Adoptere barn med annen etnisitet/hudfarge?

[xQueenKx]

I en annen tråd som omhandler hva som er rasisme/hverdagsrasisme, kom dette med adopsjon opp. Hva tenker folk om å adoptere et barn av ulik hudfarge enn en selv? Er man klar over hvilke utfordringer det vil gi barnet, og er man forberedt nok på dem? Er det noen adopterte her, eller foreldre med adopterte barn fra utlandet som har noen synspunkter? Hva er motivasjonen for å adoptere et barn fra et annet land?

Edit: Hva tenker dere om alt det som har kommet opp av historier i det siste da? At man kanskje adopterer noen ulovlig? Eller, ikke bare kanskje, det HAR forekommet. Endrer det motivasjonen noe?
(Også lagt som kommentar i tråden)

Endret 26. februar 2024 av xQueenKx

[AnonymBruker]

Jeg er hvit kvinne og kunne sikkert adoptert fra et annet land om jeg ikke kunne få barn. Men jeg hadde valgt å adoptere i nærmiljøet først, for eksempel et barn fra Øst-Europa. Det er utrolig mange barn som trenger et trygt hjem der ute, så motivasjonen min hadde vært å hjelpe et barn uansett hvor de kommer fra. 

Anonymkode: 4cc29...fab

[Snublefot62]

Utfordringen her, slik jeg har forstått det, er at vi har et eget lovverk i Norge som gjør den biologiske relasjonen veldig sterk. Det vil si at man i Norge fort snakker om fosterbarn først. Og det resulterer sjeldent i en adopsjon. Og skulle plutselig de biologiske foreldrene komme på banen så kan det resultere i at barnet/barna flytter tilbake til biologiske foreldre. Jeg vet ikke hvor ofte det skjer eller hva som må til, men det er noe å ta hensyn til det og.

Ren adopsjon av spedbarn i Norge hører sjeldenhetene til og vi snakker om bare noen få hvert år som blir gjennomført.

Derfor er adopsjon fra utlandet mer vanlig og mer aktuelt for de fleste.

[Apen Julius]

Motivasjonen er vel å få barn når naturen ikke spiller på lag. Noen ønsker kanskje også barn uten "bagasje", helst babyer under 3, altså uten kjente biologiske foreldre eller andre slektninger i live som vil kunne blande seg inn. De babyene er det vel svært få av i Norge. Om noen. Hvis man adopterer fra et fattig land så hjelper man også et barn ut av fattigdom, kanskje adoptivforeldre tenker at barn født i Norge allerede har det bra i hvert fall materielt. Men hvorfor skriver du etnisitet/hudfarge som om det er samme ting? Barnet blir vel etnisk norsk, om det adopteres ungt nok, selv om hudfargen avslører DNA fra fjernere strøk. Etnisitet handler om språk, kultur, mat, historie, skikker, tradisjoner og kanskje til og med religion.

Tips: Se Kristian Strand sin dokumentar om adopsjon der han både snakker om seg selv, egen familie og med andre adopterte. Der ser man at adopterte selv kan ha vidt forskjellige syn på temaet. https://tv.nrk.no/serie/gitt-bort

Endret 26. februar 2024 av Apen Julius

[AnonymBruker]

Nå er det jo ikke slik at man kan adoptere fra «hvor som helst». 
 

Her til lands kan vi adoptere fra Chile, Colombia, Filippinene, Kina, Madagaskar, Peru, Sri Lanka, Vietnam, Bulgaria, Burkina Faso, Kina, Taiwan, Ungarn, India, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand.

 

Motivasjonen til de fleste som adopterer er ikke å hjelpe et barn, men de adopterer fordi de ønsker et barn.

Anonymkode: f03b5...8d6

[AnonymBruker]

Jeg har stått i situasjonen for en del år tilbake, og valgt bort adopsjon.

Hudfarge var ingen del av det. Men bransjen er utrolig "skitten". Selv landene som på papiret har alt på stell så vet man ikke hvilke bakmenn som opererer. Det viser jo opprullingen av saker de siste årene, der barn hadde blitt kidnappet for å kunne møte behovet, og kun for noen få kroner. Det er naivt å adoptere og tro at man hjelper et barn. 

