet, så finn deg et speil, se deg selv i øynene og si 'det er ikke mitt problem, det skulle han ha tenkt på før han valgte å være utro'. 

Han valgte å ødelegge forholdet, nå kjenner han på konsekvensene av sine handlinger. Synd for ham.

Anonymkode: 1f11c...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2024 den 16.14):

Denne tråden er interessant å lese. 

Du har ingen grunn til å føle på skyld. Allikevel gjør du det. Det er sikkert ingenting noen her kan si som får det til å gå bort. Kanskje du bare må jobbe deg gjennom det. Kanskje med hjelp fra psykolog. 

Interessant å lese ..694 sin kommentar også. Den kjenner jeg meg igjen i. Jeg er mann, men så meg nødt til å bryte ut av et veldig langt ekteskap preget av lange konflikter og depresjon som brøt oss begge ned tross uttallige forsøk på å fikse det. Intensjonen min var å få fred og ro og være for meg selv. Men begynte etter hvert å treffe noen damer. Det har ikke blitt noe ut av det, men det har vært noen hyggelige dates. Merker jeg kjenner på skyld. Om ikke så mye for eksen, så for familien. Føler nesten jeg må leve et dobbeltliv. 

Håper det går over. Ingen grunn til å føle slikt. Og du, TS, har mindre grunn enn de fleste. Fokuser på deg selv, du nå, og tillat deg litt positive opplevelser. 

Anonymkode: 827fb...f8e

Hei, jeg er en kvinne som er i samme situasjon som det høres ut som du og eksen din var i. Jeg ville høre med deg som mann om det var noe din eks kunne gjort for å redde forholdet. Vi har lange konflikter, depresjon periodevis hos begge, og utallige forsøk. Begge er på randen. Men jeg vil virkelig gjøre alt for å redde det. Har du noen ting du vet at du hadde satt pris på hvis din partner hadde gjort på den tiden for å løse ting? 

Anonymkode: 9d6c8...8ed