Sykdom og samvær

[Gjest Gjest]

Når faren/forelderen til barnet som har hovedomsorg avlyser helgesamvær med den andre forelderen (stadfestet i retten), hvilke rettigheter har man da som helgeforeldre? Kan man kreve at samværet blir erstattet? Kan man kreve sykmelding for barnet? Mistenker nemlig at dette ofte brukes som unnskyldning til å ødelegge for samvær.

[Far til 2]

Jeg tror det er viktig å dokumentere hvor ofte dette skjer. Om barnet i hovedsak er syk på samværsdager (sjekk med skolen mht barnets sykedager) er det grunn til å sette spørsmålstegn ved argumentasjonen om sykdom.

Men også hyppigheten av sykdomssituasjonene er viktig. Hvis barnet synes å være mer syk enn normalt er det grunn til å sjekke med helsemyndighetene om hva som kan gjøres mht barnets store antall sykedager.

Som samværsfar ble jeg møtt av tilsvarende og annen vikarierende argumentasjon. Gradvis (over flere år) har jeg imidlertid klart å øke samværet til det normale.

For kort tid siden gikk jeg over fra å være "samværsfar" til "alenefar". Dette stiller nye krav til meg ettersom jeg er av den formening at samværtrenering ikke er basert på kjønn, men på funksjon. Jeg vet jeg må gjøre mitt ytterste for å unngå at barna kommer i en situasjon hvor de får et urimelig savn av den andre forelderen. Ikke minst fordi jeg har sett barnas kjærlighet til begge foreldrene og vet at deres følelser nesten altid er betingelsesløs. Som omsorgsforelder er jeg derfor sterkt medansvarlig for å unngå slike situasjoner i fremtiden, ikke minst fordi jeg vet at et økt konfliktnivå kan medføre at samværsforelder trekker seg bort.

Informasjon fra skole er tilgjengelig for begge foreldrene. Det samme gjelder helseinformasjon som er ? (bør være) tilgjengelig hos fastlegen. basert på dette kan dere raskt få innblikk om situasjonene er oppkonstruert.

[Gjest Gjest]

Problemet er at barnet er så lite at han ikke går på skole eller barnehage enda, men er hjemme hos den ene forelderen. Man har krav på alle helseopplysninger som gjelder barnet, men det er ikke så mye hjelp i. Det værste med situasjonen er at barnet er så lite at det ikke er bra for han å være borte en hel mnd fra helgeforeldre, da samværet utgår pga sykdom. Burde det ikke erstattes en annen gang da, for det beste for barnet? Det jeg lurer på er om man noe slags krav på det. Jeg syns også det er betenkelig at den andre sier fra før samværshelgen at samværet avlyses pga sykdom. Man kan jo ikke vite hvor lenge barnet kommer til å være sykt.. Så en sykmelding fra legen på forhånd hjelper jo lite.

[Gjest Gjest]

Når faren/forelderen til barnet som har hovedomsorg avlyser helgesamvær med den andre forelderen (stadfestet i retten), hvilke rettigheter har man da som helgeforeldre? Kan man kreve at samværet blir erstattet? Kan man kreve sykmelding for barnet? Mistenker nemlig at dette ofte brukes som unnskyldning til å ødelegge for samvær.

←

Still deg opp utenfor huset, se om barnet er ute og leker. Ring på.(ha med blad/bok) si at du vil bare hilse på den syke og gi en gave med godbedringønsker.

er ikke barnet syk, skaff vitner

[Far til 2]

Jeg synes du har rett mht skepsisen din. For vi vet faktisk at denne typen samværstrenering er veldig vanlig "kort tid" (de første årene) etter et evt. brudd.

Når barnet er lite har det behov for mange samvær. Ikke nødvendigvis av så stor varighet, men så ofte som mulig. Gjerne 1-2 ganger pr uke synes jeg (men det er en subjektiv vurdering).

Hvilke symptomer er det som gjør at barnet ikke kan være syk hos den andre forelderen ? Hadde det vært 40 i feber kan jeg forstå det, men ikke til stadighet.

Jeg hadde i første omgang forsøkt å få til en mekling. Om ikke det hjelper ville jeg kontaktet advokat.

[Gjest Gjest]

Ring og snakk med ditt syke barn. Ta kontakt og vis at du bryr deg om ungen. Kan jo faktisk tenke at h*n er sjuk.... og da er det vel ikke nødvendig å sette i gang med krig.

[Gjest Gjesta]

Om barnet er så lite (hvor gammelt? er jo ganske vesentlig) så kan du vel ha samvær med barnet i hjemmet til barnet når det er sykt? Så får den andre forelderen en pause også.

[Gjest Gjest]

Mange tips her, men saken er for komplisert til å løses slik. Barnet er 2 år, og det har vært rettsforhandlinger i 1 år for å få til den eksisterende avtalen, så det er en umulighet å ha samvær med barnet hjemme hos det. Også å ringe han. Barnet bor også 15 mil unna, så å bare dukke opp er ikke akkurat en mulighet.

Advokaten min mener det er lite som kan gjøres. Poenget er ikke å starte krig, men dette blir gjort bevisst, uten noen form for samarbeid. Forelderen til barnet sier fra i god til før samvær at barnet de kommende dagene kommer til å være for sykt til å ha samvær..

Dette går utover barnet, som trenger stabile omgivelser, og det gjør meg rasende at det ikke går an å samarbeide pga egne følelser. Jeg skjønner ikke at lovverket er så lite beskyttende for barna som det er i dag. Det dessuten veldig vondt å ikke få ha kontakt med barnet sitt på en hel mnd., men hovedhensynet handler selvsagt om barnets behov og trygghet.