AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #1 Skrevet 27. februar 2024 Må bare få dette ut et sted. Jeg kjenner jeg har så lite tålmodighet med mannen min. Jeg fatter ikke hva det er med han jeg falt for. Vi har vært sammen i 8 år og gift i 5. vi har ei datter på 8mnd. Men Herregud, denne mannen evner ikke å vaske eller rydde, datteren vår bare griner og hyler hver gang han skal ha henne å ´´avlaste´´ meg. Han klarer jo ikke å følge med på når hun er trøtt, sulten, trenger stimuli... Jeg blir så sliten av at han ikke får til å rydde å vaske, ta datteren vår, han er såååå lite romantisk, evner ikke å høre på hva jeg sier, han er så klønete og ødelegger ting for mange tusen og jeg blir så stressa for det er jeg som må ordne opp i alt fordi han er så sinnsykt lat. Jeg føler meg som en sliten alenemor men i tillegg stresses ut av han. æsj jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg ønsker parterapi men det er jo selvfølgelig jeg som må ordne alt sånn, og barnevakt og alt....... jeg føler jeg må ordne ALT. Jeg vil jo ikke baksnakke han men dette her går meg på helsa løs. Jeg har begynt på antideppresiva for jeg bare blir så utrolig sinnsykt sliten av han og dette kaotiske livet vi har sammen. Anonymkode: 1bf81...ebc 2
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2024 #2 Skrevet 27. februar 2024 Husk at dere er inne i en periode som virkelig setter samlivet på prøve! Det kan være at dere begge endrer syn på samliv, hus og hjem når dere får hodet litt mer over vannet når barnet blir eldre. Prøv å vær snille med hverandre og si fine ting. Det blir fort bare negativt fokus. Anonymkode: ffe32...dee 2 2
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #3 Skrevet 29. februar 2024 AnonymBruker skrev (På 27.2.2024 den 13.56): Må bare få dette ut et sted. Jeg kjenner jeg har så lite tålmodighet med mannen min. Jeg fatter ikke hva det er med han jeg falt for. Vi har vært sammen i 8 år og gift i 5. vi har ei datter på 8mnd. Men Herregud, denne mannen evner ikke å vaske eller rydde, datteren vår bare griner og hyler hver gang han skal ha henne å ´´avlaste´´ meg. Han klarer jo ikke å følge med på når hun er trøtt, sulten, trenger stimuli... Jeg blir så sliten av at han ikke får til å rydde å vaske, ta datteren vår, han er såååå lite romantisk, evner ikke å høre på hva jeg sier, han er så klønete og ødelegger ting for mange tusen og jeg blir så stressa for det er jeg som må ordne opp i alt fordi han er så sinnsykt lat. Jeg føler meg som en sliten alenemor men i tillegg stresses ut av han. æsj jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg ønsker parterapi men det er jo selvfølgelig jeg som må ordne alt sånn, og barnevakt og alt....... jeg føler jeg må ordne ALT. Jeg vil jo ikke baksnakke han men dette her går meg på helsa løs. Jeg har begynt på antideppresiva for jeg bare blir så utrolig sinnsykt sliten av han og dette kaotiske livet vi har sammen. Anonymkode: 1bf81...ebc Kanskje gå litt inn i deg selv her, om du går på antidepressiva har med deg selv å gjøre, ikke han. Søk informasjon om medavhengighet/codependency, høres ut som du har det. Anonymkode: f1729...b42
Hensatt Skrevet 29. februar 2024 #4 Skrevet 29. februar 2024 Har han alltid vært sånn, eller er det noe du har funnet ut nå i det siste? Kanskje senke kravene og senke skuldrene litt nå når dere har en liten i hus. Det er jo en stor livsendring for dere begge.
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #5 Skrevet 29. februar 2024 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Kanskje gå litt inn i deg selv her, om du går på antidepressiva har med deg selv å gjøre, ikke han. Søk informasjon om medavhengighet/codependency, høres ut som du har det. Anonymkode: f1729...b42 Jeg synes ikke det virker sånn. Høres mer ut som om han driver med weaponized incompetence. Om han ikke "klarer" noen ting, må jo hun gjøre det. Det er mindre stress dor henne å gjøre alt selv, enn å gjete en voksen mann i tillegg. Du må rett og slett forlange at han kommer mer på banen. Hvis han i tilleg vet at du er deprimert og utbrent, bør ha ønske å gjøre ting enklere for deg. Hvis ikke bør du vurdere å gå. Det er mange som har fått en mye mindre hektisk hverdag når de ikke trenger å passe på et stort mannebarn i tillegg. Du må dra han med deg til parterapi, for det blir sjeldent noe bedre av selg selv. Anonymkode: e9023...c25 2
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #6 Skrevet 29. februar 2024 Dersom han faktisk ikke evner dette, verken kan feller har boevne, kan han være på spekteret? Hvis han egentlig kan, men velger å ikke gjøre det, ville jeg vært tydelig på at om han ikke tar seg sammen så går jeg. Det er mye bedre å være alene enn å være alene i et forhold med et mannebarn. Anonymkode: 3f840...ebd 1
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #7 Skrevet 29. februar 2024 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Dersom han faktisk ikke evner dette, verken kan feller har boevne, kan han være på spekteret? Hvis han egentlig kan, men velger å ikke gjøre det, ville jeg vært tydelig på at om han ikke tar seg sammen så går jeg. Det er mye bedre å være alene enn å være alene i et forhold med et mannebarn. Anonymkode: 3f840...ebd Dette er jo det klassiske svaret på alle de titusenvis av klagene på mannen her på KG. Historien er forutsigbar, mannen gjør ikke noe hjemme (eller egentlig det kvinnen forventer?). Kvinnen blir sliten og deprimert. Og svaret er like forutsigbart, han er "på spektret" og/eller et mannebarn. Er dette virkelig nivået på folk her? Anonymkode: f81cf...be9
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #8 Skrevet 29. februar 2024 Samboer min var sånn med første barn. Ingen unnskylding, MEN det kan være han synes det ER vanskelig å se når hun er trøtt, sulten osv... Det er ikke lett å bli verken nybakt mor eller pappa. Anonymkode: a5798...4a2
AnonymBruker Skrevet 29. februar 2024 #9 Skrevet 29. februar 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Dette er jo det klassiske svaret på alle de titusenvis av klagene på mannen her på KG. Historien er forutsigbar, mannen gjør ikke noe hjemme (eller egentlig det kvinnen forventer?). Kvinnen blir sliten og deprimert. Og svaret er like forutsigbart, han er "på spektret" og/eller et mannebarn. Er dette virkelig nivået på folk her? Anonymkode: f81cf...be9 Det er resultatet av at gutter fortsatt vokser opp med andre krav enn jenter. At gutter speiler sin far og ser hva ha har sluppet unna med. Det har blitt langt bedre, men fortsatte er det frustrerende langt å gå. Om du ikke kjenner deg igjen i dette, er det ikke deg det et snakk om, men fortsatt er det alt for mange menn som ikke vill eller evner å delta på lik linje i hjemmet. Og mange av disse har ikke dårlig samvittighet for at dette sliter ut partneren. Anonymkode: e9023...c25 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå