Adoptere barn med annen etnisitet/hudfarge?

[AnonymBruker]

1 hour ago, HSV50 said:

 

Ja, det har jeg. Jeg kjenner hauger med adopterte som er for adopsjon og synes der er en fin ting. Jeg kjenner adopterte som selv har adoptert. Men det er jo ikke like interessant for pressen å skrive om som disse triste og sjokkerende sakene.

Som jeg er 100% for at blir belyst og undersøkt. Alle kortene  på bordet og rettferdighet for dem som har opplevd ulovlig adopsjon. Det er vondt og grusomt og en skandale av dimensjoner.

Det jeg ikke er for et at denne gruppe  får fremstille det som om ulovlig adopsjon og kjøp og salg av barn er hovedregelen, og at verken adopsjonsforeningene eller myndighetene har gjort noe som helst for å undersøke eller stoppe denne typen adopsjon. For det er tull. Feks stoppet Norge adopsjon fra private barnehjem i Colombia etter at det ble snakk om at barnehjemmene betalte mødre for å gi opp barna. Adopsjon derfra kom ikke i gang igjen selv etter undersøkelser som motbeviste dette. Adopsjon fra andre land har også blitt stoppet, permanent eller midlertidig. Adopsjon er ikke barnehandel satt i system.

Det er ikke riktig at noen adopterte skal få prate på vegne av alle (og det gjelder for både dem som er lykkelig adoptert og de som ikke er det). 

Noen er opptatt av biologi og biologiske bånd. Andre ikke. Det gjelder både adopterte og ikke adopterte. I vår familie er vi enige om at blod ikke er tykkere enn vann. 

Jeg synes ikke den gruppen adopterte som snakker kritisk om adopsjon, snakker på vegne av alle. Men på vegne av flere som har ulike utfordringer knyttet til adopsjon. Som noen andre sa her, de har et barn med tilknyttningsvansker for eksempel. Dette er bare en brøkdel av utfordringene flere adopterte kjenner på. Men det har jo ikke blitt snakket om før. Når denne bølgen av ulovlige adopsjoner har kommet frem i lyset, er det jo også naturlig at andre problematiske temaer dukker opp. Det betyr jo ikke at det er sånn for alle. Men de som faktisk sliter må jo få lov å si det uten at noen skal kommer å si at det ikke er riktig av dem. Jeg kjenner flere som har prøvd å tatt opp dette tidligere, men da blir de møtt med "vær takknemlig for at du kom hit", eller "det er nok bare du som er vanskelig, slutt å være så sinna". Når det plutselig viser deg at man ikke er alene om det, blir stemmen sterkere. At enkelte synes det er ubehagelig å høre på, er jo ikke de adoptertes feil. Noen har klart seg fint uten noen som helst negative følger, andre ikke. Synes at begge sider har like stor rett til å bli hørt, og så kan man heller spørre seg selv hvorfor man ikke liker at det kritiske blikket kommer frem. Har det noe med egne holdninger å gjøre, kanskje? 

Anonymkode: a0064...3e8

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes ikke den gruppen adopterte som snakker kritisk om adopsjon, snakker på vegne av alle. Men på vegne av flere som har ulike utfordringer knyttet til adopsjon. Som noen andre sa her, de har et barn med tilknyttningsvansker for eksempel. Dette er bare en brøkdel av utfordringene flere adopterte kjenner på. Men det har jo ikke blitt snakket om før. Når denne bølgen av ulovlige adopsjoner har kommet frem i lyset, er det jo også naturlig at andre problematiske temaer dukker opp. Det betyr jo ikke at det er sånn for alle. Men de som faktisk sliter må jo få lov å si det uten at noen skal kommer å si at det ikke er riktig av dem. Jeg kjenner flere som har prøvd å tatt opp dette tidligere, men da blir de møtt med "vær takknemlig for at du kom hit", eller "det er nok bare du som er vanskelig, slutt å være så sinna". Når det plutselig viser deg at man ikke er alene om det, blir stemmen sterkere. At enkelte synes det er ubehagelig å høre på, er jo ikke de adoptertes feil. Noen har klart seg fint uten noen som helst negative følger, andre ikke. Synes at begge sider har like stor rett til å bli hørt, og så kan man heller spørre seg selv hvorfor man ikke liker at det kritiske blikket kommer frem. Har det noe med egne holdninger å gjøre, kanskje? 

