Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Jeg orker ikke mer.

[AnonymBruker]

For et par år siden sa jeg ja til å være lagleder på et barneidrettslag. Datteren min elsker sporten, men for at vi skulle få til et lag, var vi helt avhengige av at vi foreldrene skulle trå til. En pappa sa ja til å være trener, resten av foreldregruppa bryr seg nada.

Og det er der problemet ligger. Foreldrene syns jeg maser når jeg sender ut invitasjoner på treninger og kamper. Jeg er svært lite påtrengende, da jeg selv syns barneidretten kan være litt vel intens. Jeg gjør kun det som er pålagt meg av klubben, som å kalle inn til kioskvakter og dugnader et par ganger i året. Selv da sliter jeg, for foreldrene møter verken opp på det ene eller andre.

Jeg har gitt uttrykk for at jeg syns det er vanskelig til ledelsen, men de pusher på at jeg må mase og engasjere foreldrene. Her forrige dagen fikk jeg en god runde voksenkjeft av en pappa fordi jeg maste på spond. Han mente det var et helvetes kjas, svare på ditt, møte på datt. Det skal sies at han sjelden stiller opp på noe, og jeg stadig tar med hans datter på kamper og det som er.

Jeg orker ikke mer. Jeg er lei av å være i skvis mellom ledelsen som vil at vi deltar på dugnader og kioskvakter og foreldre som sniker seg unna, og balansen mellom å mase og engasjere. De vil ikke. De orker ikke. De har fulltidsjobber og sykdom og alt som er. Og jeg er sliten. Men så er det det at datteren min elsker idretten og lever for det. Det er alt hun vil. Hvis jeg dropper ut, må vi legge ned laget, og alternativet da er at hun må slutte. Nærmeste lag er langt unna, og jeg kan ikke reise dit flere ganger i uka, det går ikke opp i kabalen.

Så hva gjør man da? Hjelp.

Anonymkode: fae97...b33

[AnonymBruker]

Vel da slutter du og finner en annen klubb. Når du etr borte ser alle hva du gjorde og  kanskje blir litt mer ydmyke.

Eller du gir alle en advarsel. At du gjerne tar jobben, men de andre må bidra der det trengs. Hvis ikke trekker du deg fra sommeren av.

Det nytter iallfall ikke bare mase uten å vise hva som skjer hvis du også kutter alle jobb.

Anonymkode: c8eef...33c

[Irja]

For en lei situasjon. Kjenner meg godt igjen fra FAU/SU. Prøve å engasjere og få til et fint samhold i klassen / på trinnet. Sure foreldre, og liten lyst til å bidra. Jeg synes det er leit. Skal alt med barna være et ork? 

Alle er jo i ulike situasjoner, men flertallet kan vel stille opp på noe en gang eller to i løpet av et år..

Har du noen venninner eller foreldre du er i snakk med på skolen / klassen til barnet? Kanskje de kan rekruteres til barnes idrett 🤔 og så kan du få en ekstra på laget. Kjip situasjon det her, siden barnet ditt virkelig vil fortsette.

[AnonymBruker]

Du gir klar beskjed om at det du sender ut, er kun det du blir pålagt av klubben. Du sitter jo ikke hjemme på kveldstid og sender ut fordi du ikke har bedre å gjøre. 

Når det gjelder dugnad, setter du opp liste og skriver samtidig at om oppsatt tidspunkt ikke passer, må de bytte innbyrdes eller få noen andre til å ta dugnaden. Stiller de ikke, stiller i alle fall ikke du opp på deres vakt. Da får heller ledelsen ta det opp med de som ikke stilte på oppsatt dugnad.

Blir det ikke bedre, slutter du og lar barnet ditt bli medlem av en annen klubb, selv om det er langt unna. 

Anonymkode: 0f2cf...133

[AnonymBruker]

Send ut varsel om nedleggelse av laget. At det er lite engasjement og at det da ikke ienger er lønnsomt.

Anonymkode: 10b8e...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vel da slutter du og finner en annen klubb. Når du etr borte ser alle hva du gjorde og  kanskje blir litt mer ydmyke.

