Hvorfor spør du, hvis min mening uansett ikke har noe å si?

[AnonymBruker]

Det kan være småtterier, som hvilken kjole som er finest av x og y, til hvorvidt man bør gå tilbake til ekskjærester, kjøpe babyutstyr så snart man får to streker på en graviditetstest, etc. Her mener jeg ikke folk som ber om råd, har behov for en utblåsning, er genuint usikre, etc., men de som fortsetter å spørre etter at vi har diskutert, snakket om pros og cons, og/eller jeg har svart hva jeg tenker, som de jo spør om. Vanligvis svarer jeg ting som: hva tenker du selv? Hvilken liker du best? o.l. Noen ganger drister jeg meg til å f.eks. si "jeg tror du hadde kledd x best," eller "basert på konteksten du skal bruke den, ville jeg gått for x," men det er jo fader ikke nok! Det graves og mases om hva jeg "egentlig" synes, eller at de egentlig har bestemt seg, men føler en slags trang til å overbevise om at valget deres er det beste, etc. "Men burde jeg kjøpe x eller y??? Jeg liker jo egentlig best x, men y er fin å bruke til (annen situasjon). Hva tenker duuuu?" Er det meningen at vi skal være enige? Eller enda bedre, er det meningen at jeg skal være enig/bli overbevist? Hvorfor spørre, hvis det uansett ikke har noe å si hva jeg svarer? 

Anonymkode: 6fec4...e23

[AnonymBruker]

Har du ikke så mye trening i sosialt samspill? De ber deg jo ikke bestemme. Du er en sparring partner.

Anonymkode: c3f00...3c2

[Pringle]

Jeg tror de vil ha deg til å "godkjenne" at de kjøper begge 😄