Noen som har flytta til utlandet?

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie som drømmer om å flytte til varmere strøk, aller helst Spania. Vi har allerede "prøve-bodd" der ett år, og savner det hver eneste dag. Vi har lyst til å beholde huset vårt i Norge, bruke det som en hytte vi kan bruke om sommeren. Det er ikke så mye som står i veien for å bare reise, bortsett fra at mannen min må bytte/finne seg ny jobb. Vi står litt fast der, da han per nå har en jobb det ikke er mulig å gjøre hjemmefra. Valget står mellom å få jobb i samme sektor i Spania, men da med lang og slitsom reisevei, eller å bytte yrke. Til hva aner vi ikke. Så jeg lurer på, hvis det er noen her som har flytta til utlandet, hvordan gjorde du/dere det med jobb? Noen som har bytta jobb, omskolert dere, begynt å jobbe hjemmefra? Vil gjerne høre alle muligheter 😊

Ps: trenger ikke råd om alt som er vanskelig med å flytte, vi vet om det og har vært igjennom prosessen før.

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

Hva jobber han med, da?

Anonymkode: 3a49f...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva jobber han med, da?

Anonymkode: 3a49f...69a

Mekaniker. Ts

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har jobb som kan gjøres på nett, så jeg har fortsatt norsk lønn, men jeg har mastergrad innen der jeg driver med, så er nok ikke aktuelt.
Om han må ta seg jobb i Spania og kanskje ikke snakker flytende spansk heller, må han belage seg på ekstremt lav lønn i forhold til det han får i Norge. Har dere sett på hva slags jobber som fins der og hva han kan få betalt? Har du en jobb du kan ta med deg så i hvert fall én av dere har norsk lønnsnivå?

Anonymkode: 6aacb...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, men jeg har jobb som kan gjøres på nett, så jeg har fortsatt norsk lønn, men jeg har mastergrad innen der jeg driver med, så er nok ikke aktuelt.
Om han må ta seg jobb i Spania og kanskje ikke snakker flytende spansk heller, må han belage seg på ekstremt lav lønn i forhold til det han får i Norge. Har dere sett på hva slags jobber som fins der og hva han kan få betalt? Har du en jobb du kan ta med deg så i hvert fall én av dere har norsk lønnsnivå?

Anonymkode: 6aacb...938

Ja det er det også. Vi er ikke avhengig av like god lønn som i Norge, men kan ikke leve på lav spansk lønning heller. Ja vi har det, men som sagt er det meste langt unna der vi evt skal bo. jeg har 50% inntekt som selvstendig næringsdrivende, kan ikke jobbe mer pga helse dessverre. Ts

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en spennende drøm, men dessverre lite realistisk:

En nettbasert jobb på 50% høres suboptimalt ut. Er du fast ansatt noe sted (med 50%)? Hvor sikker er din jobbsituasjon?

Når det gjelder din bedre halvdel: Mekaniker er et ganske vidt begrep. Dersom han ikke innehar en spesialkompetanse som er svært etterspurt, vil en spansk arbeidsgiver mer enn 9 av ti ganger velge en søker som forstår mentalitet og loops and hoops i dette samfunnet, og ikke minst en som snakker språket. Det kan også være snakk om sertifiseringer (igjen avhengig av hva slags mekaniker han er) som han enten mangler eller som ikke er direkte overførbare mellom Norge og det landet du flytter til. Snu det på hodet: hvis en spansk familie flyttet hit, tror du det er like enkelt for dem å få jobber her som det er for oss?

Et alternativ er å bosette seg i en av de skandinaviske "ghettoene", og forsøke å kapitalisere jobbmessig på det.

I en ideell verden flytter en til utlandet med en jobb på innerlomma, og helst i et norsk eller internasjonalt selskap. 

Du skriver at du ikke trenger råd om hvor vanskelig det er å flytte. Greit nok, men da dere var ute et år tidligere: Var dere offisielt registrert i landet og ansatt noe sted, forholdt dere til lokale og nasjonale myndigheter, eller gikk dere på mange måter "under radaren"? Min erfaring, både fra land lengre syd i Europa og i en annen verdensdel, er at det kan være ekstremt slitsomt med alt byråkrati og alle formaliteter en skal forholde seg til – på måter og en logikk som ikke likner noe her hjemme.

 

Du skriver "liten familie", og da er det ikke utenkelig at det er barn med i bildet. Det åpner for et vell av ekstra utfordringer, både praktiske og personlige/familiære....

 

Men alt "negativt" til side: jeg har bodd og jobbet noe utenlands opp gjennom årene og heier på drømmen, men et slikt prosjekt krever svært høy grad av realistisk tenkemønster. 