Anonymkode: a0064...3e8

Selvfølgelig skal begge sider bli hørt. Og alle eier sin egen sannhet. Det at noen adopterte har det fint er en særdeles fattig trøst for dem som ikke har det. Poenget mitt var overhode ikke å forsøke å bagatellisere deres opplevelser eller slå tvil om det eller noe. Men det finnes noen som basert på disse historiene argumenterer kraftig for å forby utenlands adopsjon, og som mener at adopsjon i seg selv er galt. Som omtaler adopsjon som menneskehandel og dem som adopterer som egoister uten tanke og omsorg for barna. Og det er jeg sterkt uenig i. Det er fullt mulig å ha etisk adopsjon og sørge for at alt går riktig for seg. Som det selvfølgelig må. 
 

Og det finnes adopterte som er sterkt uenig i at adopsjon er galt og at det skal forbys. Deres sannhet er like viktig. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, HSV50 said:

Selvfølgelig skal begge sider bli hørt. Og alle eier sin egen sannhet. Det at noen adopterte har det fint er en særdeles fattig trøst for dem som ikke har det. Poenget mitt var overhode ikke å forsøke å bagatellisere deres opplevelser eller slå tvil om det eller noe. Men det finnes noen som basert på disse historiene argumenterer kraftig for å forby utenlands adopsjon, og som mener at adopsjon i seg selv er galt. Som omtaler adopsjon som menneskehandel og dem som adopterer som egoister uten tanke og omsorg for barna. Og det er jeg sterkt uenig i. Det er fullt mulig å ha etisk adopsjon og sørge for at alt går riktig for seg. Som det selvfølgelig må. 
 

Og det finnes adopterte som er sterkt uenig i at adopsjon er galt og at det skal forbys. Deres sannhet er like viktig. 

Det jeg har hørt, er at flere ønsker å stanse adopsjon midlertidig, til resultatet av den granskningen er gjennomført. Og personlig tenker jeg at det hadde vært ryddig. Få oversikt på prosessene, endre der det evt må endres FØR man tillater å starte opp igjen.

Ellers er jeg ikke imot adopsjon, så lenge både staten, biologisk familie og adoptivfamilie kan være 100% sikker på at alt er lovlig. Det fortjener barnet i aller høyeste grad.

Anonymkode: a0064...3e8

[AnonymBruker]

On 2/26/2024 at 12:14 PM, AnonymBruker said:

Fra wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/International_adoption_of_South_Korean_children

"In the 1988 article which was originally in The Progressive and reprinted in Pound Pup Legacy, a South Korean orphanage director said that according to his orphanage's questionnaire data 90% of Korean birth mothers indicated that wanted to keep their biological child and not give them up for adoption, but the South Korean orphanage director said that only maybe 10% of birth mothers eventually decided to keep their biological child after his orphanage suggested to the birth mothers that unwed mothers and poor couples should give their child up for adoption. The 1988 news article said that the Korean birth mothers felt guilty after giving their child up for adoption, and it said that most of the Korean birth mothers who gave their child up for adoption were poor and worked at factory or clerical jobs in South Korea.[6]

In a same 1988 article, an INS officer at the Embassy of the United States, Seoul, said that social workers were hired by adoption agencies to perform the role of "heavies" to convince South Korean mothers to give their children up for adoption. Although the officer said that he felt that the adoption business was probably a good thing for birth mothers, adoptive parents and adoptees, he said that the adoption business troubled him due to the large number of children who were being adopted out of South Korea every month. The INS officer said that these numbers should make people question how much of the international adoption of South Korean children was a humanitarian cause and how much it was a business.[6]"

90% av biologiske mødre ønsket å beholde sine barn, men ble presset til å gi de bort. Hvis du er fattig i Norge, blir du da fratatt barnet av barnevernet? Eller legger de vekt på at det beste for barnet er å være med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre? Hvorfor mente norske myndigheter at det beste for Sør Koreanske barn var å bli fratatt de biologiske foreldrene som ønsket å beholde de?