Da står man igjen med adopsjon nærmere hjemme. Dessverre er det da mye rusproblematikk og andre forhold som gjør at alt vil bli veldig utfordrende. Undersøkelser viser at adoptivbarn ofte har store problemer med å passe inn i adoptivfamilien, fordi man har fjernet elementet "arv", som ofte gjør at man er like på mange områder ut over det fysiske. Dessuten er trenden i de fleste vestlige land at man finner andre løsninger enn adopsjon, nettopp fordi adopsjon kommer med så mange utfordringer både for barn og adoptivforeldre. Dermed er utvalget veldig begrenset. 

Etter å ha brukt mye tid på å undersøke, og tenke, endte vi på å velge et liv uten barn. 

Anonymkode: c23c7...c94

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Apen Julius said:

Motivasjonen er vel å få barn når naturen ikke spiller på lag. Noen ønsker kanskje også barn uten "bagasje", helst babyer under 3, altså uten kjente biologiske foreldre eller andre slektninger i live som vil kunne blande seg inn. De babyene er det vel svært få av i Norge. Om noen. Hvis man adopterer fra et fattig land så hjelper man også et barn ut av fattigdom, kanskje adoptivforeldre tenker at barn født i Norge allerede har det bra i hvert fall materielt. Men hvorfor skriver du etnisitet/hudfarge som om det er samme ting? Barnet blir vel etnisk norsk, om det adopteres ungt nok, selv om hudfargen avslører DNA fra fjernere strøk. Etnisitet handler om språk, kultur, mat, historie, skikker, tradisjoner og kanskje til og med religion.

Nei, man hjelper ikke nødvendigvis et barn ut av fattigdom ved å adoptere. Har man fulgt med i nyhetene de siste årene har det blitt avslørt ekstremt mye dokumentforfalskning, identitetsforfalskning, press mot biologiske foreldre og regelrett kidnapping av barn. 

Norge har "bestilt" barn og adopsjonsbyråene har gjort det de må for å levere. Ren menneskehandel.

https://www.vg.no/nyheter/i/69KnKz/vg-avsloerer-systematisk-adopsjonsjuks-en-utilgivelig-praksis-erkjenner-statsraaden

Anonymkode: 2439b...c25

[xQueenKx]

Hva tenker dere om alt det som har kommet opp av historier i det siste da? At man kanskje adopterer noen ulovlig? Eller, ikke bare kanskje, det HAR forekommet. Endrer det motivasjonen noe?

[xQueenKx]

9 minutter siden, Apen Julius said:

Motivasjonen er vel å få barn når naturen ikke spiller på lag. Noen ønsker kanskje også barn uten "bagasje", helst babyer under 3, altså uten kjente biologiske foreldre eller andre slektninger i live som vil kunne blande seg inn. De babyene er det vel svært få av i Norge. Om noen. Hvis man adopterer fra et fattig land så hjelper man også et barn ut av fattigdom, kanskje adoptivforeldre tenker at barn født i Norge allerede har det bra i hvert fall materielt. Men hvorfor skriver du etnisitet/hudfarge som om det er samme ting? Barnet blir vel etnisk norsk, om det adopteres ungt nok, selv om hudfargen avslører DNA fra fjernere strøk. Etnisitet handler om språk, kultur, mat, historie, skikker, tradisjoner og kanskje til og med religion.

Tips: Se Kristian Strand sin dokumentar om adopsjon der han både snakker om seg selv, egen familie og med andre adopterte. Der ser man at adopterte selv kan ha vidt forskjellige syn på temaet. https://tv.nrk.no/serie/gitt-bort

Jeg skrev det fordi selv om et lands etniske kultur er annerledes enn vår, betyr det ikke automatisk at barnet vil se så mye mer annerledes ut enn majoriteten. Kanskje litt, men ikke veldig voldsomt. Jeg vil tro de fleste ikke vil si at noen som er mørk, men adoptert hit, er etnisk norsk. Det snakkes jo så mye om "ikke etniske-nordmenn" og "etniske nordmenn". Da tenker jeg på for eksempel noen med asiatisk utseende som er født her, og en som har generasjoner av familie her langt langt tilbake i tid. Like norsk, men etnisk forskjellig?