Jeg fraråder å flytte og satse på å "finne en jobb". Det tærer på relasjonene i "den lille familien".

 

Anonymkode: 1472b...a1c

[AnonymBruker]

Jeg har oppholdt meg i lange perioder i utlandet da jeg har en jobb som kan gjøres via nett. 

Men jeg passer på å holde meg under en del terskelverdier; skatteplikt, folketrygd, forsikringer... Det er mye som blir mer komplekst, mer risiko og dyrere, om man ikke er nok i Norge. 

Anonymkode: a16bd...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette høres ut som en spennende drøm, men dessverre lite realistisk:

En nettbasert jobb på 50% høres suboptimalt ut. Er du fast ansatt noe sted (med 50%)? Hvor sikker er din jobbsituasjon?

Når det gjelder din bedre halvdel: Mekaniker er et ganske vidt begrep. Dersom han ikke innehar en spesialkompetanse som er svært etterspurt, vil en spansk arbeidsgiver mer enn 9 av ti ganger velge en søker som forstår mentalitet og loops and hoops i dette samfunnet, og ikke minst en som snakker språket. Det kan også være snakk om sertifiseringer (igjen avhengig av hva slags mekaniker han er) som han enten mangler eller som ikke er direkte overførbare mellom Norge og det landet du flytter til. Snu det på hodet: hvis en spansk familie flyttet hit, tror du det er like enkelt for dem å få jobber her som det er for oss?

Et alternativ er å bosette seg i en av de skandinaviske "ghettoene", og forsøke å kapitalisere jobbmessig på det.

I en ideell verden flytter en til utlandet med en jobb på innerlomma, og helst i et norsk eller internasjonalt selskap. 

Du skriver at du ikke trenger råd om hvor vanskelig det er å flytte. Greit nok, men da dere var ute et år tidligere: Var dere offisielt registrert i landet og ansatt noe sted, forholdt dere til lokale og nasjonale myndigheter, eller gikk dere på mange måter "under radaren"? Min erfaring, både fra land lengre syd i Europa og i en annen verdensdel, er at det kan være ekstremt slitsomt med alt byråkrati og alle formaliteter en skal forholde seg til – på måter og en logikk som ikke likner noe her hjemme.

 

Du skriver "liten familie", og da er det ikke utenkelig at det er barn med i bildet. Det åpner for et vell av ekstra utfordringer, både praktiske og personlige/familiære....

 

Men alt "negativt" til side: jeg har bodd og jobbet noe utenlands opp gjennom årene og heier på drømmen, men et slikt prosjekt krever svært høy grad av realistisk tenkemønster. 

Jeg fraråder å flytte og satse på å "finne en jobb". Det tærer på relasjonene i "den lille familien".

 

Anonymkode: 1472b...a1c

Jeg er som sagt selvstendig næringsdrivende. Min inntekt er trygg. Min mann har spesialkompetanse, men er usikker på hvor ettertraktet den er i Spania. Hans arbeidsplass er etablert i flere land, deriblant Spania. Så det er mulig å søke jobb/overføring utifra det, men der kommer den lange reiseveien inn. Vi er nødt til å bo nærme en norsk skole, og da blir det flere timer med pendling, noe vi ikke ønsker. 

Jeg er enig i at papirmølla er krevende i Spania, men dette vet vi om. Vi har vært igjennom mye det året vi bodde der, og vi har venner som har flyttet permanent og lært mye gjennom dem. Som sagt er vi klar over prossessen og at den blir annerledes og mer vanskelig om vi flytter permanent. 

Vi har ungdommer som er store pådrivere til å å flytte tilbake, de savner både venner, klima og miljø. Men nei, det var ikke planen - å bare reise å satse på at vi finner ut av dette med jobb. Vi vil finne ut av det på forhånd, om det i det hele tatt er noe som er mulig å få til. 

Ts

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har oppholdt meg i lange perioder i utlandet da jeg har en jobb som kan gjøres via nett. 

Men jeg passer på å holde meg under en del terskelverdier; skatteplikt, folketrygd, forsikringer... Det er mye som blir mer komplekst, mer risiko og dyrere, om man ikke er nok i Norge. 

Anonymkode: a16bd...2a5

Er du bare i utlandet i maks 180 dager per år da eller? Ts

Anonymkode: e57db...0ee

[AnonymBruker]

Skjønner. Den utdypende infoen ga litt mer kjøtt på benet.  Jeg var sløv, og fikk ikke med meg at du var selvstendig næringsdrivende. Men et annet interessant moment i dette er ytelsesevnen din (siden helsemessige forhold gjør at du ikke kan jobbe 100%). Du blir selvsagt nødt til å vurdere hva et frivillig medlemsskap i folketrygden kan bety for deg (og ikke minst barna) hvis dere blir der over tid.

