Nærskoleprinsippet gjelder ikke nå

[AnonymBruker]

Arkana skrev (23 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvor du vil med innlegget ditt? Karakterer teller fremdeles mest selv med nærskoleprinsippet. 

Karakterene teller jo svært lite, når ungdommene ikke kan komme inn på den skolen de ønsker. Ulike skoler har ulike satsningsområder og bor du utenfor området, starter du med -100 poeng i forhold til de som bor innenfor sirkelen. 

Min sønn kom bl.a ikke inn på nærskolen da de bare hadde 30 plasser og 15 av de var holdt av til individuelle søkere. Han hadde 4.5 i snitt og snittet for å komme inn var 5.3, noe som er kunstig høyt. På skolen 30 minutter unna, som en gang var en bedre skole, var snittet for å komme inn 3.5, men min sønn kom ikke inn der heller når han ikke fikk nærskolepoengene. 

Etter nærskoleprinsippet ble innført hos oss, er det ikke lenger snitt for å komme inn på studiespesialiserende. Det er krise, det har aldri vært så mange som har droppet ut noen gang. 

 

Anonymkode: 63c2b...969

[Arkana]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Karakterene teller jo svært lite, når ungdommene ikke kan komme inn på den skolen de ønsker. Ulike skoler har ulike satsningsområder og bor du utenfor området, starter du med -100 poeng i forhold til de som bor innenfor sirkelen. 

 

Anonymkode: 63c2b...969

 

Det er jo hele poenget, at man skal ha størst sjanse for å komme inn på de skolene som er nærmest. Innenfor området er det likevel karakterbasert opptak og karakterer har alt å si for hvor man kommer inn. Det er jo ikke sånn at det bare er én skole som er nærskolen. I Akershus, som er et stort fylke både i utstrekning og i folketall, vil man uten nærskoleprinsippet risikere å måtte reise ganske langt for å gå på skole. 

Endret 26. februar 2024 av Arkana

[Hedda-78]

Arkana skrev (37 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvor du vil med innlegget ditt? Karakterer teller fremdeles mest selv med nærskoleprinsippet. 

Man får 100 nærskolepoeng. Dvs at for en elev som ønsker å gå på en annen skole enn sin nærskole, er det likegyldig om han får 5 eller 6 i snitt på u.skolen (50 eller 60 poeng), fordi de med nærskolepoeng uansett har over 100 poeng.

DERSOM det er ledige plasser etter at alle med nærskolepoeng har fått plass, kan karakterene ha noe å si, ja. 

For elever som har dårlige karakterer, spiller det ingen rolle om han får 2 eller 3 i snitt. Han får likevel plass før geniet fra nabokommunen med 6 i snitt.

DERSOM det er flere søkere med nærskolepoeng enn det er plasser, kan karakteren ha noe å si, ja.

Så nei, karakterer teller ikke mest, de teller bare i yttertilfellene. Gateadressen teller mest. Det er jo hele poenget med nærskolesystemet. Hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du havner på, nesten uavhengig av karakterene dine.

[Arkana]

Hedda-78 skrev (Akkurat nå):

Man får 100 nærskolepoeng. Dvs at for en elev som ønsker å gå på en annen skole enn sin nærskole, er det likegyldig om han får 5 eller 6 i snitt på u.skolen (50 eller 60 poeng), fordi de med nærskolepoeng uansett har over 100 poeng.

DERSOM det er ledige plasser etter at alle med nærskolepoeng har fått plass, kan karakterene ha noe å si, ja. 

For elever som har dårlige karakterer, spiller det ingen rolle om han får 2 eller 3 i snitt. Han får likevel plass før geniet fra nabokommunen med 6 i snitt.

DERSOM det er flere søkere med nærskolepoeng enn det er plasser, kan karakteren ha noe å si, ja.

Så nei, karakterer teller ikke mest, de teller bare i yttertilfellene. Gateadressen teller mest. Det er jo hele poenget med nærskolesystemet. Hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du havner på, nesten uavhengig av karakterene dine.

Ja, alt dette vet jeg. Poenget er at innenfor nærskoleområdet er det fremdeles karakterene som teller. Geniet i nabokommunen trenger ikke søke på akkurat den skolen, han har sine egne nærskoler.

