Vanskelig situasjon med en som stadig tar initiativ

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg håndtere denne situasjonen? 

En mann i nabolaget er døv, og virker litt lettere tilbakestående. Jeg har alltid smilt og hilst i forbifarten når jeg har møtt på han, sånn jeg gjør med alle i nabolaget. For litt siden spurte han om tlf.nr mitt, og jeg klarte ikke annet enn å gi det til han, da han ga meg tlf sin og ba meg skrive inn nr mitt. Siden den gang har han skrevet mange meldinger, spør om jeg er alene hjemme, og sier samtidig at han er alene hjemme hos seg. Jeg har svart kort og høflig at jeg jobber, eller er sammen med kjæresten min el.lignende. Han fortsetter å skrive disse meldingene.. idag har jeg ikke svart han en gang. Jeg mistenker også at han har ringt på hos meg to ganger i løpet av helgen, da det aldri er noen venner eller familie som ringer på uanmeldt hos meg. Det kan selvsagt være selgere eller andre naboer, men andre naboer hadde tatt kontakt på tlf om de ville snakke med meg, og selgere hadde ringt på til alle andre i blokken her også, noe vedkommende ikke gjorde. 

Hva gjør jeg med dette? Skal jeg bare slutte å svare? Eller fortsette å svare at jeg er opptatt? Begynner å bli redd for å møte på han utenfor her, vanskelig å kommunisere når han er døv, og samtidig tilbakestående. Sosiale «normer» virker ikke å være tilstede. Han er sikkert en snill mann, men jeg har ikke kapasitet til dette. Gode råd, noen?

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[Gjest ti10]

Vanskelig situasjon, men hvis du fortsetter å svare hver gang han skrivr, oppfatter han det vel som om at det er greit å sende meldinger til deg. Tror jeg hadde svart sjeldnere i hvert fall, ev. kan du jo svare at du har det travelt og være høflig avvisende. 

[Gjest WhisperingWind]

Ville skrevet at du ga nr ditt for å være høflig, men du innser at det ikke var passende og ga feil signaler da du har kjæreste. At du gjerne kan hilse på gaten, men at du ikke ønsker mer kontakt privat eller på tlf.

[AnonymBruker]

ti10 skrev (9 timer siden):

Vanskelig situasjon, men hvis du fortsetter å svare hver gang han skrivr, oppfatter han det vel som om at det er greit å sende meldinger til deg. Tror jeg hadde svart sjeldnere i hvert fall, ev. kan du jo svare at du har det travelt og være høflig avvisende. 

Ja vurderer å bruke lengre tid på å svare, i det minste. Har hittil veid mine ord, og vært veldig kort, høflig, men distansert. Oppegående mennesker hadde tatt hintet, men tror ikke han skjønner sosiale koder. Føler det er uhøflig å ikke svare i det hele tatt, men kanskje vente et par dager, også svare at jeg beklager sent svar, men jeg har det så travelt, og er mye hos kjæresten, eller noe?

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (5 timer siden):

Ville skrevet at du ga nr ditt for å være høflig, men du innser at det ikke var passende og ga feil signaler da du har kjæreste. At du gjerne kan hilse på gaten, men at du ikke ønsker mer kontakt privat eller på tlf.

Huff, vet ikke om jeg tør å være så direkte til en som ikke er helt sosialt oppegående, så vanskelig å skulle være den som sårer på noen måte.

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[Andro]

Du skriver at du ikke er interessert i kontakt privat. Helt tydelig, rett fram.
Deretter blokkerer du telefonen for anrop og meldinger fra vedkommende.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Huff, vet ikke om jeg tør å være så direkte til en som ikke er helt sosialt oppegående, så vanskelig å skulle være den som sårer på noen måte.

Anonymkode: 2dd7b...5f0

Det er den beste og mest klare måten. Hint blir bare dumt og forvirrende.

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Huff, vet ikke om jeg tør å være så direkte til en som ikke er helt sosialt oppegående, så vanskelig å skulle være den som sårer på noen måte.

Anonymkode: 2dd7b...5f0

Dette er noe skikkelig tull. Du sårer ham ved å være ullen, og vennlig uten å mene det.
Vær klar, og ikke til å misforstå. "Nei, jeg er ikke interessert i å møte deg, ikke send flere meldinger".
Å være direkte gir alltid mindre drama enn å være oppriktig. Du skylder ham å lære folkeskikk.
Ingen lærer noe av stillhet.

