Er det en epidemi i å ikke stole på seg selv i her inne/i samfunnet?

[AnonymBruker]

Jeg liker KG, liker at det er så mange problemstillinger å lese, ikke minst liker jeg å skrive svar og være sosial. Samtidig har jeg fundert på en ting, er det sånn at vi er blitt mindre og mindre selvstendige? 

Jeg får inntrykk av at veldig mange problemstillinger handler om at man ikke stoler på egne vurderinger rundt små problemstillinger. Jeg dømmer det ikke, det er bare bra at folk lærer og oppsøker støtten de trenger. Men jeg lurer på om det påvirker oss som samfunn, og på det psykiske plan. 

Jeg kan ikke nok om dette, derfor stoler jeg jo ikke på min vurdering på dette feltet. Derfor ville jeg høre med andre, er vi mer usikre enn vi var før i tiden? Handler det om den uendelige tilgangen til råd og informasjon, som gjør at vi har fjernet oss mer og mer fra intuisjon/magefølelse og tillit til egne evner og "godt nok". 

Anonymkode: f3eb3...d55

[AnonymBruker]

Det kan virke sånn. Jeg liker også å være sosial, men nå er spørsmålene omtrent 90% "hva skal vi kalle kattungen" og 10% "hvordan har jeg fått en sånn drittunge, jeg er jo bare snill og ettergivende".

Anonymkode: 96503...af8

[Snublefot62]

Selvtillit er en mangelvare. Men er det så rart? Vi er født i muligetenes land og har i prinsippet alle muligheter åpne. Det betyr i praksis at vi må være bedre og yte bedre enn snittet. Og oppnår vi ikke de resultatene vi ønsker oss så betyr det at vi må ligge under snittet. Det tærer på selvtilliten.

Hunden må ha et perfekt navn. Det må klinge godt på sosiale medier og når man roper i parken. Da kan man ikke stole på seg selv men må ha råd fra verden rundt. En verden som aldri har vært nærmere og tettere enn nå.

Veggene må males i rett farge. Tenk å bomme og velge fjordårets høstfarger nå??!

Bil. Kjører man statusbil eller noe som får deg fra A til B?

Hva sier egentlig kjøkkenglassene dine om personligheten til de som bor der?

Og ville en ha fått mer sinnsro og bedre søvn av at fargen på vannkranene på badet stod bedre i stil til veggfargen?

Og ser vi på sosiale medier så tjener alle bedre enn oss, de har mer fritid enn oss, bedre jobb, bedre karriere, bedre kjæreste, snillere unger og mer suksess enn oss. Så hvorfor skulle vi stole på egen vurdering når en skal vurdere om en har det bra?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det kan virke sånn. Jeg liker også å være sosial, men nå er spørsmålene omtrent 90% "hva skal vi kalle kattungen" og 10% "hvordan har jeg fått en sånn drittunge, jeg er jo bare snill og ettergivende".

Anonymkode: 96503...af8

Ja, da kunne det kanskje være mer sosialt og interessant å ha en deletråd om hva og hvorfor man har kalt kattungene sine som man har. Samtidig kanskje dette ikke hadde tiltrukket så mange folk? 

For en del av dette er kanskje at folk tiltrekkes "problemer", at vi er blitt så problemfokusert, kanskje det også skaper mer dopamin å oppsøke det som er mer "konflikt"-tråder og problemer? 

TS

Anonymkode: f3eb3...d55

[Maskinfører]

Det kan det være med det kan også være mange negative/surmaga tilbakemeldinger som gjør at folk mister troen på seg selv spessielt hvis man kritiseres for hver ting man gjør nei folkens brett og ermene og vær dere sjøl 😉

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (3 minutter siden):

Selvtillit er en mangelvare. Men er det så rart? Vi er født i muligetenes land og har i prinsippet alle muligheter åpne. Det betyr i praksis at vi må være bedre og yte bedre enn snittet. Og oppnår vi ikke de resultatene vi ønsker oss så betyr det at vi må ligge under snittet. Det tærer på selvtilliten.

Hunden må ha et perfekt navn. Det må klinge godt på sosiale medier og når man roper i parken. Da kan man ikke stole på seg selv men må ha råd fra verden rundt. En verden som aldri har vært nærmere og tettere enn nå.

Veggene må males i rett farge. Tenk å bomme og velge fjordårets høstfarger nå??!

Bil. Kjører man statusbil eller noe som får deg fra A til B?

Hva sier egentlig kjøkkenglassene dine om personligheten til de som bor der?

Og ville en ha fått mer sinnsro og bedre søvn av at fargen på vannkranene på badet stod bedre i stil til veggfargen?