Eller du gir alle en advarsel. At du gjerne tar jobben, men de andre må bidra der det trengs. Hvis ikke trekker du deg fra sommeren av.

Det nytter iallfall ikke bare mase uten å vise hva som skjer hvis du også kutter alle jobb.

Anonymkode: c8eef...33c

Som skrevet i hi, det er ingen klubb i nærheten. Nærmeste klubb er en time unna og det går ikke.

Advarsel har jeg gitt, men fikk null respons på det. 

Anonymkode: fae97...b33

[AnonymBruker]

Slutt, også: Få klubben til å ha foreldremøte, der noen i fra klubben får ta opp problemstillingen, og sier at nå får noen andre ta "ballen", og at foreldrene må skjerpe seg ifht oppmøte 

Anonymkode: dfe02...eea

[AnonymBruker]

Irja skrev (4 minutter siden):

For en lei situasjon. Kjenner meg godt igjen fra FAU/SU. Prøve å engasjere og få til et fint samhold i klassen / på trinnet. Sure foreldre, og liten lyst til å bidra. Jeg synes det er leit. Skal alt med barna være et ork? 

Alle er jo i ulike situasjoner, men flertallet kan vel stille opp på noe en gang eller to i løpet av et år..

Har du noen venninner eller foreldre du er i snakk med på skolen / klassen til barnet? Kanskje de kan rekruteres til barnes idrett 🤔 og så kan du få en ekstra på laget. Kjip situasjon det her, siden barnet ditt virkelig vil fortsette.

Jeg kjenner ikke så mange her. Vi kom flyttende hit for noen år siden, og jeg tenkte dette kunne være en fin måte å bli kjent med andre foreldre på. Men ingen bryr seg, ingen tar kontakt, alle ser vekk når jeg prøver å engasjere.

Kan tenke meg det er enda verre i fau faktisk… Uff.

Anonymkode: fae97...b33

[AnonymBruker]

Jeg er en av de foreldrene som stiller opp på alt, men jeg synes uansett det er en uting. Når man har flere barn blir det VELDIG mye. 

Jeg synes det er bedre de stedene hvor de eldre lagene står i kiosken selv (og sikkert tjener penger til laget sitt). Er nok desverre slik at mange barn blir holdt utenfor idretten fordi det rett og slett er for mye for foreldre. 

Anonymkode: e40e8...18d

[Schmuhu]

Idrett er frivillig i Norge. Det gjelder både for de som driver og de som nyter av tilbudet. Om frivilligheten ikke ønsker å skape aktivitet, så er det slik det er. Å påtvinge er sjelden bra klubbutvikling.

Ta tilbakemeldingene på alvor om du er interessert i god klubbledelse.

Her kan du ta ansvar ovenfor klubbstyret. 

Både dugnad og annen aktivitet er uønsket. Hvordan stiller styre til det? Bruk teamet ditt for å diskutere problemstillingen. Du er ikke alene.

Ingen ønsker å stille på dugnader eller kiosk på kamper. Gjør en ekstraordinær årsmøtesak ut av det. Hvordan ønsker årsmøte å løse det? Om folk kommer opp med utsagn slik som "noen må stille opp" så spør du tilbake om det er vedkommende som kan stille opp.

Schmuhu

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du gir klar beskjed om at det du sender ut, er kun det du blir pålagt av klubben. Du sitter jo ikke hjemme på kveldstid og sender ut fordi du ikke har bedre å gjøre. 

Når det gjelder dugnad, setter du opp liste og skriver samtidig at om oppsatt tidspunkt ikke passer, må de bytte innbyrdes eller få noen andre til å ta dugnaden. Stiller de ikke, stiller i alle fall ikke du opp på deres vakt. Da får heller ledelsen ta det opp med de som ikke stilte på oppsatt dugnad.

Blir det ikke bedre, slutter du og lar barnet ditt bli medlem av en annen klubb, selv om det er langt unna. 