[Hedda-78]

Arkana skrev (4 minutter siden):

Ja, alt dette vet jeg. Poenget er at innenfor nærskoleområdet er det fremdeles karakterene som teller. Geniet i nabokommunen trenger ikke søke på akkurat den skolen, han har sine egne nærskoler.

Ulile skoler har ulike kvaliteter. Enkelte skoler er beryktet, andre skoler er vel ansett og har kanskje et enomt utvalg av valgfag, utvekslingsmuligheter, mange ulike fremmedspråk og f.eks. samarbeid med universitetet (her jeg bor kan elever på den ene vgs ta universitetsfag på universitetet vegg i vegg i samarbeid med vgs-skolen), stort bibliotek og moderne fasiliteter, egen svømmehall og bussforbindelse hvert 5. minutt

Nei, geniet fra nabokommunen TRENGER ikke å søke, hun kan jo komme inn på den crappy nærskolen fra 1950, med lærerstab fra samme tiår, mobbeproblematikk og med kun tysk som fremmedspråk. Men hvorfor skal hun nektes muligheten til den beste skolen når hun faktisk har jobbet så hardt at hun har 6 i snitt? Hvorfor skal hun holdes tilbake fra å nå sitt potensiale og sine drømmer?

[Arkana]

Jeg synes du setter ting litt for mye på spissen og det er neppe slik at enkelte områder bare har "crappy" skoler å velge mellom. Uansett, jeg skjønner at det er viktig for deg at hun som har 6 i snitt får velge blant de beste skolene uavhengig av adresse og selv om det da går på bekostning av svakere elever, og det får vi bare være enige om å være uenige i. Jeg mener at hvilke skoler de beste elevene får tilgang til ikke er det som bør prioriteres. 

Endret 26. februar 2024 av Arkana

[AnonymBruker]

Hedda-78 skrev (12 minutter siden):

Ulile skoler har ulike kvaliteter. Enkelte skoler er beryktet, andre skoler er vel ansett og har kanskje et enomt utvalg av valgfag, utvekslingsmuligheter, mange ulike fremmedspråk og f.eks. samarbeid med universitetet (her jeg bor kan elever på den ene vgs ta universitetsfag på universitetet vegg i vegg i samarbeid med vgs-skolen), stort bibliotek og moderne fasiliteter, egen svømmehall og bussforbindelse hvert 5. minutt

Nei, geniet fra nabokommunen TRENGER ikke å søke, hun kan jo komme inn på den crappy nærskolen fra 1950, med lærerstab fra samme tiår, mobbeproblematikk og med kun tysk som fremmedspråk. Men hvorfor skal hun nektes muligheten til den beste skolen når hun faktisk har jobbet så hardt at hun har 6 i snitt? Hvorfor skal hun holdes tilbake fra å nå sitt potensiale og sine drømmer?

Du må jo skjønne at i den norske enhetsskolen er det viktigste at alle skal få like muligheter (hvis foreldrene dine har bosatt seg riktig sted), ikke at de motiverte skal få fordeler av å være motiverte. Det er viktigere at eleven med 2,3 i snitt som bor på "riktig" adresse får begynne på studiespes på en god skole, selv om det er lite sannsynlig for at den eleven klart å fullføre. Den motiverte eleven med 6 i snitt, kan komme inn på den mindre gode skolen med ikke- motiverte elever så hun/ han også mister motivasjonen og går ut med dårligere snitt, men så lenge man gjennomfører vil statistikken ser positiv ut. 

Anonymkode: 17ca7...847

[fru Alving]

En avvikling av nærskoleprinsippet er best for de som uansett kan velge og vrake. De får nå flere skoler å velge mellom og kan velge på "øverste hylle"

For de mer  skolesvake elevene kan det føre til lengre reisevei og enda mindre motivasjon.

Det positive er jo at en flink elev fra et litt mindre miljø kan søke seg til en virkelig god skole og slik få mer å bryne seg på og det tror jeg er bra!

Samtidig slik det er i Oslo med skoler hvor alle som kommer inn har over 5 i snitt, og andre skoler hvor nesten ingen egentlig hadde skolen som førstevalget sitt, er det egentlig heldig?