Håper virkelig norske adoptivforeldre hadde tenkt seg om hvis de visste hva som faktisk skjedde.

Anonymkode: 2439b...c25

Det står ikke hvordan spørreundersøkelsen ble gjort og hvor lenge i etterkant de ble spurt.

Sør-Korea har blitt veldig mye rikere, åpnere, mer demokratisk siden 70- og 80-tallet da de fleste adopterte derfra kom til Norge. Den gamle "skamkulturen" der har også gradvis forsvunnet. Abortmulighet har blitt mer normalisert og akseptert og flere ser i dag at det mulig å oppdra barn bra selv om de er single eller barnet har ukjent/fraværende far. De trenger ikke sette barnet til et barnehjem/adopsjon bare pga innbilt eller ekte sosialt press.

Så å spørre i dag, eller mange år senere, om mødrene ville beholdt barnet under dagens forhold, blir ikke representativt for hva som gjalt den gangen de gjorde det.

Mange kulturer, særlig noen asiatiske, har også større frykt for å miste ansikt så vi vet ikke hvor ærlig folk svarer når de står ansikt til ansikt til en utspørrer i en spørreundersøkelse og de mellom linjene nærmest blir spurt om de er et bra eller et dårlig menneske. De blir mer opptatt av å svare politisk korrekt enn å svare ærlig. Verden er full av dårlige spørreundersøkelser der folka bak ville strøket i psykologi eller der de har fått det resultatet de ønsket seg ved å "engineere" undersøkelsen feil.

Anonymkode: 428d2...242

[AnonymBruker]

Nei, kunne aldri adoptert et barn med annen hudfarge enn meg selv.

Anonymkode: d68ec...601

[AnonymBruker]

On 2/26/2024 at 11:33 AM, xQueenKx said:

I en annen tråd som omhandler hva som er rasisme/hverdagsrasisme, kom dette med adopsjon opp. Hva tenker folk om å adoptere et barn av ulik hudfarge enn en selv? Er man klar over hvilke utfordringer det vil gi barnet, og er man forberedt nok på dem? Er det noen adopterte her, eller foreldre med adopterte barn fra utlandet som har noen synspunkter? Hva er motivasjonen for å adoptere et barn fra et annet land?

Edit: Hva tenker dere om alt det som har kommet opp av historier i det siste da? At man kanskje adopterer noen ulovlig? Eller, ikke bare kanskje, det HAR forekommet. Endrer det motivasjonen noe?
(Også lagt som kommentar i tråden)

Du mister ikke noe om du er født til ulykke og blir reddet til et bedrestilt land.
NRK rullet de få, men samme dokumentarene om adoptivbarn som sliter selv om de ikke på nær utgjør flertallet.  De er verken overrepresenterte som adoptivbarn i Norge og ellers i Skandinavia. Å være ung er generelt for jævlig. Ingenting tilsier at adoptivbarna peker seg negativt ut i forhold etnisk norske.
Den såkalte forskningen, som omtrent sidestiller adopsjon og barnemishandling, er fristende å plassere i konspirasjons-hylla. Norge trenger flere barn, sies det.

Det er ille at prisene nå omtrent umuliggjør adopsjon. Og enda verre, uten at det tar altfor mange år å gjennomføres. Nei, dette skylder ikke kún menneskehandel og kriminelle bander.
Det er millioner av barn som trenger et hjem. Det er altfor mange som skal problematisere dette som om det er til barnets beste at de dør i hjemlandet fremfor å komme til gode vilkår.
Motsatt har vi andelen som hevder at manglende barnefødsler i Norge aldri blir et problem fordi det kryr av barn i verden. Som er sant.
Men for meg virker det like sant at samfunnet forsøker alminneliggjøre motstand mot adopsjon  uten å føle samvittighet rundt dette.