Anonymkode: 0f2cf...133

Det er gjort. Av ti foreldre møtte to. Jeg sendte ut en beskjed om at jeg syntes det var dårlig av folk å ikke stille opp på dugnad for barna, de så ikke meldingen på spond en gang, så f… gir de.

Anonymkode: fae97...b33

[Amys]

Men hvor mye "mas" er det på f.eks en måned? Og hva slags mas? Er du av typen som sender ut overpositive meldinger ala "Nå skal vi selge doruller for å finanisere klubbens elitesatsing. Dette blir gøy dere!!" Forventes det at foreldrene er kioskvakter en gang i uken, eller er det en kveld i halvåret?

Forstår at det er frustrerende, men basert på det du skriver er det vanskelig å mene noe om det er du/klubben som må senke ambisjonsnivået eller om foreldrene er håpløse. 

Det er mulig jeg er litt farget av egen erfaring, men på en av aktivitetene til barna  trengte de tre foreldre som ble meldt "frivillig" for å telle ballbevegelser på hver eneste kamp (Antall pasninger før skudd på mål, forsøk på mål, mål, hvem som hadde ballen mest, minst, og 100 andre ting). Og dette var småbarn. Jeg forstår at de som sender ut slike meldinger mener det godt, men det føles fortsatt som fullstendig unyttig for oss andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er en av de foreldrene som stiller opp på alt, men jeg synes uansett det er en uting. Når man har flere barn blir det VELDIG mye. 

Jeg synes det er bedre de stedene hvor de eldre lagene står i kiosken selv (og sikkert tjener penger til laget sitt). Er nok desverre slik at mange barn blir holdt utenfor idretten fordi det rett og slett er for mye for foreldre. 

Anonymkode: e40e8...18d

Jeg har ingen problemer med å forstå det. Men. Uten foreldrene går det ikke. Jeg har allerede foreslått for ledelsen å bruke de store jentene til kioskvakter og slikt, det skjedde bare aldri. Jeg foreslo også å bruke dem som ekstratrenere, det skjedde heller ikke. Ingen ville.

Anonymkode: fae97...b33

[AnonymBruker]

Amys skrev (Akkurat nå):

Men hvor mye "mas" er det på f.eks en måned? Og hva slags mas? Er du av typen som sender ut overpositive meldinger ala "Nå skal vi selge doruller for å finanisere klubbens elitesatsing. Dette blir gøy dere!!" Forventes det at foreldrene er kioskvakter en gang i uken, eller er det en kveld i halvåret?

Forstår at det er frustrerende, men basert på det du skriver er det vanskelig å mene noe om det er du/klubben som må senke ambisjonsnivået eller om foreldrene er håpløse. 

Det er mulig jeg er litt farget av egen erfaring, men på en av aktivitetene til barna  trengte de tre foreldre som ble meldt "frivillig" for å telle ballbevegelser på hver eneste kamp (Antall pasninger før skudd på mål, forsøk på mål, mål, hvem som hadde ballen mest, minst, og 100 andre ting). Og dette var småbarn. Jeg forstår at de som sender ut slike meldinger mener det godt, men det føles fortsatt som fullstendig unyttig for oss andre. 

Overhode ikke. Vi solgte digitale skrapelodd før jul - det krevde nær sagt null innsats. Det var bare å poste linken på Facebook eller sende til familie, så gikk det av seg selv. Vi fikk inn en tusenlapp eller noe, tror vi solgte kanskje 25 lodd? Og det var stort sett min familie som kjøpte… Ang. kioskvakter er det én gang i halvåret, og dugnad er én gang i året. Det er da ikke mye.

Anonymkode: fae97...b33

[Amys]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Overhode ikke. Vi solgte digitale skrapelodd før jul - det krevde nær sagt null innsats. Det var bare å poste linken på Facebook eller sende til familie, så gikk det av seg selv. Vi fikk inn en tusenlapp eller noe, tror vi solgte kanskje 25 lodd? Og det var stort sett min familie som kjøpte… Ang. kioskvakter er det én gang i halvåret, og dugnad er én gang i året. Det er da ikke mye.