Og ser vi på sosiale medier så tjener alle bedre enn oss, de har mer fritid enn oss, bedre jobb, bedre karriere, bedre kjæreste, snillere unger og mer suksess enn oss. Så hvorfor skulle vi stole på egen vurdering når en skal vurdere om en har det bra?

Interessante refleksjoner.

Jeg tror også at forventningen fra å bo i "det beste landet i verden" gjør noe med tilliten vi har til å innfri kravene. Og sosiale media øker jo kretsen man kan dømmes fra, som også utøver et press. 

Men hvilken påvirkning har det på oss som rase, vil det etter lang tid påvirke evolusjonen? 

Og svaret på hvorfor vi skal stole på egen vurdering, jeg regnet med det er et retorisk spørsmål, men svarer likevel, det er jo fordi alle de eksterne faktorene ikke faktisk avgjør hvor mye livsglede vi faktisk har! Og ingen eksterne faktorer avgjør om vi har et godt liv. Og det er trist at det er blitt disse ytre tingene som betyr noe. 

Anonymkode: f3eb3...d55

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Interessante refleksjoner.

Jeg tror også at forventningen fra å bo i "det beste landet i verden" gjør noe med tilliten vi har til å innfri kravene. Og sosiale media øker jo kretsen man kan dømmes fra, som også utøver et press. 

Men hvilken påvirkning har det på oss som rase, vil det etter lang tid påvirke evolusjonen? 

Og svaret på hvorfor vi skal stole på egen vurdering, jeg regnet med det er et retorisk spørsmål, men svarer likevel, det er jo fordi alle de eksterne faktorene ikke faktisk avgjør hvor mye livsglede vi faktisk har! Og ingen eksterne faktorer avgjør om vi har et godt liv. Og det er trist at det er blitt disse ytre tingene som betyr noe. 

Anonymkode: f3eb3...d55

Men når livsgleden er knyttet til antall likes og kommentarer, hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 minutter siden):

Men når livsgleden er knyttet til antall likes og kommentarer, hva gjør man da?

Spør du retorisk igjen? Fordi dette er jo intet mer enn en illusjon. Ekte livsglede får man ikke av likes og kommentarer, det er en hormoncocktail som ikke gir oss lykke, eller det man kan kalle livstilfredshet på noe plan. Det er et evig jag etter mer. 

Anonymkode: f3eb3...d55

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (9 minutter siden):

Det kan det være med det kan også være mange negative/surmaga tilbakemeldinger som gjør at folk mister troen på seg selv spessielt hvis man kritiseres for hver ting man gjør nei folkens brett og ermene og vær dere sjøl 😉

Godt sagt! 

Ja, jeg tror også at negativiteten spiller inn. Viss man opplever at det man gjør blir kritisert i hodet og ræva føler man det får sosiale sanksjoner å velge helt selv. 

Anonymkode: f3eb3...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, da kunne det kanskje være mer sosialt og interessant å ha en deletråd om hva og hvorfor man har kalt kattungene sine som man har. Samtidig kanskje dette ikke hadde tiltrukket så mange folk? 

TS

Anonymkode: f3eb3...d55

Å gå litt dypere i tingene er nok bare for spesielt interesserte, dessverre. Jeg synes mange diskusjoner kunne vært veldig interessante, om man kunne tatt tak i litt andre aspekter. Men om jeg har en bestemt mening om noe, er det gjerne noen andre som har en bestemt oppfatning om det motsatte, og med sterke motsetninger blir det fort "betent", og tråden blir ofte, spesielt hvis det dreier seg om viktige temaer, "renset" eller fjernet av moderatorene.

Sitat

For en del av dette er kanskje at folk tiltrekkes "problemer", at vi er blitt så problemfokusert, kanskje det også skaper mer dopamin å oppsøke det som er mer "konflikt"-tråder og problemer? 

Ja, det er sikkert! Selv jeg, som tenker på meg selv som snill og mild (og dermed lett kunne pådratt meg en drittunge), blir hissig i debatter om ting jeg er spesielt opptatt av. 

Anonymkode: 96503...af8

[AnonymBruker]

Enig i det flere skriver her inne. Hvis man er litt usikker i utgangspunktet, tror jeg man virkelig kan begynne å slite hvis man velger å bruke tråder her inne som rettesnor. Det er ikke måte på til rare sosiale spilleregler det insisteres på at man skal leve etter. Og de oppfattes av meg som helt tilfeldige. Det er ofte ingen logikk i at ting må være akkurat sånn som veldig mange insisterer på at de må være. Og du får _ingen_ vettuge svar når du prøver å grave litt dypere for å forstå logikken bak disse reglene. Av en eller annen grunn er ofte veldig mange enige, selv om begrunnelsen for disse reglene ikke kan forklares ut over at "det bare ER sånn".  

