Hvorfor «tilgir» dere utroskap?

[AnonymBruker]

Veldig mange har «tilgitt» utroskap selv om de absolutt ikke har det(!!), er svært ulykkelige og lever i dårlige forhold. Hvorfor det? Har dere så dårlig selvfølelse og -respekt at dere mener dere fortjener å ha det vondt resten av livet eller er det frykten for å være alene som gjør at dere finner dere i alt fra en svikefull kjæreste?

Anonymkode: 3c5ed...f5a

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du ikke egentlig er interessert i å finne ut av hvorfor, men mer opptatt av å finne noen du kan spy ut din fordømmelse på.

Hence: "Har dere så dårlig selvfølelse og -respekt at dere mener dere fortjener å ha det vondt resten av livet eller er det frykten for å være alene..."

Hvilke svar forventer man å få med en slik inngang? For å være helt ærlig, tror jeg ikke du har evnen til å kunne forstå noe slikt. Har du i det hele tatt hørt om sosial antenner?

Anonymkode: 1b1bc...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Veldig mange har «tilgitt» utroskap selv om de absolutt ikke har det(!!), er svært ulykkelige og lever i dårlige forhold. Hvorfor det? Har dere så dårlig selvfølelse og -respekt at dere mener dere fortjener å ha det vondt resten av livet eller er det frykten for å være alene som gjør at dere finner dere i alt fra en svikefull kjæreste?

Anonymkode: 3c5ed...f5a

Analysen din er full av dine egne fordommer, du kan ikke sette likhetstegn med utroskap og et samliv som for evig vil forbli vondt resten av livet.

Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg valgte å tilgi for at hun selv var den som i størst grad mente at hun hadde feilet. Altså at hun hadde gjort noe veldig dumt som hun angret på. Det var dessuten hun selv som varslet om utroskapen, egentlig uten at hun på annen måte ville bli tatt for det. Forholdet var kanskje ikke på topp i den perioden, og vi begge tok hverandre for gitt og ga hverandre lite oppmerksomhet.

Så da var det tid for å legge ting i vektskålen og se hva vi ville miste ved å forlate hverandre, anerkjennelsen ble vel den at vi heller burde investere mer i forholdet, for der lå veldig mye i bunnen som var bra.

Jeg sliter hverken med dårlig selvfølelse eller respekt for meg selv, jeg mener det står respekt av at jeg selv tok et kvalifisert valg i en situasjon hvor det enkleste hadde vært å gått.

Og forholdet i dag fungerer bedre enn det noensinne har gjort, det er mulig å legge ting bak seg med rette instillingen. Det er mulig å lære av sine feil, en feil gjort i et svakt øyeblikk gjør ikke at personen plutselig er blitt et monster, personen har rett og slett gitt etter for noen mennesklige svakheter, noe som skjer i rundt 50% av alle forhold.

Anonymkode: f02a2...e4d

[AnonymBruker]

Her er det tydeligvis en veldig dømmende person som ser verden svart hvitt. 

Selvfølgelig kan det være mange grunner til at folk velger å tilgi: Barn/andre parter som blir sterkt berørt ved brudd, økonomi, sosiale grunner, sykdom etc etc. Føler det er ganske selvsagt at det finnes andre millioner av nnyanser til at folk tilgir enn å ha "dårlig selvrespekt" jeg da...

Anonymkode: c8e38...7d3

[AnonymBruker]

William Shakespeare gir oss en visjon om tilgivelse som avslører dens omfang. Den favoriserer ikke bare den som mottar den, men også den som gir den. Han skrev en gang: "Tilgivelse faller som mildt regn fra himmel til jord. Dem er dobbelt velsignet; dem velsigner den som gir og også den som mottar den."

Når man tilgir blir den som er i stand til å glemme fornærmelsen, en større person. Han er i stand til å glemme skaden han mottok, og han søker fred med den andre personen. Den som er tilgitt, mottar den fordelen, men ikke gratis. Han vil bare vokse når han anerkjenner sin feil og innrømmer at hans oppførsel ikke var akseptabel.

Så mitt standpunkt er at den som ikke evner å tilgi, er den som kommer dårligst ut av det, og vil forblir bitter resten av livet. Du ser dem av og til, de som går rundt som selvmedlidende grå triste sjeler, full av bitterhet som gnager dem livet ut, for de har ikke evnen til å tilgi. 

Anonymkode: f02a2...e4d

[AnonymBruker]

Takk for svar, men oppfordrer til å lese startinnlegget engang til - uten fordømmelse… 😉

«Tilgi» er ikke det samme som tilgi… 😉

Anonymkode: 3c5ed...f5a

[AnonymBruker]

Jeg tilga ikke.

Da jeg fant ut at min tidligere samboer hadde et forhold med en kollega, så kastet jeg henne ut på dagen. Guds lykke for min del at det var hun som hadde flyttet inn hos meg.