Anonymkode: fae97...b33

Enig, det høres ut som noe de fleste burde orke for barnas skyld. Klarer du å få foreldrene til å møte opp på et kort foreldremøte, f.eks i forbindelse med trening? Har de forslag til hva som kan gjøres for at dette skal fungere bedre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her forrige dagen fikk jeg en god runde voksenkjeft av en pappa fordi jeg maste på spond. Han mente det var et helvetes kjas, svare på ditt, møte på datt. Det skal sies at han sjelden stiller opp på noe, og jeg stadig tar med hans datter på kamper og det som er.

Hadde lett svart tilbake, dog uten voksenkjeft. Når man velger å få unger og sender de på en idrett, så får han ta sitt ansvar som en far og stille opp selv en gang i blandt. 

Anonymkode: 2c86f...11c

[svartkatt]

Tror jeg hadde snakket med barna.. så de vet at det kan ta slutt. Kanskje snakker de med foreldrene om det. Så hadde jeg jobbet ut sesongen eller til sommeren, og sluttet enten det var noen overtaler eller ei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Som skrevet i hi, det er ingen klubb i nærheten. Nærmeste klubb er en time unna og det går ikke.

Advarsel har jeg gitt, men fikk null respons på det. 

Anonymkode: fae97...b33

Da skriver du en utfyllende mail hvor du lister opp i detalj alt du gjør og de tingene de andre foreldrene må gjør og hyppigheten av dette for at laget skal gå rundt.

Kom med konkrete eksempler på fravær og manglende hjelp, som f.eks dugnaden hvor 8 av 10 ikke møtte opp uten beskjed.

Så avslutter du med at det er umulig for deg å dekke dette alene og at de få tingen som tillegges foreldre er en del av det å ha barn i idretten. Siden viljen til å hjelpe er fraværende må du dessverre trekke deg og legge ned laget. Det gjør deg vondt da du ser gleden til barna på trening, men du er kun en person og du har også jobb og egne ting utenom dette.

 

Du kan ikke tvinge folk til å delta på ting, men mange ser ikke hva de har før det er borte, og et lag kan startes opp igjen.

Anonymkode: c8eef...33c

[AnonymBruker]

Lurer på om alle disse foreldrene som gir blanke i å følge opp egne barn, reflekterte de over dette før de tok valget om å faktisk få barn? Å følge opp barna med fritidsaktiviteter er jo en del av det å ha barn?! Hvorfor kommer det som et skjokk?

Ja, det er foreldremøter. Ja, der er dugnader i idrettslaget og korpset. Speiderne trenger ledere og fotballaget må ha trener. Noen må sitte i FAU. Ett klassetrinn har ansvar for 17. mai.

TS, du har min fulle sympati. Det blir kjipt den dagen ildsjelene - de som faktisk bryr seg om ungene sine nok til å legge ned en innsats - ikke orker mer. For de blir jo utbrent til slutt, når ingen er med å drar lasset?

Jeg forstår selvsagt at noen har alvorlige helseutfordringer eller helt spesielle situasjoner som gjør at man ikke kan bidra. Og det hadde gått helt fint, om de 90 prosentene som faktisk kan hadde stilt opp. Men når 90 prosent ikke «har tid» eller «er for slitne»… Sorry, men dette skulle dere ha tenkt på før dere fikk barn. 

Anonymkode: 9ad94...6d0

[fru Alving]

Du har og min sympati her TS, det er helt utrolig at foreldre ikke forstår at det å drifte idrettslag, korps, speidern og andre ting er noe som alle må bidra til. En person kan ikke sitte igjen med all jobben.

Når du tar jobben som lagleder så skulle det bare mangle at de andre foreldrene klarer å stille som kioskvakt eller selge noen lodd et par ganger i året.

Jeg synes ikke du skal gi opp, dette betyr mye for barn og også for ditt eget sier du.

Jeg tror og at de barna som har foreldre som av ulike grunner ikke stiller opp gjerne er de som faktisk trenger laget mest!