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, man hjelper ikke nødvendigvis et barn ut av fattigdom ved å adoptere. Har man fulgt med i nyhetene de siste årene har det blitt avslørt ekstremt mye dokumentforfalskning, identitetsforfalskning, press mot biologiske foreldre og regelrett kidnapping av barn. 

Norge har "bestilt" barn og adopsjonsbyråene har gjort det de må for å levere. Ren menneskehandel.

https://www.vg.no/nyheter/i/69KnKz/vg-avsloerer-systematisk-adopsjonsjuks-en-utilgivelig-praksis-erkjenner-statsraaden

Anonymkode: 2439b...c25

Ikke nødvendigvis, men ganske sannsynlig. Ja, jeg har lest om kriminalitet rundt noen få saker. Men ingenting i verden er 100% perfekt. Så er det så sikkert at disse få sakene bør få ødelegge for alle de som ellers kan få det bedre? Det perfekte må ikke bli det godes fiende som dem sier.

Anonymkode: 428d2...242

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke nødvendigvis, men ganske sannsynlig. Ja, jeg har lest om kriminalitet rundt noen få saker. Men ingenting i verden er 100% perfekt. Så er det så sikkert at disse få sakene bør få ødelegge for alle de som ellers kan få det bedre? Det perfekte må ikke bli det godes fiende som dem sier.

Anonymkode: 428d2...242

Hvordan har de fått det bedre? Har du hørt hva adopterte selv mener om internasjonal adopsjon? Det er flere og flere organisasjoner grunnlagt og drevet av adopterte selv som ønsker å stoppe adopsjon på grunn av hva de selv har opplevd. Det fins også adopterte som er for adopsjon, så det er sagt. 

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke nødvendigvis, men ganske sannsynlig. Ja, jeg har lest om kriminalitet rundt noen få saker. Men ingenting i verden er 100% perfekt. Så er det så sikkert at disse få sakene bør få ødelegge for alle de som ellers kan få det bedre? Det perfekte må ikke bli det godes fiende som dem sier.

Anonymkode: 428d2...242

Fra wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/International_adoption_of_South_Korean_children

"In the 1988 article which was originally in The Progressive and reprinted in Pound Pup Legacy, a South Korean orphanage director said that according to his orphanage's questionnaire data 90% of Korean birth mothers indicated that wanted to keep their biological child and not give them up for adoption, but the South Korean orphanage director said that only maybe 10% of birth mothers eventually decided to keep their biological child after his orphanage suggested to the birth mothers that unwed mothers and poor couples should give their child up for adoption. The 1988 news article said that the Korean birth mothers felt guilty after giving their child up for adoption, and it said that most of the Korean birth mothers who gave their child up for adoption were poor and worked at factory or clerical jobs in South Korea.^[6]

In a same 1988 article, an INS officer at the Embassy of the United States, Seoul, said that social workers were hired by adoption agencies to perform the role of "heavies" to convince South Korean mothers to give their children up for adoption. Although the officer said that he felt that the adoption business was probably a good thing for birth mothers, adoptive parents and adoptees, he said that the adoption business troubled him due to the large number of children who were being adopted out of South Korea every month. The INS officer said that these numbers should make people question how much of the international adoption of South Korean children was a humanitarian cause and how much it was a business.^[6]"

 

90% av biologiske mødre ønsket å beholde sine barn, men ble presset til å gi de bort. Hvis du er fattig i Norge, blir du da fratatt barnet av barnevernet? Eller legger de vekt på at det beste for barnet er å være med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre? Hvorfor mente norske myndigheter at det beste for Sør Koreanske barn var å bli fratatt de biologiske foreldrene som ønsket å beholde de? 

Håper virkelig norske adoptivforeldre hadde tenkt seg om hvis de visste hva som faktisk skjedde. 