 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (22 timer siden):

Mens jeg mener at det å ta bort nærskoleprinsippet er utelukkende negativt. Fravær av nærskoleprinsipp vil føre til at de beste elevene kan plukke og velge og de dårligste må ta til takke med restene, mens de før var omtrent garantert å komme inn på en skole i nærheten. Å måtte reise en time med buss til skolen hver dag hjelper neppe på motivasjonen til en skolelei 16-åring. Jeg mener at den nye ordningen tar for lite hensyn til elevene som ikke får toppkarakterer. I tillegg vil den nye ordningen skape større forskjeller mellom skolene og særlig de beste skolene vil bli mer homogene og mindre varierte ("ghettoskoler" som du kaller det kommer til å bli enda verre uten nærskoleprinsipp). Jeg kan i grunnen ikke se en eneste fordel med den nye ordningen, annet enn for de aller beste elevene og jeg håper inderlig nærskoleprinsippet kommer tilbake. Og dette mener jeg selv om jeg har barn som er faglig flinke og har en 10-klassing med karakterer gode nok til å komme inn der han ønsker.

Men normalt skoleflinke som VIL en halvtime bort har ikke fått mulighet pga nærskoleprinsippet. Hvorfor skal de svakeste alltid skjermes ??  Når kun EN drittskole er mulig på linjen du vil gå er det ikke gøy.  Det hjalp ikke med over 5 i snitt en gang om du ikke valgte privat vgs.  Vi så ingen annen mulighet enn å velge privat vgs for ingen annen enn de skolesvake ville til den vgs som var nærskolen.  Kjenner mange som byttet ungdomsskole og fikk søkt om å få endret nærskole for å slippe å gå der. 

Det var såååå lite fokus i 10. trinn på karakterer, såå mange tok til takke med nærskoleprinsippet at de ikke prøvde en gang og igjen, de med gode karakterer hadde ikke sjans likevel. 

 

Anonymkode: 143eb...61f

[AnonymBruker]

Arkana skrev (20 timer siden):

Ja, alt dette vet jeg. Poenget er at innenfor nærskoleområdet er det fremdeles karakterene som teller. Geniet i nabokommunen trenger ikke søke på akkurat den skolen, han har sine egne nærskoler.

Nei, ofte kun ETT alternativ, dvs en skole på hver linje.  Det er ikke gitt at det er alternativer med nærskoleprinsippet.

Anonymkode: 143eb...61f

[AnonymBruker]

Arkana skrev (21 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvor du vil med innlegget ditt? Karakterer teller fremdeles mest selv med nærskoleprinsippet. 

Nei, på mange linjer med nok plasser betydde karakterer ingenting.  Kun når det er konkurranse om plasser at karakterer teller.   

 

Anonymkode: 143eb...61f

[AnonymBruker]

Selv om nærskoleprinsipper er borte er det ikke helt fritt inntak for alle over alt. Fylkene er nå delt inn i soner hvor de innenfor sonene blir prioritert. F.eks Akershus er delt inn i tre soner Asker og Bærum, Follo og Romerike. Så nå er områdene man har større sjanse til å komme inn blitt større, framfor å bare gjelde noen få skoler.

F.eks er Lillestrøm Videregående en veldig populær skole. Der får alle på Romerike plass før toppeleven fra Oslo blir vurdert.

Så selv om nærskoleprinsipper er borte har de ikke overlatt de svakeste eleven helt til seg selv, heldigvis. 

Anonymkode: f5199...b99

[AnonymBruker]

Ruthven skrev (23 timer siden):

Nærskoleprinsippet er borte i Akershus og. Hvordan det vil påvirke karaktersnittet vet man vel ikke, men sannsynligvis så vil det nok gå opp på de populære linjene/skolene. 

Mer sentrale skoler som Asker vgs og Nesbru vgs vil nok få flere elever fra større omkrets som vil dra opp snittet. Min eldste hadde søkt og nok kommet inn på Asker vgs med sitt snitt uten nærskoleprinsippet.  Røyken vgs vil nok tape flere elever igjen. Før nærskoleprinsippet ble innført kom alle de som ikke kom inn på Åssiden, Drammen, Lier, St Halvard opp for å fylle opp plassene.   Nå er dette i Buskerud så de kan ikke søke seg opp dit. 