Hvor lenge ser du for deg å bo utenlands da? Permanent? Tanken om å beholde boligen her hjemme (enten den leies ut eller står tom) er i alle fall veldig riktig: Det å ha den retrettmuligheten er veldig trygg og god.

Men: som du sier innledningsvis: det er mannen din som er "problemet" her. Det er nesten ikke mulig å gi konkrete råd uten å vite mer om hans kompetanse samt evne/vilje til å gå helt nye veier – noe som er svært forståelig at du ikke utdyper i det vide og brede her. Men på helt generelt grunnlag: Uten engang (relativt gode) språkkunnskaper stiller han svært svakt på det generelle spanske arbeidsmarkedet er jeg redd.

Fjernjobbing som mekaniker er jo lite aktuelt vil jeg tro. 🙂 Evt andre (ordentlige) jobber du kan utføre fra hvor som helst i verden vokser ikke på trær, og pleier sjelden å bli noen god permanent løsning dessverre. 

 

Anonymkode: 1472b...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er du bare i utlandet i maks 180 dager per år da eller? Ts

Anonymkode: e57db...0ee

Det er ulike terskelverdier, både i Norge og utland. Så du må se på hva som utløser skatt i landet du skal oppholde deg til, og hvilke skatteavtaler som eksisterer. For eksempel kan de være dyrt å beholde bolig i norge om du først flytter ut, da den i seg selv kan utløse dobbel skatteplikt i det man blir hjemmehørende i to land. 

Forsikringen din har også egne regler. Mener jeg måtte være innom Norge minst hver 60.dag for at den skulle gjelde. Men det vil jo variere. 

Folketrygden har vel en grense på 12 måneder, eller mer enn 6 måneder to år på rad. 

Og så finnes det selvfølgelig ordninger som gjør at man er sikret likevel, men de må man holde styr på selv. 

Nå reiser jeg hyppigere, men kortere, så har ikke full oversikt lenger. 

Anonymkode: a16bd...2a5

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner. Den utdypende infoen ga litt mer kjøtt på benet.  Jeg var sløv, og fikk ikke med meg at du var selvstendig næringsdrivende. Men et annet interessant moment i dette er ytelsesevnen din (siden helsemessige forhold gjør at du ikke kan jobbe 100%). Du blir selvsagt nødt til å vurdere hva et frivillig medlemsskap i folketrygden kan bety for deg (og ikke minst barna) hvis dere blir der over tid.

Hvor lenge ser du for deg å bo utenlands da? Permanent? Tanken om å beholde boligen her hjemme (enten den leies ut eller står tom) er i alle fall veldig riktig: Det å ha den retrettmuligheten er veldig trygg og god.

Men: som du sier innledningsvis: det er mannen din som er "problemet" her. Det er nesten ikke mulig å gi konkrete råd uten å vite mer om hans kompetanse samt evne/vilje til å gå helt nye veier – noe som er svært forståelig at du ikke utdyper i det vide og brede her. Men på helt generelt grunnlag: Uten engang (relativt gode) språkkunnskaper stiller han svært svakt på det generelle spanske arbeidsmarkedet er jeg redd.

Fjernjobbing som mekaniker er jo lite aktuelt vil jeg tro. 🙂 Evt andre (ordentlige) jobber du kan utføre fra hvor som helst i verden vokser ikke på trær, og pleier sjelden å bli noen god permanent løsning dessverre. 

 

Anonymkode: 1472b...a1c

De kan ikke få frivillig medlemskap i folketrygden om de ikke er studenter, pensjonister eller jobber for et norsk selskap. Hvem som helst kan ikke bare søke om det. Det er strenge regler, i tillegg til at det er hinsides dyrt.

Det høres nok ut som om den lange reiseveien er det beste alternativet her, eventuelt se om det dukker opp noe annet mens han er i den jobben.

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ulike terskelverdier, både i Norge og utland. Så du må se på hva som utløser skatt i landet du skal oppholde deg til, og hvilke skatteavtaler som eksisterer. For eksempel kan de være dyrt å beholde bolig i norge om du først flytter ut, da den i seg selv kan utløse dobbel skatteplikt i det man blir hjemmehørende i to land. 

Forsikringen din har også egne regler. Mener jeg måtte være innom Norge minst hver 60.dag for at den skulle gjelde. Men det vil jo variere. 