Anonymkode: 2439b...c25

[AnonymBruker]

Jeg tror alle adoptivforeldre er så klare over utfordringer som kan oppstå som de kan være. Motivasjonen er jo at de ønsker seg egne barn. 

Anonymkode: 128e4...a5b

[AnonymBruker]

Det er i alle fall ikke så enkelt å adoptere et norskt barn eller et barn med samme etnisitet. Over her er det jo listet opp hvilke land det er mulig å adoptere fra i Norge. Og innad i Norge er det nesten alltid fosterhjem, og ikke adopsjon som gjelder. 

De som adopterer gjør det vel først og fremst fordi de ønsker å bli foreldre, og biologiske barn av en eller annen grunn ikke er mulig eller ikke er noen god løsning. Og da har det jo tradisjonelt sett land med en annen etnisk bakgrunn som har vært aktuelle. Skal man først adoptere så har man vel ikke så mange reelle valg. 

Det er veldig bra at det har kommet mer bevissthet og kunnskaper om utfordringene med adopsjon. Det er ikke bare solskinnshistorier og glansbilder. Nå er det jo umulig å «måle» hvilken livskvalitet et menneske hadde hatt hvis vedkommende ikke hadde blitt adoptert…. Men det er jo mange som er glade for å ha blitt adoptert også - og som antakelig har fått et objektivt sett bedre liv…

Så jeg synes det er vanskelig å dømme, kan både forstå de som har valgt adopsjon  og de som har valgt det vekk. Men med det vi vet i dag så hadde jeg personlig gått en del runder med meg selv før jeg hadde valgt det, i alle fall.

Anonymkode: 834a2...c53

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig ingen velger adopsjon for å "hjelpe" barn. Huff, skal barnet stå i takknemlighetsgjeld til foreldrene sine hele livet da? Ingen bør få barn av andre grunner enn at de oppriktig ønsker seg barn, uavhengig av hvilken måte man blir forelder på. 

Anonymkode: 873b0...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så jeg synes det er vanskelig å dømme, kan både forstå de som har valgt adopsjon  og de som har valgt det vekk. Men med det vi vet i dag så hadde jeg personlig gått en del runder med meg selv før jeg hadde valgt det, i alle fall.

Anonymkode: 834a2...c53

Dette var fint skrevet, synes jeg. Og innsiktsfullt når du ikke har vært i situasjonen selv.

Jeg leser ofte bombastiske meninger her inne. Men ingen vet hva som er rett for dem før de står i situasjonen, og selv da vil valget tas med en god del usikkerhet. 

Da siste prøverørsforsøk mislyktes var vi egentlig ferdig tenkt. Og det var mange tanker, mange undersøkelser, over mange år. Dette er ikke et valg man tar lett på når man først er i situasjonen. Og valgene man tar er ikke de man tror man vil ende på når man går inn i det. 

Anonymkode: c23c7...c94

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg håper virkelig ingen velger adopsjon for å "hjelpe" barn. Huff, skal barnet stå i takknemlighetsgjeld til foreldrene sine hele livet da? Ingen bør få barn av andre grunner enn at de oppriktig ønsker seg barn, uavhengig av hvilken måte man blir forelder på. 

Anonymkode: 873b0...ca3

Dette er en av de tingene jeg ser på som en stor utfordring. Jeg er adoptert selv og hvis jeg ytrer et øøørlite kritisk ord om adopsjon, blir det ramaskrik. Da det sto på som verst med disse sakene som kom ut om ulovligheter, var ikke mine foreldre snakkanes til, alt jeg sa (til og med ting som ikke hadde med adopsjon å gjøre) ble oppfattet som kritikk direkte mot dem. Jeg har aldri kritisert _dem_ heller, men systemet og prosessene. Jeg har også fått innsyn i mine adopsjonspapirer, og dermed også søknaden de sendte for å få adoptere meg. Der sto det svart på hvitt at de "ønsker å hjelpe et barn", og så var det sånn avkrysningsskjema med ønske om alder, hudfarge, handikap, søsken osv. Så følte meg jo som en bestillingsvare. Får man biologiske barn, får man det barnet man får, handikap eller ei. Men at noen skal velge bort noen fordi de er for mørke eller fordi det feiler dem noe, blir så ekkelt.