Anonymkode: 143eb...61f

[AnonymBruker]

Arkana skrev (20 timer siden):

Ja, alt dette vet jeg. Poenget er at innenfor nærskoleområdet er det fremdeles karakterene som teller. Geniet i nabokommunen trenger ikke søke på akkurat den skolen, han har sine egne nærskoler.

Geniet fra nabokommunen (eller nabobydelen) kan ha ønske om å komme seg bort fra sitt tidligere miljø. 

Anonymkode: f832f...e6e

[AnonymBruker]

Det er mange argumenter for begge løsninger. 

Da jeg var ungdom og skulle søke vgs i Oslo, så var det en form for nærskoleprinsipp. Dvs at dersom det tilbudet du ønsket, fantes på en skole innenfor din nærskolekrets, så hadde du en del ekstrapoeng når du søkte det. (Mange nok til at du kom foran enhver som kom "utenfra") 
Om det derimot ikke fantes slikt tilbud innenfor din krets, så fikk du mulighet til å komme inn på dette i en annen nærskolekrets. 

Resultatet av dette var følgende: 
1. Nærskolekretsen ble i praksis delt inn i "nivåer" på allmennfag. Slik at det var skoler med høyt snitt, der kun de flinkeste kom inn. Skoler med middels snitt, der de som var villige til å jobbe med skole kom inn. Og så var det skoler der de som ikke kom inn noe annet sted havnet. (Men det var "ikke så langt" å reise. De fleste måtte bare bytte buss en gang eller to, og var fremme på 45min.) 
For de flinke var det to skoler å velge i, om de ville unngå de umotiverte. Det var den for "soss" og den for "ikke-soss". 
2. Å søke seg til skoler der du ikke kom sammen med mange av de du hadde gått på skole sammen med i mange år, var tilnærmet umulig, om du ville gå allmennfag. Da måtte den skolen du søkte ha spesiell fagretning, som kun var der, og at det var denne du søkte. 
3. Enkelte skoler, som var alene om å ha sine fag (særlig yrkesfag) endte opp med å få alle fra hele byen som søkte dette til seg. For flere yrkesfag endte dette med at noen av skolene som tilbød dette ble skoler der alle de som ikke kom inn andre steder, endte. 
Altså ble det mye mindre attraktivt å søke yrkesfag, ettersom det var "dumpeplassen" for alle elever som ikke fikk plass i egen nærskolekrets.

For mine ungdommer, så er det nå fritt skolevalg i Oslo. 
Det gjør at det har blitt noen skoler som har utpekt seg som mest attraktive, og som får høyt inntakssnitt. 
Mange av de tidligere "nærskolene" litt utenfor sentrum, har havnet i "midsjiktet". Det betyr at de fleste elever med OK snitt, kommer inn på en skole relativt nær der de bor. 
I tillegg er det 4-5 skoler som har havnet i "tar inn alle som søker, og får alle som ikke kommer inn på noen av valgene sine".  Disse ligger relativt spredt ut over Oslo, og de fleste vil kunne havne på en skole ikke alt for langt fra der de bor. (Type 30 min med buss) 
I tillegg er det flere skoler enn før som satser på yrkesfag, eller yrkesfag i kombinasjon med studiespesialisering. Noe som gjør at enkelte linjer på yrkesfag også har fått veldig høyt snitt. Og yrkesfagskolene ikke lenger kun ender med de dårligste og mest skolelei elevene. (De ender med hele spennet, men fordelt på forskjellige klasser.) 

Det som er fint for mine ungdommer er at de opplever å ha et valg. (Så lenge de er skolemotiverte.) De kan velge mellom å gå sammen med de fleste andre de kjenner, på en skole i nærheten, med gjennomsnittlig karakterkrav. 
Eller de kan søke seg vekk til en annen skole et annet sted i byen, om de ønsker å bytte miljø og møte andre enn de har gått på skole med før. 
For mange har dette vært veldig bra. Folk som har blitt mobbet tidligere har fått seg trygge, fine klasser og nære venner. Mens andre bare har hatt behov for å ikke alltid bli sett på som den de var da de var små. 

