Fortelle om prøverør eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg hadde prøverør for 2 år siden, og vi fortalte det ikke til noen. Det beste for oss var å holde det for oss selv. Vi var ekstremt heldig og fikk barn på første forsøk. 

Min bestevennine fortalte på fredag når vi var på jentekveld at hun skal starte prøverør nå i mai. Hun la ut om at hun var nervøs, men de hadde prøvd lenge og ville gå igjennom denne prossesen. Jeg sa ikke så mye mer enn at vi også hadde prøvd lenge før det gikk, men siden det var flere der valgte jeg å ikke fortelle mer. Jeg skal møte henne i senere i uken, bør jeg fortelle om mitt prøverør eller ikke? 

For:

- kanskje det vil føles bedre å vite at hun ikke er alene med å måtte gå igjennom dette. 

- å kunne gi henne råd, støtte og at hun kan stille meg alle mulige spørsmål og jeg vil forstå og kunne svare så godt jeg kan. 

Imot:

- jeg er usikker på hvordan jeg selv vil reagere når jeg forteller. Jeg synes det er et ekstremt sårt tema som jeg ikke har tenkt på siden jeg ble gravid. Hele prossesen er på en måte glemt hos meg. 

- hvis de mislykkes, eller det trengs flere forsøk, så kanskje det er vondt å høre hvordan vi klarte det på første forsøk? 

 

Hva tenker dere? Jeg vil bare det beste for venninen min, og jeg er så usikker på hva jeg burde gjøre? 🥺 Er det andre for og imot som jeg ikke har tenkt på? 

 

Anonymkode: 91de8...ce8

[AnonymBruker]

Jeg er i runde to med prøverør nå, og jeg merker at mange ting var mye lettere i runde én fordi da hadde jeg en litt perifer venninne som gikk gjennom det helt samtidig og vi hadde masse vi kunne prate med hverandre om og ventilere. Diskutere medisiner, bivirkninger osv osv.

Nå i runde to (etter ett barn), så kan jeg ikke prate med henne lenger fordi hun lykkes aldri og vi hadde ikke så mye til felles ut over at vi prøvde samtidig. Det er altså ikke aktuelt å prate med henne nå, fordi det for henne jo er en sorg at hun aldri fikk barn. Og jeg merker at verdien i å kunne diskutere noe så vanskelig med noen som visste hvordan det var, den var veldig stor. Nå har jeg ingen å prate med på den måten. 
 

Jeg tror der hadde vært verre for venninna di om dere gjorde det samtidig og du ble gravid på første forsøk og ikke hun, enn om hun skulle trenge flere forsøk nå enn det du gjorde, i og med at du ikke står midt i det samtidig. 
 

Jeg tror det vil kunne være av stor verdi for henne å kunne snakke med noen som har opplevd det samme. 

Anonymkode: e90a9...3d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som hadde vært igjennom prøverør 10 år før meg, og det var veldig god støtte for meg i våre forsøk. Følte meg veldig alene som ikke fikk til å få barn, og bare det å vite at vi var flere gjorde ting enormt mye enklere. 

Tror venninna di vil sette stor pris på det dersom du forteller, men du må selvsagt føle selv hva som er riktig for deg. 

Anonymkode: fb473...2a8

[AnonymBruker]

Hvis hun er en som du kan stole på og som ønsker deg det beste så kan du fortelle. Spørs helt på relasjonen deres.

Jeg hadde fortalt det til noen av vennene mine, men ikke alle.

Det kjipe er jo hvis du ikke sier noe og hun får vite senere at du ikke sa noe da hun sto i det samme selv... det er verre. Men selvfølgelig et valg hun må respektere.

Anonymkode: 876f8...702

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt henne det når hun fortalte om at de skal gå igjennom prosessen. 

Jeg begynte ivf prosessen 2 år før en annen venninne. Hun viste ikke om oss før hun sa de skulle henvises.. Men ble helt naturlig å si noe når hun fortalte..  blir for dumt å sitte og late som man ikke vet hva prosess hun skal igjennom når det blir snakk om. 

Anonymkode: bdddf...bb5

[♥]

"Alle" vet at våre barn er prøverørsbarn. Det var rett og slett ikke noe vi så nødvendigheten av å holde hemmelig. Dette er jeg glad for, jeg ble nemlig svært dårlig av hormonbehandlingen, og hemmelighold ville nok gjort situasjonen verre. Vi ser på infertilitet som en fysisk skavank, ikke en karakterbrist. 

Et par vi kjenner har takket oss for å være såpass åpne, da de fikk vite at mannen var tilnærma steril visste de ikke om noen med samme problem. Flere par rundt oss er åpne om at de har gjennomgått IVF, men det er "alltid" hos kvinnen problemet ligger. Statistikken viser jo at det er like ofte hos mannen, men det er mer tabu. For menn går infertilitet på stoltheten løs virker det som.

Jeg tenker som så at om dere er så åpne som dere orker å være, er dere til hjelp for noen. Dere trenger ikke sette inn annonse i avisa akkurat, men å fortelle til venninna di synes jeg absolutt du skal om du orker.