Uenigheter med samboer om graviditet/ kommende barn

[AnonymBruker]

(Langt innlegg)

Hei, jeg og samboer er en del uenige når det kommer til graviditeten/ vårt kommende barn. Er nå 21 uker på vei og til nå har vi hatt litt diskusjoner. 
først litt backstory om han/ oss. 
han har litt temperament og han har adhd. Han er veldig snill og gjør alt for at jeg skal ha det bra. Graviditeten var ikke planlagt og jeg visste at han ikke var klar/ ikke ønsket barn hvertfall med det første. Vi diskuterte aldri det om vi skulle beholde eller ikke, det ble liksom bare sånn for ingen av oss følte at abort var riktig. Vi bor sammen og har vært sammen i snart 3 år og begge har fast jobb så ting ligger tilrette for at det skal gå. Helt fra da jeg fortalte han at jeg var gravid har han tatt veldig avstand til barnet og ting vi trenger osv. han tar aldri på magen min frivillig og hver gang jeg liksom sier at den sparker så er han over hode ikke interessert. Det er kun jeg som kjøper ting til barnet og er interessert i det. Det virker som han bare blir overgitt når jeg kjøper ting han også vet vi trenger.  
vi har et vennepar i samme alder som oss og de venter barn sammtidig som oss og det er også dems første barn. De ville egt ha en genderreveal og det ville min samboer også, og dette diskuterte jeg og samboer lenge for jeg syntes dette var unødvendig da det kom til å være meg som måtte arrangere og fikse alt. Men etter venneparet av oss ikke hadde det så ga han også slipp på denne tanken uten at det var et problem. 
Vi diskuterte lenge om vi skulle finne ut av kjønn eller ikke. Jeg ville og han ville ikke. Han ga seg til slutt, ikke vet jeg helt hvorfor men det var sånn det ble og vi fant ut av det og han ble veldig glad for hva det ble. For dette var det kjønnet begge ønsket seg.

annen ting vi har diskutert var navn, han ønsket navnet til sin avdøde oldefar, noe jeg syntes er veldig koselig men jeg likte ikke navnet i det hele tatt. Han prøvde til og med å få moren hans til å overtale meg. Til slutt ga han slipp på dette også etter mye om og men. 
han føler nokk at jeg alltid får det som jeg vil og at han alltid må gi slipp på ting, selv om han velger det helt selv. 

 Men nå er vi inne på et tema om babyshower. Jeg ønsker dette og han gjør ikke. 
grunnen til at han ikke ønsker er at han syntes det er rart og ego. At man skal invitere og nesten forvente at folk skal komme med gaver OL. Og det at jeg blir den som arrangerer det, vanligvis er det jo en venninne  eller noe som gjør det. 

grunnen til at jeg ønsker å ha det er at jeg ikke har så mange venner. Altså jeg har søsteren hans og hans venner, men ingen egne venninner.  Så jeg ønsker å gjøre dette for min egen del. Jeg sliter en del med psyken og jeg er sykemeldt og går hjemme hver dag alene, vi bor et stykke unna mine foreldre og er ikke så ofte på besøk. Jeg har også vært veldig mye dårlig og hatt mye svangerskapsplager gjennom hele svangerskapet og orker ikke å gjøre alt for mye, blir fort sliten. Syntes at det kommer til å bli litt koselig å invitere de få jeg har litt kontakt med for å få litt sosialisering før barnet kommer. Samboer er stadig vekk ute med kompiser og ute på fest, dette går helt fint for meg og jeg er ofte litt med, men å være gravid på fest regner med at det er fler enn meg som ikke syntes det er det gøyeste som fins. Jeg selv syntes jo at det er litt rart å arrangere noe sånt selv men føler at det hadde blitt like koselig om jeg gjorde det som at noen andre skulle ha gjort det. 
Av samboer så får jeg da ikke lov til å arrangere, selv om han da kan velge om han vil være med eller ikke så spillet ikke det noe rolle. 
vil ikke få han til å føle at jeg alltid må ha min vilje men føler liksom at det er sånne ting som er minner og koselig før man får barn da. 
jeg føler at han føler at han ikke får bestemme noen ting og at han alltid må gi seg for at jeg skal få det som jeg vil, han sier ofte at jeg bare blir sur om det er noe han ikke vil/ om vi er uenige. 
får dårlig samvittighet ovenfor han også og vil ikke at han skal føle seg sånn 
 

er det jeg som er urettferdig? trenger sårt tips da dette er veldig vanskelig og sårt for meg. 

beklager igjen for langt innlegg, er bare vanskelig å sette seg inn i situasjonen om jeg ikke forklarer alt. 