Så selv om jeg forstår tanken bak og fordelene med nærskoleprinsippet, så har jeg sett at det for mange har vært viktig med fritt skolevalg også. 
Og utfordringen med "eliteskoler" og "taperskoler" får man uansett løsning.

I Oslo har man jo også vist at det er mulig å snu dette med hva slags skole en enkeltskole er. (Med mye innsats og bevisst satsing, har den skolen som var "minst attraktiv" da jeg var ung, nå kommet seg opp som en av de aller mest attraktive. 
Men det kom jo på ingen måte av seg selv. ) 

Anonymkode: d1f73...c3b

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mange argumenter for begge løsninger. 

Da jeg var ungdom og skulle søke vgs i Oslo, så var det en form for nærskoleprinsipp. Dvs at dersom det tilbudet du ønsket, fantes på en skole innenfor din nærskolekrets, så hadde du en del ekstrapoeng når du søkte det. (Mange nok til at du kom foran enhver som kom "utenfra") 
Om det derimot ikke fantes slikt tilbud innenfor din krets, så fikk du mulighet til å komme inn på dette i en annen nærskolekrets. 

Resultatet av dette var følgende: 
1. Nærskolekretsen ble i praksis delt inn i "nivåer" på allmennfag. Slik at det var skoler med høyt snitt, der kun de flinkeste kom inn. Skoler med middels snitt, der de som var villige til å jobbe med skole kom inn. Og så var det skoler der de som ikke kom inn noe annet sted havnet. (Men det var "ikke så langt" å reise. De fleste måtte bare bytte buss en gang eller to, og var fremme på 45min.) 
For de flinke var det to skoler å velge i, om de ville unngå de umotiverte. Det var den for "soss" og den for "ikke-soss". 
2. Å søke seg til skoler der du ikke kom sammen med mange av de du hadde gått på skole sammen med i mange år, var tilnærmet umulig, om du ville gå allmennfag. Da måtte den skolen du søkte ha spesiell fagretning, som kun var der, og at det var denne du søkte. 
3. Enkelte skoler, som var alene om å ha sine fag (særlig yrkesfag) endte opp med å få alle fra hele byen som søkte dette til seg. For flere yrkesfag endte dette med at noen av skolene som tilbød dette ble skoler der alle de som ikke kom inn andre steder, endte. 
Altså ble det mye mindre attraktivt å søke yrkesfag, ettersom det var "dumpeplassen" for alle elever som ikke fikk plass i egen nærskolekrets.

For mine ungdommer, så er det nå fritt skolevalg i Oslo. 
Det gjør at det har blitt noen skoler som har utpekt seg som mest attraktive, og som får høyt inntakssnitt. 
Mange av de tidligere "nærskolene" litt utenfor sentrum, har havnet i "midsjiktet". Det betyr at de fleste elever med OK snitt, kommer inn på en skole relativt nær der de bor. 
I tillegg er det 4-5 skoler som har havnet i "tar inn alle som søker, og får alle som ikke kommer inn på noen av valgene sine".  Disse ligger relativt spredt ut over Oslo, og de fleste vil kunne havne på en skole ikke alt for langt fra der de bor. (Type 30 min med buss) 
I tillegg er det flere skoler enn før som satser på yrkesfag, eller yrkesfag i kombinasjon med studiespesialisering. Noe som gjør at enkelte linjer på yrkesfag også har fått veldig høyt snitt. Og yrkesfagskolene ikke lenger kun ender med de dårligste og mest skolelei elevene. (De ender med hele spennet, men fordelt på forskjellige klasser.) 

Det som er fint for mine ungdommer er at de opplever å ha et valg. (Så lenge de er skolemotiverte.) De kan velge mellom å gå sammen med de fleste andre de kjenner, på en skole i nærheten, med gjennomsnittlig karakterkrav. 
Eller de kan søke seg vekk til en annen skole et annet sted i byen, om de ønsker å bytte miljø og møte andre enn de har gått på skole med før. 
For mange har dette vært veldig bra. Folk som har blitt mobbet tidligere har fått seg trygge, fine klasser og nære venner. Mens andre bare har hatt behov for å ikke alltid bli sett på som den de var da de var små. 