Anonymkode: bc243...d8e

[AnonymBruker]

On 3/2/2024 at 1:53 AM, HSV50 said:

Selvfølgelig skal begge sider bli hørt. Og alle eier sin egen sannhet. Det at noen adopterte har det fint er en særdeles fattig trøst for dem som ikke har det. Poenget mitt var overhode ikke å forsøke å bagatellisere deres opplevelser eller slå tvil om det eller noe. Men det finnes noen som basert på disse historiene argumenterer kraftig for å forby utenlands adopsjon, og som mener at adopsjon i seg selv er galt. Som omtaler adopsjon som menneskehandel og dem som adopterer som egoister uten tanke og omsorg for barna. Og det er jeg sterkt uenig i. Det er fullt mulig å ha etisk adopsjon og sørge for at alt går riktig for seg. Som det selvfølgelig må. 
 

Og det finnes adopterte som er sterkt uenig i at adopsjon er galt og at det skal forbys. Deres sannhet er like viktig. 

Enig. Til og med i at alle eier sin egen sannhet, selv om den fratar objektivitet og nøytralitet enhver rolle. Det at noen eller mange ungdom har det fint er en fattig trøst for de ungdommene som ikke har det. Derfor er det sant som du sier; det har blitt slått ring rundt at adopsjon er galt.
Det er forbryterske bander som kan ta kvinner som slaver og føde barn. Sånne ting har blitt oppdaget, uten at jeg skal uttale meg om normaliteten her. Slike historier vil likevel bli presset for alt det ikke er verdt.

De tullingene som omtaler adopsjon som egoisme, er ekstremt sneversynte. Et hvert ønske om å skaffe seg barn bunner i egoisme. Dessuten kan vi adopterte i omtrent alle tilfeller skryte på oss noe etniskfødte som regel ikke kan med samme sikkerhet:
Vi vet vi, at foreldrene våre ønsket seg oss av hele sitt hjerte! Javisst gjelder det andre foreldre også.
Men vi vet i hvert fall med sikkerhet at vi ikke var et produkt av uhell, noe som skjedde i fylla eller et tilfeldig uomtenksomt øyeblikk. Det var noe som tok lang tid å overveie, og som foreldrene 100% valgte fordi de ønsket oss.

Anonymkode: bc243...d8e

[AnonymBruker]

On 3/1/2024 at 5:07 PM, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke den gruppen adopterte som snakker kritisk om adopsjon, snakker på vegne av alle. Men på vegne av flere som har ulike utfordringer knyttet til adopsjon. Som noen andre sa her, de har et barn med tilknyttningsvansker for eksempel. Dette er bare en brøkdel av utfordringene flere adopterte kjenner på. Men det har jo ikke blitt snakket om før. Når denne bølgen av ulovlige adopsjoner har kommet frem i lyset, er det jo også naturlig at andre problematiske temaer dukker opp. Det betyr jo ikke at det er sånn for alle. Men de som faktisk sliter må jo få lov å si det uten at noen skal kommer å si at det ikke er riktig av dem. Jeg kjenner flere som har prøvd å tatt opp dette tidligere, men da blir de møtt med "vær takknemlig for at du kom hit", eller "det er nok bare du som er vanskelig, slutt å være så sinna". Når det plutselig viser deg at man ikke er alene om det, blir stemmen sterkere. At enkelte synes det er ubehagelig å høre på, er jo ikke de adoptertes feil. Noen har klart seg fint uten noen som helst negative følger, andre ikke. Synes at begge sider har like stor rett til å bli hørt, og så kan man heller spørre seg selv hvorfor man ikke liker at det kritiske blikket kommer frem. Har det noe med egne holdninger å gjøre, kanskje? 

Anonymkode: a0064...3e8

Disse spørsmålene har også vært temaer i adopsjonsforumer i mange år allerede.
At de har tilknytningsvansker er like logisk som at det handler om mangelen fra biologiske foreldre. At dette skal portretteres som adopsjonens feil, virker ensidig og unødvendig problematiserende. Barnlig neglekt er i altfor stor grad hovedårsaken til tilknytningsvansker. Og det er en av hovedgrunnene til at adopsjon absolutt burde fortsette.
Selvfølgelig lar jeg andre adopterte snakke, men for seg. Ikke på vegne av verken meg eller større grupper.