Anonymkode: 75de0...739

[AnonymBruker]

Høres ut som om begge burde jobbe litt med dere selv før dere blir foreldre. Dere skal bli foreldre. Babyshower eller ikke er en bagatell i det store bildet. Lær dere å snakke sammen. 

Anonymkode: 422b0...3b6

[AnonymBruker]

Høres ut som dere kommer til å få mange diskusjoner og uenigheter i årene fremover… Dere er uenig om småting. 

Babyshower er det vel heller ikke normalt at man arrangerer selv? 

Anonymkode: 7cb6b...6aa

[Sofakona]

Babyshower lages jo ofte i hemmelighet av venner etc

[Virrevirrevapp]

Dere må være greiere og romsligere med hverandre. Snart kommer noe som er viktere enn begges to, og som har sterke, store behov. Dere må ta tusen avgjørelser knytta til barnet etter det er kommet. Ta vare på hverandre. 

Ps Ha babyshower, du. 

[AnonymBruker]

Dere må jobbe med å komme frem til kompromiss. Noen ganger må han gi seg, noen ganger må du gi deg, og noen ganger møtes dere på halvveien.

Hvis han er så i mot konseptet banyshower, inviter venner på besøk/middag/fest i stedet. Du må ikke sette en merkelapp på det, hvis poenget er å samle noen venner og kjære?

Anonymkode: 70489...bf9

[AnonymBruker]

Dere må fokusere på hverandres sterke sider. Du må jekke deg ned noen hak. Det er dine venninners jobb å eventuelt arrangere babyshower. Dere er fornøyd med kjønn. Hvorfor liker du ikke hans oldefar navn? Navgenerasjoner for 80-100 år siden er på topplistene nå. Han og du bør gå til familievernkontor eller psykolog sammen. Dere skal ta ansvar og sette ett nytt liv foran dere selv i 18-20 år. Det er ett stort ansvar

Anonymkode: 38c54...0c0

[AnonymBruker]

Dere kunne hatt et selskap med både litt babyshower og en kake som er blå på innsiden. Det er jo ellers lite forskjell på de festene? 

Anonymkode: e122d...a1d

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som han har måttet gi seg på mye her. På navn, på om det skal være gender reveal, på om dere skal vite kjønn… Og nå dette med baby shower. Jeg kan jo forstå at han føler seg litt overkjørt, spesielt når han egentlig ikke ønsket barn i det hele tatt. Føler han seg egentlig overkjørt på det også? Ja, det er jo kvinnen som bestemmer til syvende og sist, men likevel…? 

Jeg mener ikke at han skulle få bestemme et navn du ikke liker, eller at du nødvendigvis skal vike på ting som er viktig for deg. Her må dere kommunisere om ting på en god måte. Men det høres jo ut som du får viljen din i det meste, uten at du «helt vet hvorfor». Du sier «han velger det selv», men det oppleves nok neppe slik for ham. Du pusher til han gir seg, ikke sant? De følelsene ville jeg tatt på alvor, for det hjelper nok ikke ham med å føle tilknytning til babyen - at han ikke får gjennomslag på noe som er viktig for ham. 

Jeg tror ikke det er baby shower som er det store problemet her. Men at han føler at hans mening ikke betyr noe, og at han ikke får være med å bestemme noe. Da er det jo kanskje naturlig at han ikke vil kjøpe noe til barnet heller - han føler kanskje ikke at det han velger vil være bra nok uansett? Du må oppføre deg som om det er hans barn også hvis du ønsker han skal bry seg. 

Anonymkode: 08b6e...c6e