Så selv om jeg forstår tanken bak og fordelene med nærskoleprinsippet, så har jeg sett at det for mange har vært viktig med fritt skolevalg også. 
Og utfordringen med "eliteskoler" og "taperskoler" får man uansett løsning.

I Oslo har man jo også vist at det er mulig å snu dette med hva slags skole en enkeltskole er. (Med mye innsats og bevisst satsing, har den skolen som var "minst attraktiv" da jeg var ung, nå kommet seg opp som en av de aller mest attraktive. 
Men det kom jo på ingen måte av seg selv. ) 

Anonymkode: d1f73...c3b

Ja du har mange fine innspill her. 

Du tenker sikkert på Elvebakken. 

Problemet med at det blir et svært høyt snitt på noen skoler er jo og at skolene blir litt ensrettede, det blir kun en type elever typisk flinke jenter fra ressurssterke hjem som går på noen skoler. Det blir og et sabla kjør på de skolene med høyest inntakskrav, siden alle er kjempeambisiøse så det og krevende å få gode karakterer i en setting hvor alle du går sammen med er svært skoleflinke. Men alt i alt så tror jeg at du selvsagt lærer mer i en klasse med andre flinke og engasjerte elever.

 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (På 26.2.2024 den 15.37):

Det er flere kommuner hvor nærskoleprinsippet ikke gjelder lenger nå og ja, det er forventet at snittet for å komme inn blir høyere fordi man nå må konkurrere sammen med elever også utenfra nærskoleområdet. De ville før bare ikke kommet inn, selv med toppkarakterer, fordi de som har skolen som nærskole fikk ekstrapoeng, men nå blir presset større og da blir karakterkravene høyere også. 

Kommunene har ikke noe med inntaket til videregående å gjøre. Bortsett fra i Oslo da, som er i en særstilling som "både kommune og fylke". Alle andre fylker har ansvaret for videregående opplæring. 

Anonymkode: b12d7...266

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Ja du har mange fine innspill her. 

Du tenker sikkert på Elvebakken. 

Problemet med at det blir et svært høyt snitt på noen skoler er jo og at skolene blir litt ensrettede, det blir kun en type elever typisk flinke jenter fra ressurssterke hjem som går på noen skoler. Det blir og et sabla kjør på de skolene med høyest inntakskrav, siden alle er kjempeambisiøse så det og krevende å få gode karakterer i en setting hvor alle du går sammen med er svært skoleflinke. Men alt i alt så tror jeg at du selvsagt lærer mer i en klasse med andre flinke og engasjerte elever.

 

Er så morsomt at det påstås at både Ingrid Alexandra og Sverre Magnus kom inn på Elvebakken på ordinære villkår... Det er overhodet ikke sant, all den tid de ikke engang har adresse i Oslo.

Skaugum er i Akershus. 

Prinsesse Ingrid Alexandra kom inn på Elvebakken VGS på ordinært opptak – Dagsavisen

Prins Sverre Magnus starter på Elvebakken vgs. til høsten (utdanningsnytt.no)

Anonymkode: b12d7...266

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er så morsomt at det påstås at både Ingrid Alexandra og Sverre Magnus kom inn på Elvebakken på ordinære villkår... Det er overhodet ikke sant, all den tid de ikke engang har adresse i Oslo.

Skaugum er i Akershus. 

Prinsesse Ingrid Alexandra kom inn på Elvebakken VGS på ordinært opptak – Dagsavisen

Prins Sverre Magnus starter på Elvebakken vgs. til høsten (utdanningsnytt.no)

Anonymkode: b12d7...266

Og så kan du lure på hvor mye valg den andre av dem hadde med skole, tror ikke det var helt fritt skolevalg der i gården🤣

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Og så kan du lure på hvor mye valg den andre av dem hadde med skole, tror ikke det var helt fritt skolevalg der i gården🤣

Det tror jeg du har helt rett i! 

Anonymkode: b12d7...266