Jeg sendte henne og kollegaen hennes en melding da hun var dratt på jobb, om at tingene hennes kunne hentes på gårdsplassen. Etter 24 timer ville jeg legge de ut «gratis mot henting» på Finn.no. Deretter dro jeg til en god kompis og sov på gjesterommet hans noen dager.

Etter jeg sendte meldingen slettet og blokkerte jeg henne i alle kanaler. 
 

For meg var dette den beste måten å håndtere det på. Av med plasteret. Den beste måten for meg å begynne sorgprosessen var å fjerne henne fra livet mitt. 

Anonymkode: 82f8a...963

[Cuntzilla]

Tåpelig førsteinnlegg. Du kommer jo bare med fordømmelse forkledd som et spørsmål. Det inspirerer ikke til noe særlig refleksjon, når du selv ikke virker særlig reflektert.

Som om jeg skulle stilt spørsmålet "Veldig mange tror dårlig selvfølelse eller frykt for å være alene er eneste forklaring på hvorfor noen blir i forhold etter utroskap. Er de så blåste fordi mora mistet dem med hodet først ned i flisgulvet da de var baby, eller er det sånn at de bor under en stein og aldri har vært i et forhold før?"

Er dette starten på en god diskusjon, synes du?

Endret 27. februar 2024 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

Uffda....har kona til elskeren din tilgitt ham, og han blir der istedenfor å velge deg..? 

Anonymkode: 2082a...c4b

[AnonymBruker]

Kun de sterke og selvstendige som ikke tilgir. 

Anonymkode: a026c...836

[AnonymBruker]

Det er nok lett å blande sammen «tilgivelse» med det å velge å fortsette et bo- og arbeidsfellesskap av praktisk- økonomiske grunner; f. eks. når det er sterkt integrert økonomi og barn inne i bildet. Det siste er ikke «tilgivelse».

Anonymkode: f91fd...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tilga ikke.

Da jeg fant ut at min tidligere samboer hadde et forhold med en kollega, så kastet jeg henne ut på dagen. Guds lykke for min del at det var hun som hadde flyttet inn hos meg.

Jeg sendte henne og kollegaen hennes en melding da hun var dratt på jobb, om at tingene hennes kunne hentes på gårdsplassen. Etter 24 timer ville jeg legge de ut «gratis mot henting» på Finn.no. Deretter dro jeg til en god kompis og sov på gjesterommet hans noen dager.

Etter jeg sendte meldingen slettet og blokkerte jeg henne i alle kanaler. 
 

For meg var dette den beste måten å håndtere det på. Av med plasteret. Den beste måten for meg å begynne sorgprosessen var å fjerne henne fra livet mitt. 

Anonymkode: 82f8a...963

Jeg hadde gjort nøyaktig det samme!  
 

Anonymkode: 8a1f1...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tilga ikke.

Da jeg fant ut at min tidligere samboer hadde et forhold med en kollega, så kastet jeg henne ut på dagen. Guds lykke for min del at det var hun som hadde flyttet inn hos meg.

Jeg sendte henne og kollegaen hennes en melding da hun var dratt på jobb, om at tingene hennes kunne hentes på gårdsplassen. Etter 24 timer ville jeg legge de ut «gratis mot henting» på Finn.no. Deretter dro jeg til en god kompis og sov på gjesterommet hans noen dager.

Etter jeg sendte meldingen slettet og blokkerte jeg henne i alle kanaler. 
 

For meg var dette den beste måten å håndtere det på. Av med plasteret. Den beste måten for meg å begynne sorgprosessen var å fjerne henne fra livet mitt. 

Anonymkode: 82f8a...963

Du skal ikke se bort fra at det var dette hun ønsket også. 

Din barnslige oppførsel i etterkant tyder på at du har noen issues, og hun vil få det bedre med en ny partner.

Anonymkode: f02a2...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kun de sterke og selvstendige som ikke tilgir. 

Anonymkode: a026c...836

Da aner du ikke hvor mye styrke og refleksjon det kan kreve å tilgi på ekte.

Tror du blander det å tilgi med det å «tilgi».

Anonymkode: de39e...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Veldig mange har «tilgitt» utroskap selv om de absolutt ikke har det(!!), er svært ulykkelige og lever i dårlige forhold. Hvorfor det? Har dere så dårlig selvfølelse og -respekt at dere mener dere fortjener å ha det vondt resten av livet eller er det frykten for å være alene som gjør at dere finner dere i alt fra en svikefull kjæreste?

Anonymkode: 3c5ed...f5a

Hvorfor antar du «gresselig forelsket» er eneste grunn til at et menneske velger seg ett annet, ts?

Vi er begge kvinner, antar jeg. «Min biologiske klokke er i ferd med å gå ut, og han her duger» er for kvinner i en viss alder med stort ønske om biologiske barn en veldig god grunn til å etablere et forhold med barn. Er han utro? Hvorfor skulle hun bry seg? Kanskje foretrekker hun til og med at han har en sexpartner utenfor forholdet?

