18 år og "gir opp" som hundeeier? Feigt?

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt alternativer først. Her i nabolaget er det to brødre som går fast tur med en hund rett etter skolen, før eier er hjemme fra jobb. Det er lønnet, men vet ikke hvor mye de får. Guttene er 11 og 13. Jobber eier overtid, så tar de hunden med hjem til seg til eier kommer hjem. De har også lov til å oppholde seg inne hos eier, men de pleier ikke det. Kan det være et alternativ? Da må du ikke skynde deg hjem, men det er klart at du må hjem uansett. Hunden blir jo alene i mange timer. 

Hva med avlastningshjem? Ser ofte på finn.no at folk søker avlastningshjem til dyra. Noen ganger etterspørs det helger, eller i ferier eller på fast basis, som delt omsorg for barn. Jeg har også sett noen som ønsket fosterhjem for ett år, lurer på om det var jobbreise.

Det er derimot en mulighet for at det beste for hunden er å omplassere ham og gi ham et godt hjem på sine eldre dager. 

Anonymkode: f03c2...a6a

[Mardina]

Sofakona skrev (6 timer siden):

Om du ikke har en jakt hund eller gjeter hund må du ikke gå 3 turer hverdag..men dette høres jo ikke ut som du burde har hund .om du kommer på skolen må du gi fra deg hunden. 

Alle hunder fortjener 3 turer om dagen 😊 Ellers så er det ikke noe poeng i å ha hund. Det krever ikke så mye tid å gå 3 turer hver dag 😊

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese…. Det er trasig at dine foreldre ikke er villig til å støtte eller hjelpe deg slik at du kan nå dine mål. Her bør de stille og og dele ansvaret for hunden når du trenger det både for studier og et sosialt liv. Du må snakke med dem, og dersom det blir «leven» som du skriver - så si at det ikke løser noe dersom de kjefter og kommer med frasen «hva var det vi sa….». 

Anonymkode: 53c40...08e

[Gliffy]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, det er nettopp dét. Vi er en liten familie med relativt høy gjennomsnittsalder. Hunden min veier 25 kg+ og de er alle for skrøpelige til å holde han igjen hvis han skulle ha bestemt seg i båndet f.eks.

 

Det er nok noe av grunnen til at jeg unngår å gjennomføre det, at han kan bli omplassert til noen helt fremmede. 

Jeg vet også at når jeg etterhvert tar det opp med foreldrene mine, kommer de til å begynne å belære meg "hva var det jeg sa? Jeg visste det kom til å bli sånn her", så vet jeg de blir sinte og nekter å snakke med meg. Det er veldig vanskelig å skulle gå inn for å skape sånn dårlig stemning.

Anonymkode: fc817...4c7

Ærlig talt, de blir sinte og nekter å snakke med sitt eget barn! Fordi man tok en lite gjennomtenkt beslutning som 15-åring?

Foreldrene dine virker skikkelig kjipe, ts. Ikke bry deg om hva de sier. Det virker faktisk som det er du som er den voksne her. Omplasser hunden og fortell det til dine foreldre etterpå, de har egentlig ingenting med å mene så mye om dette når de uansett ikke har vært delaktig med hunden.

[Hareena]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette var trist å lese…. Det er trasig at dine foreldre ikke er villig til å støtte eller hjelpe deg slik at du kan nå dine mål. Her bør de stille og og dele ansvaret for hunden når du trenger det både for studier og et sosialt liv. Du må snakke med dem, og dersom det blir «leven» som du skriver - så si at det ikke løser noe dersom de kjefter og kommer med frasen «hva var det vi sa….». 

Anonymkode: 53c40...08e

Nei, jeg synes ikke det er trasig at foreldrene ikke er av type curlingforeldre. Det virker også som ts prøver å spille ut mobbeofferkortet for å høste sympati og foreldrekritikk. Jeg mener ts derimot framstår som ambisiøs og målbevisst og burde forlengst innsett det som de fleste foreslår her - omplassering.

Jeg forstår det blir både vondt og sårt, men det er en av livets motbakker som må forseres og forhåpentligvis fører til veloverveide beslutninger i framtida.

Endret 28. februar 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Hareena skrev (12 timer siden):

Nei, jeg synes ikke det er trasig at foreldrene ikke er av type curlingforeldre. Det virker også som ts prøver å spille ut mobbeofferkortet for å høste sympati og foreldrekritikk. Jeg mener ts derimot framstår som ambisiøs og målbevisst og burde forlengst innsett det som de fleste foreslår her - omplassering.

Jeg forstår det blir både vondt og sårt, men det er en av livets motbakker som må forseres og forhåpentligvis fører til veloverveide beslutninger i framtida.

Å stille opp for sitt barn i en periode er ikke det samme som å være curlingforeldre. 

Anonymkode: 53c40...08e