Folketrygden har vel en grense på 12 måneder, eller mer enn 6 måneder to år på rad. 

Og så finnes det selvfølgelig ordninger som gjør at man er sikret likevel, men de må man holde styr på selv. 

Nå reiser jeg hyppigere, men kortere, så har ikke full oversikt lenger. 

Anonymkode: a16bd...2a5

Dette stemmer. Og formuesskatten er ikke en del av de fleste skatteavtaler, så den må uansett betales til Norge om man har høy nok formue. Man må også huske å melde utflytting og sende inn norsk skattemelding i tre år etter utflyttingen hvor man refererer til skatteavtale. Det er en del styr.

Forsikring kan man skaffe seg i landet man flytter til.

Det er ikke mange ordninger for de som faktisk flytter fast til et annet land for å jobbe for firmaer i det landet. Frivillig medlemskap er svært strengt, men man kan jo ordne seg sykeforsikring, for eksempel.

Anonymkode: 6aacb...938

[AnonymBruker]

Vi flyttet til utlandet, men det var hjemlandet til mannen min så er kanskje ikke helt sammenlignbart. Men likevel kan jeg gi noen tips.

Å lære språket er utrolig viktig! Ja alle kan engelsk, men ingen gidder å snakke det mye i lengden, og man blir en evig utlending dersom man ikke lærer seg det 100%. Også mtp jobb MÅ man kunne språket godt, og ikke minst få seg venner.

Vær obs på at kulturen rundt skole og barn er annerledes enn i Norge. F eks at det ikke er vanlig å inkludere alle i bursdag, bursdagsbarnet velger hvem. Det blir for dyrt og for kaos å invitere alle barna, er den gjengse mening.

It takes a village. Helt normalt at andre voksne fremmede snakker til andres barn og gjerne «kjefter», det gjør de gjerne til andre voksne og, hvis de mener de har rett til det. Oppdragelse er mest sannsynlig strengere i utlandet, og disiplinen i skolen likeså, og kravene faglig kan være høyere. Vær foreberedt på at barna kan få seg et lite sjokk.

Her vi bor må vi ha helseforsikring, barna har gratis frem til de er 18.

Mannen min hadde jobb før vi flyttet pluss han er jo statsborger i landet, ellers tror jeg vi hadde fått det veldig vanskelig. Vi har og mye familie og venner her som stod klare til å hjelpe oss når vi kom.

Jeg/vi trives forøvrig veldig godt og jeg er glad vi flyttet men det har vært tøft til tider, ikke minst for barna. Jo eldre de er jo vanskeligere er det. Også trist at vi ikke får se min familie like ofte.

Det jeg setter pris på her er et varmere klima, en mye mer sosial kultur, korte avstander, sykkelveier, mange kafeer og restauranter, billigere og lett å reise på ferie- er bare å sette seg i bilen hvis man vil lenger sør og man er der etter en dag. Mye gøy som skjer og arrangeres, et familievennlig land.

Anonymkode: 1953c...0ea

[AnonymBruker]

On 2/26/2024 at 1:52 PM, AnonymBruker said:

Jeg er som sagt selvstendig næringsdrivende. Min inntekt er trygg. Min mann har spesialkompetanse, men er usikker på hvor ettertraktet den er i Spania. Hans arbeidsplass er etablert i flere land, deriblant Spania. Så det er mulig å søke jobb/overføring utifra det, men der kommer den lange reiseveien inn. Vi er nødt til å bo nærme en norsk skole, og da blir det flere timer med pendling, noe vi ikke ønsker. 

Jeg er enig i at papirmølla er krevende i Spania, men dette vet vi om. Vi har vært igjennom mye det året vi bodde der, og vi har venner som har flyttet permanent og lært mye gjennom dem. Som sagt er vi klar over prossessen og at den blir annerledes og mer vanskelig om vi flytter permanent. 

Vi har ungdommer som er store pådrivere til å å flytte tilbake, de savner både venner, klima og miljø. Men nei, det var ikke planen - å bare reise å satse på at vi finner ut av dette med jobb. Vi vil finne ut av det på forhånd, om det i det hele tatt er noe som er mulig å få til. 

Ts

Anonymkode: e57db...0ee

Hvorfor er dere avhengige av og bo nærme en norsk skole? Kan ikke barna gå på en spansk en?

Anonymkode: f1a18...759

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er dere avhengige av og bo nærme en norsk skole? Kan ikke barna gå på en spansk en?

Anonymkode: f1a18...759

Jeg tenkte det samme, men høres ut som om barna har venner i Spania siden sist de bodde der, så regner med at de vil gå på samme skole?

Anonymkode: 6aacb...938