Dine behov for fred er like gyldige som hans behov for kontakt, og du skal beskytte deg selv.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (5 timer siden):

Ville skrevet at du ga nr ditt for å være høflig, men du innser at det ikke var passende og ga feil signaler da du har kjæreste. At du gjerne kan hilse på gaten, men at du ikke ønsker mer kontakt privat eller på tlf.

Dette

Anonymkode: 4f136...d1a

[AnonymBruker]

Er han fra Oslo i 30 årene og har utenlands opprinnelse? I så tilfelle et det bare å blokkere. Han tar ikke hintet uten.

Anonymkode: 80c14...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er han fra Oslo i 30 årene og har utenlands opprinnelse? I så tilfelle et det bare å blokkere. Han tar ikke hintet uten.

Anonymkode: 80c14...58f

Nei, ikke fra Oslo, og norsk😊

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle over her, jeg skal vurdere rådene😅

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[AnonymBruker]

Har/har hatt samme problemet og det foregår fremdeles flere år etter, men siden det betyr veldig mye for vedkommende at vi har kontakt så godtar jeg det. Vedkommende har også et psykisk handikap og kan være veldig intens, men jeg pleier svare hyggelig og si det er litt mye å gjøre for meg akkurat nå og at jeg ikke har kapasitet til å treffes utenom det lille vi gjør, men at det er hyggelig å tekste hverandre innimellom.

 

Anonymkode: 67ec2...d6d

[MLy92]

Hva er det han skriver da? Kanskje han bare trenger en venn. Sikkert ikke så lett å bli kjent med folk når du er døv. Er ikke mange som kan tegnspråk. Tegnspråk burde vært obligatorisk for alle å lære på skolen. Er mange som har nytte av tegnspråk. 

[AnonymBruker]

MLy92 skrev (3 timer siden):

Hva er det han skriver da? Kanskje han bare trenger en venn. Sikkert ikke så lett å bli kjent med folk når du er døv. Er ikke mange som kan tegnspråk. Tegnspråk burde vært obligatorisk for alle å lære på skolen. Er mange som har nytte av tegnspråk. 

Jeg tenker jo det samme, at han sikkert trenger en venn, at det ikke er så lett å få venner når man er døv. Er også helt enig i at tegnspråk burde vært obligatorisk i skolen, men nå er det jo ikke det, og jeg kan ikke tegnspråk i det hele tatt, dessverre. Han kunne ikke blitt min venn, hvis du skjønner, det måtte evt blitt en sympativenn, om jeg kan bruke det ordet, en man møter iblant fordi man syns synd på han og derfor vil være grei med. Men det er jo ikke noe særlig for han det heller, at noen møter han fordi de syns synd på han. Han burde jo finne seg andre venner som er døv og som er litt på samme nivå som han sosialt (mtp at han er litt tilbakestående). Selv har jeg mye egne utfordringer og har allerede problemer med å sjonglere hverdagen med jobb/fritid/venner/familie/kjæreste, jeg har knapt nok kapasitet til det. Derfor har jeg ikke muligheten til å bli hans «venn».

Anonymkode: 2dd7b...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har/har hatt samme problemet og det foregår fremdeles flere år etter, men siden det betyr veldig mye for vedkommende at vi har kontakt så godtar jeg det. Vedkommende har også et psykisk handikap og kan være veldig intens, men jeg pleier svare hyggelig og si det er litt mye å gjøre for meg akkurat nå og at jeg ikke har kapasitet til å treffes utenom det lille vi gjør, men at det er hyggelig å tekste hverandre innimellom.

 

Anonymkode: 67ec2...d6d

Så hyggelig av deg❤️ Var dette en du kjente fra før? Eller kom dere bare i kontakt? Dette er en jeg ikke kjenner fra før, bare en nabo jeg har hilst på og sagt hei til når jeg har gått forbi, sånn jeg gjør med alle naboer. Denne kontakten han nå prøver å oppnå, mer en slags vennekontakt der vi skal besøke hverandre, det kan jeg ikke la utvikles. Jeg må stoppe det før det begynner, for jeg har ikke kapasitet til dette. Aner bare ikke hvordan jeg skal stoppe det, uten å såre. 

Anonymkode: 2dd7b...5f0