Anonymkode: bc243...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig. Til og med i at alle eier sin egen sannhet, selv om den fratar objektivitet og nøytralitet enhver rolle. Det at noen eller mange ungdom har det fint er en fattig trøst for de ungdommene som ikke har det. Derfor er det sant som du sier; det har blitt slått ring rundt at adopsjon er galt.
Det er forbryterske bander som kan ta kvinner som slaver og føde barn. Sånne ting har blitt oppdaget, uten at jeg skal uttale meg om normaliteten her. Slike historier vil likevel bli presset for alt det ikke er verdt.

De tullingene som omtaler adopsjon som egoisme, er ekstremt sneversynte. Et hvert ønske om å skaffe seg barn bunner i egoisme. Dessuten kan vi adopterte i omtrent alle tilfeller skryte på oss noe etniskfødte som regel ikke kan med samme sikkerhet:
Vi vet vi, at foreldrene våre ønsket seg oss av hele sitt hjerte! Javisst gjelder det andre foreldre også.
Men vi vet i hvert fall med sikkerhet at vi ikke var et produkt av uhell, noe som skjedde i fylla eller et tilfeldig uomtenksomt øyeblikk. Det var noe som tok lang tid å overveie, og som foreldrene 100% valgte fordi de ønsket oss.

Anonymkode: bc243...d8e

Jeg merker at jeg er misunnelig på akkurat det.♥️  Hilsen ikke-adopert som ble unnfanget uplanlagt. Jeg har alltid lurt på om de egentlig er glad i meg. 

Anonymkode: e4232...fc5

[AnonymBruker]

On 2/26/2024 at 12:04 PM, AnonymBruker said:

Hvordan har de fått det bedre? Har du hørt hva adopterte selv mener om internasjonal adopsjon? Det er flere og flere organisasjoner grunnlagt og drevet av adopterte selv som ønsker å stoppe adopsjon på grunn av hva de selv har opplevd. Det fins også adopterte som er for adopsjon, så det er sagt. 

Anonymkode: 2439b...c25

De ønsker ikke å stoppe etisk adopsjon. Det handler om å bevisstgjøre at man bør ha klare kilder og sakspersoner i landet man adopterer fra. Med økt kunnskap og bedre velstand, har ikke alle land behov får å adoptere vekk barn. Fortrinnsvis ønsker man å ivareta de man har. Dette var tidligere ikke fokusert mye på. Derimot har det blitt radbrukket til å bety det motsatte, at man ikke skal adoptere.

Ja vi finnes så det monner, skal jeg love deg.

Anonymkode: bc243...d8e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg merker at jeg er misunnelig på akkurat det.♥️  Hilsen ikke-adopert som ble unnfanget uplanlagt. Jeg har alltid lurt på om de egentlig er glad i meg. 

Anonymkode: e4232...fc5

De er glad i deg selvfølgelig.

Anonymkode: bc243...d8e

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/i/76bMX3/mener-adopsjonssystemet-er-pill-raattent

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

https://www.vg.no/nyheter/i/76bMX3/mener-adopsjonssystemet-er-pill-raattent

Anonymkode: 2439b...c25

And? Det er bortimot umulig å oppdrive papirer i de fleste reelle tilfeller, men det er selvfølgelig ikke Norges største tabloidavis interressert i å nyansere. Hvor mange kjenner jeg ikke som ble funnet etterlatte på en trapp, uten papirer ??

De hun snakker om, er i de tilfeller det har blitt beviselig misligholdt byråkratisk arbeid, i adopsjonsforumer så vel som barnets fødeland, som på alle måter har forårsaket stor sorg av biologiske foreldre i hjemlandet. Utrolig kritikkverdig, Men selv om mangel på fødepapirer gjelder store deler av jordkloden, som f.eks flere byer i ukraina, der et utall antall mennesker ikke engang vet sin egen fødedato, er det ingen grunn til å male fanden på veggen vedrørende adopsjon. Bevisstgjøring er ikke det samme som motstand.

 

Anonymkode: bc243...d8e