Anonymkode: a0064...3e8

[Andro]

Ser på det som helt irrelevant hvor folk kommer fra. Adopsjon er uansett et stort traume.

Det er viktig at ikke andre lands fattigdom utnyttes for å få barn hit. Kontrollen må være god.
Verden har mange kriger, og mange barn trenger foreldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fra wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/International_adoption_of_South_Korean_children

"In the 1988 article which was originally in The Progressive and reprinted in Pound Pup Legacy, a South Korean orphanage director said that according to his orphanage's questionnaire data 90% of Korean birth mothers indicated that wanted to keep their biological child and not give them up for adoption, but the South Korean orphanage director said that only maybe 10% of birth mothers eventually decided to keep their biological child after his orphanage suggested to the birth mothers that unwed mothers and poor couples should give their child up for adoption. The 1988 news article said that the Korean birth mothers felt guilty after giving their child up for adoption, and it said that most of the Korean birth mothers who gave their child up for adoption were poor and worked at factory or clerical jobs in South Korea.^[6]

In a same 1988 article, an INS officer at the Embassy of the United States, Seoul, said that social workers were hired by adoption agencies to perform the role of "heavies" to convince South Korean mothers to give their children up for adoption. Although the officer said that he felt that the adoption business was probably a good thing for birth mothers, adoptive parents and adoptees, he said that the adoption business troubled him due to the large number of children who were being adopted out of South Korea every month. The INS officer said that these numbers should make people question how much of the international adoption of South Korean children was a humanitarian cause and how much it was a business.^[6]"

 

90% av biologiske mødre ønsket å beholde sine barn, men ble presset til å gi de bort. Hvis du er fattig i Norge, blir du da fratatt barnet av barnevernet? Eller legger de vekt på at det beste for barnet er å være med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre? Hvorfor mente norske myndigheter at det beste for Sør Koreanske barn var å bli fratatt de biologiske foreldrene som ønsket å beholde de? 

Håper virkelig norske adoptivforeldre hadde tenkt seg om hvis de visste hva som faktisk skjedde. 

Anonymkode: 2439b...c25

Nå vil jeg bare si at i Norge står det biologiske prinsippet sterkt, kanskje for sterkt. Grunnen til at norske par som ikke selv kan få barn ser til utlandet er også fordi det ikke finnes barn i Norge som er "til adopsjon".

Og jeg er både feminist og jeg stemmer til venstre i det norske politiske landskapet. Likevel tror jeg at det for noen barn født i Norge av foreldre som er fattige nok hadde vært langt bedre å bli adoptert inn i en mer ressurssterk familie. Vi har mange gode hjelpetiltak her i landet, men faktum er at mange kommer seg aldri ut av fattigdommen som kanskje bunner i sykdom, manglende utdanning og dårlige livsvalg, og barna deres får et dårligere utgangspunkt i livet på grunn av det.

Anonymkode: 7799d...af7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå vil jeg bare si at i Norge står det biologiske prinsippet sterkt, kanskje for sterkt. Grunnen til at norske par som ikke selv kan få barn ser til utlandet er også fordi det ikke finnes barn i Norge som er "til adopsjon".

Og jeg er både feminist og jeg stemmer til venstre i det norske politiske landskapet. Likevel tror jeg at det for noen barn født i Norge av foreldre som er fattige nok hadde vært langt bedre å bli adoptert inn i en mer ressurssterk familie. Vi har mange gode hjelpetiltak her i landet, men faktum er at mange kommer seg aldri ut av fattigdommen som kanskje bunner i sykdom, manglende utdanning og dårlige livsvalg, og barna deres får et dårligere utgangspunkt i livet på grunn av det.

Anonymkode: 7799d...af7

Hvorfor skal de adopteres? Da "mister" de de biologiske foreldrene sine, de kan risikere å miste søsken, de bytter mest sannsynlig navn. Det skal ikke være sånn at bare fordi du er fattig, så skal du miste alt. Da synes jeg fosterhjem er en bedre løsning. 

Anonymkode: a0064...3e8