Og så er vi begge mennesker. «Jeg liker ikke å bo alene» er nok en grunnstein i mange forhold. «Helsa er ikke helt god, jeg bille fått bedre livskvalitet med noen jeg bor greit med» er en utmerket grunn. «Vi sammen har råd til livsstilen vi ønsker oss, men hver for oss har vi ikke råd» er en grunn som media til og med dekket i fjor (færre skiller seg når strømprisen øker, noe som tilsier at «økonomi» er en hyppig forekommende årsak til forhold). 
 

Det finnes, kort sagt, en hel mengder rent praktiske grunner til å etablere eller forlenge et forhold. Og så er vi alle i tråden voksne mennesker. Enhver bygd og grend har minst en swingersklubb. Om dere sammen likevel «svinger» med naboen - hvor nøye er det om en av dere også «svinger» med Karl på jobben? Og en god del som du kan anta har «opplevd utroskap» er trolig åpne forhold. Å ha et åpent forhold er sosialt uakseptabelt, så de fleste som har slike later som om de ikke har slike. Akkurat slik «var i ferd med å bli gammel, ville ha barn, han duger» er sosialt uakseptabelt for kvinner å si høyt, selv om vi alle vet fra fuktige byturer at slike forhold ikke er sjeldne.

Anonymkode: 7a207...ae4

[AnonymBruker]

Det er mulig å tilgi at du knuste vasen jeg hadde arvet fra mormor, men fremdeles være lei meg for at den er knust. Man må ikke glemme for å tilgi. Det er også mulig at partneren som ble tilgitt ikke er så god til å takle videre sorg og dermed gjør nye svik. Da blir forholdet dårlig selv om man tilga utroskapen. Men jeg er enig i at man kanskje ikke har tilgitt helt i alle tilfeller. 

HI inviterer nok ikke akkurat til svar fra dem du ønsker svar fra.

Anonymkode: c3ed1...a37

[SinfulBby]

Tilgivelse er kun til for at den som har gjort noe galt skal få tilfredsstilt sine «etter behov», dvs «nå angrer jeg, ikke vær sint på meg». -og dermed fikk man tilgivelse + nytelsen man fikk ved å være utro OG  kanskje også rettferdiggjøring av handlingen sin. Så å tilgi tror jeg de fleste ikke kan de bare tror d heter å tilig. For man glemmer aldri.. dessverre..

Endret 27. februar 2024 av SinfulBby

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du skal ikke se bort fra at det var dette hun ønsket også. 

Din barnslige oppførsel i etterkant tyder på at du har noen issues, og hun vil få det bedre med en ny partner.

Anonymkode: f02a2...e4d

Klart jeg ikke kan se bort i fra det. Når man går til det skrittet å være utro, så er man jo ikke fornøyd med forholdet man er i. Det sier seg selv.

Det er hun som var «barnslig». Det var hun som løy og svek min tillit. Det var hun som brøt «kontrakten» man har som et ekslusivt kjærestepar/samboerpar.

At du prøver å snu det om til handle om meg for så være. Min samvittighet er ren og jeg har det bedre i dag en jeg har hatt det i noe forhold tidligere. I motsetning til henne, så har jeg integritet.

At jeg valgte å avslutte forholdet med en som var utro har ingen ting med å være barnslig å gjøre. At jeg avsluttet det på dagen er det mest reale. Å dra det ut hadde ikke tjent noen. Jeg hadde selvfølgelig null interesse av å utsette meg selv mer en nødvendig for en person som behandler meg ræva. 
 

Anonymkode: 82f8a...963

[AnonymBruker]

Hei. 

Mann her, kona var utro for 2 år siden. Kjenner meg igjen i det TS skriver. Men samtidig en herlig dame jeg er sammen med.

Anonymkode: 47be8...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2024 den 2.32):

Veldig mange har «tilgitt» utroskap selv om de absolutt ikke har det(!!), er svært ulykkelige og lever i dårlige forhold. Hvorfor det? Har dere så dårlig selvfølelse og -respekt at dere mener dere fortjener å ha det vondt resten av livet eller er det frykten for å være alene som gjør at dere finner dere i alt fra en svikefull kjæreste?

Anonymkode: 3c5ed...f5a

Fordi det var bare sex og jeg så ingen grunn til å la det ødelegge et ellers veldig vellykket samliv.

Nei, jeg har ikke hatt det vondt resten av livet. Nei, jeg er ikke redd for å være alene. Jeg ser heller ikke på henne som en svikefull kjæreste.

Hvordan man håndterer utroskap er til en viss grad individuelt og til en viss grad hva man gjør det til selv. Jeg valgte å ikke gjøre det til en stor greie.

Anonymkode: 93337...3b8