Nå har jeg mange gode og betydningsfulle vennskap, godt forhold til egen familie og klarer meg alltid bra sosialt på mine arbeidsplasser. Det er altså ingen grunn til å skulle påstå at det er noe i veien med meg som gjør at jeg ikke fungerer sosialt. Men disse reglene klarer jeg ikke å forholde meg til, og det gjør heller ikke min (riktignok valgte) omgangskrets. Jeg velger altså å stole på meg selv og la det stå til. Og jeg må si at jeg opplever så å si ingen drama noen gang, så jeg tenker at jeg stort sett vurderer ting på en grei måte, og har sunne responser på ting som skjer/blir sagt til meg. 

Men som sagt, er man litt usikker i utgangspunktet, og kanskje har man få i sin omgangskrets, er det sikkert for gjort å tenke at "alle andre" har svaret på hvordan ting skal være, og tenke at det er noe galt ved en selv. Hvis man da ikke klarer å se mønsteret og logikken i hvordan det er "meningen" (ifølge opinionen på KG) at man skal oppføre seg, så er det klart man blir usikker. Man vil jo ha behov for svar fra andre for absolutt alt. Det er ikke mulig å ekstrapolere fra andre erfaringer heller, når spillereglene er helt tilfeldige fra gang til gang.

Anonymkode: b564b...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig i det flere skriver her inne. Hvis man er litt usikker i utgangspunktet, tror jeg man virkelig kan begynne å slite hvis man velger å bruke tråder her inne som rettesnor. Det er ikke måte på til rare sosiale spilleregler det insisteres på at man skal leve etter. Og de oppfattes av meg som helt tilfeldige. Det er ofte ingen logikk i at ting må være akkurat sånn som veldig mange insisterer på at de må være. Og du får _ingen_ vettuge svar når du prøver å grave litt dypere for å forstå logikken bak disse reglene. Av en eller annen grunn er ofte veldig mange enige, selv om begrunnelsen for disse reglene ikke kan forklares ut over at "det bare ER sånn".  

Nå har jeg mange gode og betydningsfulle vennskap, godt forhold til egen familie og klarer meg alltid bra sosialt på mine arbeidsplasser. Det er altså ingen grunn til å skulle påstå at det er noe i veien med meg som gjør at jeg ikke fungerer sosialt. Men disse reglene klarer jeg ikke å forholde meg til, og det gjør heller ikke min (riktignok valgte) omgangskrets. Jeg velger altså å stole på meg selv og la det stå til. Og jeg må si at jeg opplever så å si ingen drama noen gang, så jeg tenker at jeg stort sett vurderer ting på en grei måte, og har sunne responser på ting som skjer/blir sagt til meg. 

Men som sagt, er man litt usikker i utgangspunktet, og kanskje har man få i sin omgangskrets, er det sikkert for gjort å tenke at "alle andre" har svaret på hvordan ting skal være, og tenke at det er noe galt ved en selv. Hvis man da ikke klarer å se mønsteret og logikken i hvordan det er "meningen" (ifølge opinionen på KG) at man skal oppføre seg, så er det klart man blir usikker. Man vil jo ha behov for svar fra andre for absolutt alt. Det er ikke mulig å ekstrapolere fra andre erfaringer heller, når spillereglene er helt tilfeldige fra gang til gang.

Anonymkode: b564b...89b

Det er en tendens til jevnalderorientering, eller for å si det på godt norsk, "blind leading the blind", i dagens samfunn. De på samme nivå lærer av hverandre "hvordan det skal være". Det er ikke "lov" å irettesette om man vet mer eller bedre - i alt fra rettskriving og grammatikk til barneoppdragelse(!) skal man ha seg frabedt å få "hjelp" fra noen som er mer erfaren. Om man har et problem, vender man seg til andre som har samme problem. Sånn blir det for meninger også, fra farge på tapet til hvilke kjøttkaker som er best.

Anonymkode: 96503...af8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er en tendens til jevnalderorientering, eller for å si det på godt norsk, "blind leading the blind", i dagens samfunn. De på samme nivå lærer av hverandre "hvordan det skal være". Det er ikke "lov" å irettesette om man vet mer eller bedre - i alt fra rettskriving og grammatikk til barneoppdragelse(!) skal man ha seg frabedt å få "hjelp" fra noen som er mer erfaren. Om man har et problem, vender man seg til andre som har samme problem. Sånn blir det for meninger også, fra farge på tapet til hvilke kjøttkaker som er best.

Anonymkode: 96503...af8

Dette var interessant. Jeg har ikke hørt dette uttrykket før, men jeg ser jo at det er så å si et helt fagområde. Da fikk jeg litt å lese på. Takker!

Anonymkode: b564b...89b