AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #1 Skrevet 27. februar 2024 Hva er deres utfordringer i parforholdet? Hvilke «tiltak» gjør dere for å få hverdagen til å fungere? Har dere barn? Anonymkode: fa04d...6b9
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #2 Skrevet 27. februar 2024 Jeg er i et forhold og har asperger. Og ja, jeg har barn, men hun er voksen. I parforhold: Tydelig og direkte kommunikasjon om behov, problemer og følelser er viktig. Hint, indirekte kommunikasjon og tankelesing funker dårlig. Jeg har en tendens til å bekymre meg og gruble, men det har jeg jobbet aktivt med, så det er ikke et stort problem lenger. Ellers kan det hjelpe meg å gå en tur, se på film eller bare et "sceneskifte" for å få noe annet å tenke på. Jeg kan ha forsinkede reaksjoner fordi det tar en viss stund før jeg får fordøyd en situasjon og skjønner hva som skjedde. Den følelsesmessige reaksjonen kan derfor noen ganger komme alt fra rett etterpå til flere dager senere. Dette er noe jeg er klar over og har jobbet med hos psykolog. Ellers unngår jeg stressende situasjoner i den grad jeg kan, jeg forbereder meg nøye og planlegger godt for å unngå stress og bruker beroligende midler i de verste situasjonene. Alle ting hjemme har sin egen plass og de legges tilbake på plass etter bruk, jeg skriver dagslister, ukelister og månedslister for å få en oversikt over alt som skal gjøres og når det skal gjøres (viktig for å unngå stress), jeg sørger for at ting ikke hoper seg opp og tar alt fortløpende. Skippertak i siste liten fungerer utrolig dårlig for meg. Jeg har jobbet med meg selv og mine dårlige sider hele mitt liv, og det eneste jeg forventer er å bli møtt med litt romslighet og forståelse for at visse ting må jeg gjøre på bestemte måter for å unngå stress. Til gjengjeld gir jeg andre en stor tabbekvote også. Anonymkode: 81a3b...cf4 1 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #3 Skrevet 27. februar 2024 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg er i et forhold og har asperger. Og ja, jeg har barn, men hun er voksen. I parforhold: Tydelig og direkte kommunikasjon om behov, problemer og følelser er viktig. Hint, indirekte kommunikasjon og tankelesing funker dårlig. Jeg har en tendens til å bekymre meg og gruble, men det har jeg jobbet aktivt med, så det er ikke et stort problem lenger. Ellers kan det hjelpe meg å gå en tur, se på film eller bare et "sceneskifte" for å få noe annet å tenke på. Jeg kan ha forsinkede reaksjoner fordi det tar en viss stund før jeg får fordøyd en situasjon og skjønner hva som skjedde. Den følelsesmessige reaksjonen kan derfor noen ganger komme alt fra rett etterpå til flere dager senere. Dette er noe jeg er klar over og har jobbet med hos psykolog. Ellers unngår jeg stressende situasjoner i den grad jeg kan, jeg forbereder meg nøye og planlegger godt for å unngå stress og bruker beroligende midler i de verste situasjonene. Alle ting hjemme har sin egen plass og de legges tilbake på plass etter bruk, jeg skriver dagslister, ukelister og månedslister for å få en oversikt over alt som skal gjøres og når det skal gjøres (viktig for å unngå stress), jeg sørger for at ting ikke hoper seg opp og tar alt fortløpende. Skippertak i siste liten fungerer utrolig dårlig for meg. Jeg har jobbet med meg selv og mine dårlige sider hele mitt liv, og det eneste jeg forventer er å bli møtt med litt romslighet og forståelse for at visse ting må jeg gjøre på bestemte måter for å unngå stress. Til gjengjeld gir jeg andre en stor tabbekvote også. Anonymkode: 81a3b...cf4 Takk for at du deler! Jeg skal utredes for diagnosen, da jeg har en del kjennetegn. Blir fort stresset og urolig over for eksempel rot. Samme med utydelig kommunikasjon (jeg og samboer sliter veldig med kommunikasjonen - han med å lytte/forstå/vise interesse, jeg med å uttrykke det som plager meg/er vanskelig). Jeg legger også alltid tilbake ting på samme plass etter meg og er avhengig av å ha det sånn nogenlunde ryddig rundt meg for å klare og slappe av inni meg. Der er samboer helt annerledes enn meg, og legger ting «overalt». Vet ikke om du og din kjæreste er samboere, men hvordan får dere isåfall til å bo sammen, uten at det blir krasj? Ts Anonymkode: fa04d...6b9 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #4 Skrevet 27. februar 2024 Det er mange selvhjelpsbøker for partnere på engelsk. Denne bloggen oppsummerer godt noen av utfordringene for neurotypiske som har en partner med aspergers/autisme https://asdmarriage.com/home/ Anonymkode: 6ba51...ea4
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #5 Skrevet 27. februar 2024 Begge har Asperger. Vi har hver være svakheter, og utfyller hverandre. Hun sliter sterkt med forståelse av økonomi, jeg sliter med å fungere ved rydding og orden i leiligheten. Vi tar oss sammen når vi er med andre, virker nok mer oppegående enn vi er. Men vi blir veldig slitne, og trives best i tosomhet. Har begge våre interesser (ulike) som vi trives å holde på med. Fint å være to i en verden vi fort hadde følt oss veldig ensom helt alene med «annerledesheten» vår. Anonymkode: dec54...06e 1
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #6 Skrevet 27. februar 2024 27 minutter siden, AnonymBruker said: Begge har Asperger. Vi har hver være svakheter, og utfyller hverandre. Hun sliter sterkt med forståelse av økonomi, jeg sliter med å fungere ved rydding og orden i leiligheten. Vi tar oss sammen når vi er med andre, virker nok mer oppegående enn vi er. Men vi blir veldig slitne, og trives best i tosomhet. Har begge våre interesser (ulike) som vi trives å holde på med. Fint å være to i en verdenorden vi fort hadde følt oss veldig ensom helt alene med «annerledesheten» vår. Anonymkode: dec54...06e Hvordan har du løst utfordringen med rydding og orden? Det er veldig mye mer arbeid å rydde og vaske boligen enn å holde øye med økonomien, betale regninger etc. Anonymkode: 6ba51...ea4
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2024 #7 Skrevet 28. februar 2024 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Takk for at du deler! Jeg skal utredes for diagnosen, da jeg har en del kjennetegn. Blir fort stresset og urolig over for eksempel rot. Samme med utydelig kommunikasjon (jeg og samboer sliter veldig med kommunikasjonen - han med å lytte/forstå/vise interesse, jeg med å uttrykke det som plager meg/er vanskelig). Jeg legger også alltid tilbake ting på samme plass etter meg og er avhengig av å ha det sånn nogenlunde ryddig rundt meg for å klare og slappe av inni meg. Der er samboer helt annerledes enn meg, og legger ting «overalt». Vet ikke om du og din kjæreste er samboere, men hvordan får dere isåfall til å bo sammen, uten at det blir krasj? Ts Anonymkode: fa04d...6b9 Vi bor ikke sammen, men jeg har hatt samboere tidligere. De har vært kvinner da, så jeg tror kanskje det gjorde ting litt enklere. De var like ryddige som meg og tok sin del av ansvaret. Og så er kvinner generelt bedre på å kommunisere enn menn 😁, det er ihvertfall min erfaring. Anonymkode: 81a3b...cf4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå